VOOZH about

URL: https://no.wikipedia.org/wiki/Finner

⇱ Finner – Wikipedia

Hopp til innhold
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
For flere betydninger, se finne.

Finner er en østersjøfinsk folkegruppe med opphav i Finland. Mer enn 90% av innbyggerne i Finland har finsk som morsmål.[1]

Den svenskspråklige minoriteten i Finland kalles finlandssvensker.

Folkenavnet «finner», som brukes på germanske språk, antas å komme av proto-germansk *fanþian-, «vandrere» eller «jegere».[2] Historisk har begrepet «finner» også vært brukt om samer. Det er derfor ikke sikkert hvem fenni og phinnoi som den romerske historikeren Tacitus nevner i Germania 100 år e.Kr., eller phinnoi, som geografen Ptolemaios nevner i Geographia 150 år e.Kr., egentlig viser til.[2][3]

Finnenes egennavn er suomalaiset, dannet av landskapsnavnet Suomi. Det siste leddet, avledet av finsk -lainen, uttrykker en tilhørighet.[4]

På norsk har «finne» tradisjonelt blitt brukt om enhver fra Finland.[4][5] Finlandssvenskene foretrekker å bruke «finner» utelukkende om de finsktalende, og «finlendinger» om alle fra Finland.[6][7][8]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ↑ (no) «Finland» i Store norske leksikon
  2. 1 2 Carpelan, Christian. «finnar». Uppslagsverket Finland (på svensk). Svenska folkskolans vänner. Besøkt 28. juli 2021.
  3. ↑ Whitaker, Ian (1980). «Tacitus' Fenni and Ptolemy's Phinnoi». The Classical Journal (på engelsk). 75 (3): 215–224. ISSN0009-8353.
  4. 1 2 Farbregd, Turid og Seppinen, Hannele (red.) (2000). Finsk-norsk ordbok: Suomi-norja sanakirja. Oslo: Unipub forlag. s.271. ISBN82-7477-026-9.
  5. ↑ (no)finne i Det Norske Akademis ordbok
  6. ↑ «Aktuelt ord: Finland». Språkrådet. 8. september 2016. Besøkt 17. februar 2021.
  7. ↑ Vinje, Finn-Erik (1979). Moderne norsk. Råd og regler for praktisk språkbruk (3 utg.). Oslo: Universitetsforlaget. s.94. ISBN82-00-01946-2.
  8. ↑ «finländare». Uppslagsverket Finland (på svensk). Svenska folkskolans vänner. Besøkt 28. juli 2021.
Kategori:
Skjulte kategorier: