For mannsnavnet, se Alen (navn)

Alen (av norrønt alin og eldre öln, trolig av latin ulna) er et urgammelt lengdemål som har vært brukt over store deler av verden siden antikken og trolig før det, og som også var utbredt i Europa og Skandinavia.

I Norge utgjorde alnen 62,75cm da den gikk ut av bruk, men den har variert i lengde gjennom historien. Dette gjelder også landene imellom, og i de enkelte land har det eksistert en rekke lokale varianter.

Alen har vært brukt som lengdemål i mange land og har hatt mange benevnelser. Måleenheten kan ha oppstått i oldtidens Egypt, men ble trolig sterkt påvirket av de gamle grekerne og romerne. En alen deles gjerne inn i henhold til romersk tradisjon; som fot^(I), tomme^(II), linje^(III) og skruppel^(IV). Romertallene i parentes er således opprinnelsen til apostrofene vi i dag bruker for å indikere fot' og tommer'' internasjonalt.

Den opprinnelige alen var avstanden fra enden av en bøyd albue til tuppen på langfingeren (i Danmark, Norge, Sverige og på Island blant annet), pekefingeren eller lillefingeren. For en voksen mann utgjorde lengden ca. 47cm i norrøn tid, men etter hvert økte den. Alnen har også variert over tid og fra land til land, og sågar fra sted til sted. I Skandinavia har den gjerne stått i et visst forhold til andre kroppsmål, som tommer og fot.

Etter at kristendommen ble innført til Skandinavia og kirkebyggene reiste seg rundt om i distriktene, ble det vanlig å feste det lokale alenmålet på kirkedøren eller i umiddelbar nærhet av denne, slik at alle kunne finne det. Dit kom smedene (i norrøn tid ble alle håndverkere kalt smeder, uansett profesjon) for å justere og kontrollere sitt personlige alenmål, men også kundene for å kontrollere at de ikke var blitt lurt. Den dag i dag finnes det mange spor etter alenstikka i eldre skandinaviske og europeiske kirker.

^A Grønn bakgrunnsfarge angir eksakte verdier. ^B Skrives: 5^I 11^II 7^III 10^IIII uttales: fem fot, elleve tommer, sju linjer og ti skrupler = 181,998 cm (int. tomme). ^C Magnus Lagabøtes landslov definerte en ^Ckort alen og en ^Dlang alen. Avsatte man den korteste^C tommelalen (=18^II) på en stokk (stikke), trengte stikka et håndtak, som naturlig ble en håndsbredd (= 3^II). Den lengste^D, stikke, bla da 21^II (også kalt båtalen). ^ESjællandsk alen blir tatt i bruk. ^FOle Rømers system innført ved lov. ^GI forbindelse med løsrivingen fra Danmark ble Ole Rømers system opprettholdt, men måleenhetene ble revidert i lov av 28. juli 1824. ^HNorge innfører SI-systemet. Loven innfører omregningsregler til det gamle systemet. ^JInternasjonal tomme definert etter SI-systemet. ^L Normalt angitt som desimal inch eller som brøk 1⁄8, 1⁄16, 1⁄32 osv. Her er det 1⁄12 som resten av tabellen.

I all hovedsak kan man hevde at svensk alen utgjorde 0,94607 av dansk-norsk, prøyssisk og rhinsk alen, samt 0,4997 av den gamle franske alen. Den utgjorde 0,593802 m. Det knytter seg imidlertid usikkerhet til lokale variasjoner, spesielt for tiden før oppløsningen av Kalmarunionen i 1523.^[3]

Den eldste alen man kjenner til i Sverige er det såkalte «Rydaholmsalnet» (også kalt Rijholmsalnet), som fantes på den gamle kirkedøren i Rydaholm kirke (Rydaholm er et sokn i tidligere Östbo härad i Jönköpings län). Om denne vet man at alnen var i bruk som mål under byggearbeider i Skåne omkring år 1100. Ifølge kongelige forordninger av 20. januar 1524 og 24. juni 1582 skulle denne alnen gjøres gjeldende for hele Småland. På riksdagen i Norrköping i 1604 beordret kong Karl den IX også at rydaholmsalnet skulle gjøres gjeldende som offisielt lengdemål i hele Sverige, inndelt i 4 kvarter eller 24 verktummar (bekrefet i mandat av 13. januar og 7. mai 1605).

I Sverige var alen offisiell lengdeenhet fram til 31. januar 1855, da den ble avløst av fotsystemet. Før dette ble en svensk alen inndelt i 4 kvarter eller 24 verktummar, men i tiden som fulgte (siden det fortsatt var lov å bruke den i kjøp og salg) ble den inndelt i 2 fot eller 20 decimaltummar. Fotsystemet ble i Sverige avløst av metersystemet i 1889.^{[trenger referanse]}

Islandsk alen var trolig lik den norske (altså tommelalen) til å begynne med, men den ble tidlig endret til ca. 49,143cm. Det skal ha blitt lagt til en tomme, men forskjellen tilsvarer snarere en fingerbredde. Denne ble kalt lovalen på Island. Noe senere fikk den benevnelsen tommelalen (þumalalin) og utgjorde ca. 51,208cm. Dette kan imidlertid vise seg å ha vært en misforståelse, slik at det var den korte alnen som ble hetende tommelalen (på linje med den norske).

Lovalnen ble avløst av stikke omkring år 1200 og var 98,286cm lang (tilsvarende 2 lovalen). På 1500-tallet ble den såkalte hamborgeralen (sannsynligvis den tyske Hamburger elle kurz, altså kort hamburgeralen, eller eventuelt Homberger elle kurtz) gjort gjeldende. Den utgjorde opprinnelig 57,279cm, men ble senere forkortet til 10/11 dansk alen og utgjorde da ca. 57,064cm. Ved forordning av 30. mai 1776 ble imidlertid danske alen (etter forordning av 10. januar 1698) også innført på Island.

I Det gamle testamentet heter det om Noahs ark at den var «tre hundre alen lang, femti alen bred, og tretti alen høy» (1 Mosebok 6:15). Det heter også at paktkisten, hvor ifølge 5 Mosebok 10:1-5 og 1 Kongebok 8:9 De ti bud lå, var «to og en halv alen lang og halvannen alen bred og halvannen alen høy» (2 Mosebok 25:10). Det hebraiske ordet som oversettes til norsk som alen er 'emmah (אמה). Det samme ordet benyttes for underarm (Jesaja 59:16; 63:5 og Salme 91:4). Man brukte følgelig armen som utgangspunkt for dette målet som for europeiske alenmål. En bibelsk alen antas å være ca. 45 centimeter, skjønt israelittene også ser ut til å ha kjent en eldre, lengre alen som kan ha vært på litt over 50 centimenter.^{[trenger referanse]} Når det for eksempel heter at Noahs ark var 300 alen lang, kan det dermed vise til en minimumslengde på 137 meter, og kanskje over 150 meter.^{[trenger referanse]}

Lengdene nedenfor er nødvendigvis ikke nøyaktige. De kan også har variert noe gjennom tiden.

• Britisk storalen (ell): 114,3 cm (ble tidlig erstattet av yard)
• Fransk alen (aune), helst i kraft av pariseralen (Aune de Paris, også kalt fransk dobbeltalen) var 118,2458 cm tidlig på 1600-tallet, men det ble justert opp med 0,5 prosent i 1668 og ble da 118,84 cm (nøyaktig tilsvarende 4 romerske fot). Denne alnen ble også delvis brukt i Tyskland og Sveits under benevnelsen stab. Pariseralnen ble justert til 120 cm (aune usuelle) etter at metersytemet ble innført i Frankrike i 1812 (etter at det ble vedatt i 1793) og brukt fram til 1839. Aune usuelle ble også brukt i deler av Sveits (i perioden 1823-1876) og Italia, begge steder under benevnelsen braccio, «arm»).
• Hollandsk alen (el) er en fellesbetegnelse. Metersystemet ble innført i Nederland i 1820, men hollandske alen var i bruk fram mot 1870-årene.
  • Amsterdamse el: 68,8 cm
  • Delfsche el: 68,2 cm
  • Goesche el: 69 cm
  • Haagse of gewone el: 69,4 (ble nasjonal standard i 1725)
  • Twentse el: 58,7 cm
• Riga alen (livlandsk alen eller latvisk alen): 53,761 cm
• Romersk alen (cubitus): ca. 44,355 cm (lik 11/2 romersk fot (pes) á 29,57 cm)
• Russisk alen (arsjin): ca. 71,12 cm eller 1/3 sasjen
• Tysk alen er en fellesbetegnelse for mange forskjellige alen som har eksistert i Tyskland, herunder også såkalt rhinske alen, som i stor grad kom til å påvirke skandinaviske alen gjennom såkalt rhinsk fot. Rhinsk alen er imidlertid kun en fellesbetegnelse for ulike alen brukt i den tidligere prøyssiske provinsen Rhinland.
  • Bamberger elle: 67 cm
  • Bayer elle: 83,3 cm
  • Brabanter elle: 69,5 cm
  • Braunschweiger elle: 57,07 cm
  • Bremer elle: 54,7 cm
  • Frankfurter elle: 54,73 cm
  • Freiburger elle: 54 cm
  • Hamburger elle, kutz (kort hamburgeralen): 57,314 cm
  • Hamburger elle, lang (langt hamburgeralen): 68,77 cm
  • Homberger elle, kutz (kort holmberger alen): 57,4 cm
  • Lübecker elle (Lybsk alen): 57,46 cm
  • Nürnberger elle: 63,24 cm
  • Oldenburger elle: 58,09 cm
  • Preußer elle (prøyssisk alen): 66,69 cm
  • Württemberger elle: 61,34 cm
• Østerriksk alen (fellesbetegnelse)
  • Wiener tuchelle (wienersk dukalen): 77,6 cm (fra Stefansdomen i Wien)
  • Wiener leinenelle (wienersk snoralen) 89,6 cm (fra Stefansdomen i Wien)

Ordet alen fins i mange språk og kommer av sein indoeuropeisk olinā eller olīnā. Den opprinnelige betydningen har vært 'albue', og via en bibetydning 'underarm' har ordet fått den nåværende betydningen som lengdemål. Ordet oppfattes gjerne som avledet av en verbalrot med betydningen 'bøye', men det er ikke helt sikkert hvordan den ble uttalt. Julius Pokorny antar at rota er el-^[4], som med laryngaler vil si h₁el-. Men Våre arveord antar under tvil h₃el-^[5], som uten laryngaler vil si ol-.

Ordet kom til norrønt via urgermansk og urnordisk. På latin ble alenmålet kalt cubitum (underarm), et uttrykk som blant annet har influert latinskdominerte språk som italiensk (cubito), fransk (coudée) og spansk (codo), men også engelsk (cubit).

• Norske måleenheter
• Gamle romerske lengdemål
• Gamle nordiske lengdemål
• Dansk alen
• Fot
• Rhinsk fot
• Meterkonvensjonen
• Stortingets raskeste vedtak

• Asgaut Steinnes: Mål, vekt og verderekning i Noreg. Stockholm, 1936. Serien Nordisk Kultur nr. 30.
• Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder. Rosenkilde og Bagger, 1956-1978. – Bind 1 spalte 71-75.
• Aschehougs konversasjonsleksikon, 5. utg. Aschehoug, 1968–73. – Bind 1 spalte 264 «Alen» og bind 13 spalte 596 «Norge – Mål og vekt».
• Velle Espeland: Åtte potter rømme, fire merker smør. Om gammalt mål og gammal vekt. I: Språknytt nr. 4 2006.
• Aln. 1876. Nordisk familjebok. 1800-talsutgåvan. 1. A – Barograf, s. 451, 525-527 og 686-688. Svensk

• Norsk Forlishistorisk Forening