Finnskogen (offisiell skrivemåte), eller Finnskogene (finsk: Suomalaismetsät), er et stort sammenhengende skogområde som strekker seg langs begge sider av riksgrensen mellom Solør i Norge og Värmland i Sverige, der Trysil Finnskog danner nordgrensen. Lokalt uttales navnet fiɳɳ`skoga hvilket er en stivna dativform av navnet. Eidskog Finnskog, Vinger Finnskog, Brandval Finnskog, Grue Finnskog, Hof Finnskog, Åsnes Finnskog og Våler Finnskog finnes brukt om deler av området i henhold til tidligere kommunegrenser. Området er spredt befolket. Svullrya i Grue kommune danner et slags uoffisielt senter for den norske delen av Finnskogen.
Utstrekning
[rediger | rediger kilde]Området ligger i kommunene Eidskog, Kongsvinger, Grue, Åsnes, Våler, Elverum og Trysil i Innlandet i Norge og i Torsby kommun i Värmland i Sverige. Det kan grovt sett avgrenses av bebyggelsene ved Glåma i vest, Klara i øst, Eidskog (Skotterud og Magnor) i sør og Trysilvegen (Rv 25) i nord.
Vegetasjonsmessig er Finnskogen preget av skrinn morenejord med furu og lyngmoer. Jordbruket er preget av små gårdsbruk med dyrehold og lite kornproduksjon.
Historie
[rediger | rediger kilde]Områdene har navn etter de finske innvandrerne, såkalte skogfinner, som reiste fra Finland til Sverige på 1570-tallet og ebbet ut i 1630-årene. Erik Pontoppidan skrev i 1752 at de første finnene kom til Norge allerede i 1624, men det er neppe riktig. Først fra 1640-tallet foreligger det skriftlige opplysninger om finsk bosetning på Finnskogene.[1] Kjerneområdet for den norske «finnekulturen» ligger i Grue og Åsnes. Innvandringen kom i overveiende grad fra området Savolax i Finland. Det finnes også tilsvarende «finnskoger» eller «finnemarker» andre steder på Østlandet, både mellom Hedmark og Akershus og mellom Akershus, Oppland, Oslo og Buskerud (se Finnemarka der). Også i Sverige finnes det slike isolerte «finnskoger», blant annet Orsa Finnmark i Dalarna og i Tiveden i Västra Götalands län.
Skogfinner er i dag anerkjent som en av de fem nasjonale minoriteter i Norge. Den årlige festivalen Finnskogdagene feirer proklameringen av Republikken Finnskogen.
Konflikt mellom utbyggingsplaner og verneinteresser
[rediger | rediger kilde]Utover på 2000-tallet har det vært økende bekymring for at viktige naturområder på Finnskogen skal gå tapt på grunn av regulering til ulike formål. Blant annet ble det på begynnelsen av 2020-tallet lansert planer om å bygge vindturbiner over et stort område av Finnskogen.[2] Motstandere av planene påpekte at et slikt tiltak ville gå utover den uberørte naturen både rundt selve turbinene, og i nærområdet rundt.[3][4][5]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ Tuula Eskeland: Om navngivningen i Savolaks og i de norske finnskogene, 8. juni 2005
- ↑ Negård, Britt-Ellen (12. november 2025). «Nye vindkraftplaner på Finnskogen». Glåmdalen (på norsk). Besøkt 14. januar 2026. «Elvia og Hafslund vurdere å bygge vindkraftverk i Åsnes som kan gi kommunen 33 millioner i årlige inntekter. | Eidsiva og Hafslund har fremmet forslag for Åsnes kommune om å utrede vindkraft på Husuberget. | Så sent som mandag sa formannskapet i Åsnes ja til at Statkraft Energi AS kan starte planarbeidet med Sjølisætra vindkraft. Det gjelder både en konsekvensutredning, og områdeutredning. | Samme dag fikk Åsnes kommune oversendt et planinitiativ for Husuberget vindkraftverk.»
- ↑ Sveheim, Bjørn (1. september 2025). «Debattinnlegg: Finnskogen er under press». Glåmdalen (på norsk). Besøkt 14. januar 2026. «I Glåmdalen den 25.8. kan en lese at: «Gigantprosjekt kan gi inntekter på 15 millioner kroner». Det er Våler kommune som fristes med dette beløpet om det bygges vindkraftanlegg i kommunen. Selvfølgelig er det gode penger å spe på i et slunket budsjett. Men det ser heldigvis ut som om selskapet Vindr møter motstand, ikke bare blant befolkningen, men også blant skogeiere som evner å tenke på sine etterkommere og ikke bare på egen vinning. | Man jobber nå for å få Finnskogen inn på Unescos verdensarvliste. Det vil ha enormt å si for turisttilstrømningen. Men skal Finnskogen «teppebombes» med vindturbiner vil det miste sin særegenhet. Da har det liten hensikt å sende søknadspapirene.»
- ↑ Årnes, Svein Arne Solvang, pensjonist og bruker av skogen (7. desember 2025). «Debattinnlegg: Ta vare på Finnskogen!». Glåmdalen (på norsk). Besøkt 14. januar 2026. «La oss ta vare på Finnskogen og tilby den til neste generasjoner som vil kunne ha et sted å finne ro. | Dette kan tas vare på og bli mer verdt i ettertid, og kan ikke måles i kilowatt – men i mennesker som finner ro i vakker skog og stillheten som rekreasjon for en stresset hverdag.»
- ↑ Åsnes, Marita K. Sollien, Leder i Åsnes Venstre (25. november 2025). «Debattinnlegg: Må virkelig Finnskogen ofres?». Glåmdalen (på norsk). Besøkt 14. januar 2026. «Nok en gang ligger planene på bordet: vindkraft på Finnskogen. Det er nesten vanskelig å ta inn over seg at vi igjen diskuterer om et av våre mest verdifulle naturområder skal bygges ned – igjen med vindturbiner.»
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Turforslag til Finnskogen på DNT og NRKs nettsted ut.no Arkivert 27. november 2020 hos Wayback Machine.
- Visit Finnskogene
- Finnskogen Turistforening Arkivert 12. mai 2012 hos Wayback Machine.
- Norsk Skogfinsk Museum
- FINNSAM – Finnbygder i samverkan
- Trysilfinnskog Arkivert 12. mai 2021 hos Wayback Machine.