Old English
[edit]Etymology
[edit]Pronunciation
[edit]Verb
[edit]oferdrīfan
Conjugation
[edit]| infinitive | oferdrīfan | oferdrīfenne |
|---|---|---|
| indicative mood | present tense | past tense |
| first person singular | oferdrīfe | oferdrāf |
| second person singular | oferdrīfst | oferdrife |
| third person singular | oferdrīfþ | oferdrāf |
| plural | oferdrīfaþ | oferdrifon |
| subjunctive | present tense | past tense |
| singular | oferdrīfe | oferdrife |
| plural | oferdrīfen | oferdrifen |
| imperative | ||
| singular | oferdrīf | |
| plural | oferdrīfaþ | |
| participle | present | past |
| oferdrīfende | oferdrifen | |
Descendants
[edit]- Middle English: overdriven
- English: overdrive
