Forretningsministerium, eller overgangsregjering, brukes som betegnelse på den funksjon en parlamentarisk regjering (eller tilsv. utøvende myndighet) utøver i perioden fra den har søkt avskjed til ny ledelse er utnevnt. En slik overgangsperiode vil være midlertidig fra noen dager til noen måneder med et mål om å få på plass en ny varig løsning så raskt som mulig. Christian Schweigaards ministerium i 1884 er et eksempel fra norsk politisk historie.

Et forretningsministerium arbeider med redusert autoritet og vil normalt ikke gjennomføre handlinger eller fatte vedtak som er omstridt politisk. Oppdraget er primært å ta seg av løpende forretninger.^[1]