Hjernebarken, cerebral cortex, cortex cerebri eller bare korteks er det ytre laget av storehjernen, en del av hjernen som finnes hos alle virveldyr (som mennesket).

Den består av grå substans, en substans som i en levende hjerne snarere er rosa – ordet "grå substans" kommer av at fargen på ikke-levende hjernebark har en grå farge. Grå substans består av nevronale cellekropper og deres umyeliniserte fibre. Laget på innsiden av grå substans er hvit substans, som i hovedsak består av gliaceller og myeliniserte nervefibre som forbinder forskjellige regioner av sentralnervesystemet med hverandre. Hvitfargen kommer av et stort innhold av myelin. I den hvite substansen finnes også bunter av nervecellekropper som kalles ganglier. Hjernebarken hos mennesket er rundt 2–5 millimeter tykk og furet. Kvinner har i gjennomsnitt 19 milliarder og menn har i gjennomsnitt 23 milliarder ^[1][2][3] nevroner i hjernebarken.

Hos «høyerestående» dyr (spesielt pattedyr) er overflaten på hjernebarken sterkt foldet, noe som er karakteristisk for dyr med mer avanserte hjerner. Foldingen gir en stor overflate med plass for flere nerveceller på et mindre volum som gjør hjernen kompakt nok til å passe i skallen. De dype furene kalles (sulci) og forhøyningene mellom furene kalles hjernevindinger (gyri). Hjernebarken deles inn i fire hjernelapper, frontal lappen, temporal lappen, parietallappen og occipital lappen. Og den er involvert i mange komplekse hjernefunksjoner, som hukommelse, oppmerksomhet, sensoriske prosesser, tenkning, språk og bevissthet.