VOOZH about

URL: https://no.wikipedia.org/wiki/LD50

⇱ LD50 – Wikipedia

Hopp til innhold
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

LD50 er en standard toksikologisk indikator for akutt forgiftning. Testen ble funnet opp av J. W. Trevan i 1927 og den angir hvor stor en dose må være for at 50 prosent av testsubjektene i en populasjon skal dø. Forkortelsen LD stammer fra den engelske termen lethal dose, som betyr dødelig dose.

Dyreforsøk

[rediger | rediger kilde]

LD50 brukes som indikator på hvor potent en gift er i forhold til en organisme, og betegnelsen refererer til nødvendig dose for at 50 prosent av individene i en populasjon dør av forgiftningen. Dess lavere LD50, jo mer dødelig er giften. Hvor giftig en substans er for en organisme varierer imidlertid, så LD50 refereres alltid i forhold til art (LD50, mus). Giftigheten angis i vanligvis som mg/kg, av og til også som µg/kg. Giften til verdens giftigste slange, innlandstaipan (Oxyuranus microlepidotus), angis for eksempel som LD50 = 0,025 mg/kg for mus.

Menneskelig sammenheng

[rediger | rediger kilde]

LD50 brukes også i menneskelig sammenheng, for eksempel i sammenheng med medisinske medikamenter. For medikamenter i vanlig bruk hos mennesker er det i Felleskatalogen oppgitt LD50 for den aktuelle substansen. For barn oppgis ofte dosen i antall milligram substans per kilo kroppsvekt (mg/kg).

Siden det kan kreves forskjellig medikamentmengde for å være dødelig, avhengig av hvilken måte medikamentet er gitt på, kan det oppgis LD50 ved: Siden det kan kreves forskjellig medikamentmengde for å være giftig avhengig av hvilken måte medikamentet er gitt på, kan det oppgis TD50 ved:

  • svelging, (p.o. / per os),
  • plassert i endetarmen (rektalt)
  • satt i hud, (i.c. / intra cutant / inne i huden),
  • satt i underhudsfettvev, (s.c. / sub cutant / under huden),
  • satt i muskelvev, (i.m. / intramuskulært),
  • satt i bukhinnen, (i.p. / intra peritoneal / inne i bukhinnen)
  • satt i blodet i vene, ( i.v. / intravenøst),
  • tilført utenpå hud, (c / cutant)

For en del medikamenter er det liten forskjell mellom LD50 og medikamentmengde som er nødvendig for å få ønsket effekt. Dette gjelder en del cellegifter for kreftbehandling der det gis mest mulig medikament for å drepe kreftceller og opp mot en dose som nesten er tilstrekkelig for å ta livet av pasienten. Det kan også gis medikamentmengder som er dødelige, men som nøytraliseres av et annet medikament (motgift) før døden inntrer.

Utvikling av alternative metoder og utfasing av den klassiske LD50-metoden

[rediger | rediger kilde]

Opprinnelig kunne en LD50-test kreve opp mot 100 forsøksdyr for å få den ønskede statistiske presisjonen.[1] Da metoden ble nedfelt som internasjonal standard av OECD i 1981 forelå det allerede dyrevernmessige ønsker om å redusere bruken av forsøksdyr, og OECDs retningslinje 401 krevde derfor ned mot 30 dyr (tre doser á fem dyr per dose per kjønn). Videre innførte retningslinjen en anbefaling om å stanse forsøk ved 5000 mg / kg kroppsvekt fremfor å fortsette å øke dosen til ekstremt høye verdier.[2] En revidert utgave i 1987 fjernet kravet om at tester måtte gjøres på begge kjønn og kravet på antall dyr ble redusert fra 30 til 20, samtidig som maksdosen ble anbefalt redusert fra 5000 mg/kg til 2000 mg/kg. De neste 15 årene var OECD-retningslinje 401 standardmetoden for å teste akutt giftighet.[1]

I 1984 foreslo British Toxicology Society en alternativ tilnærming som baserte seg på observasjon av klare tegn på forgiftning fremfor død. Når én av testdosene fremkalte klare tegn på forgiftning kunne testen avsluttes uten å fortsette til høyere doser som ville fremkalt død.[3] Metoden ble kjent som fixed dose procedure (FDP) og flere år med testing i Storbritannia og internasjonalt viste at den produserte reproduserbare estimater på LD50, brukte færre forsøksdyr og forårsaket mindre lidelse enn tradisjonelle metoder.[3] I 1992 ble den nedfelt som OECD-retningslinje 420, men som et alternativ til retningslinje 401, ikke en erstatning.[1]

I 1996 og 1998 ble to andre alternative metoder nedfelt som hhv. OECD-retningslinje 423 og 425. Disse fokuserte ikke på å unngå død, men på å redusere antall dyr ytterligere. Retningslinje 425 baserer seg på en såkalt «opp-og-ned-prosedyre» (up-and-down procedure, UDP) som først ble foreslått i 1985, og som krever maks fem forsøksdyr for en fullstendig test.[4]

Ingen av de tre alternative metodene 420, 423 og 425 slo umiddelbart an. Én grunn var at laboratoriene manglet erfaring med de nye testene, som både var mer kompliserte å utføre enn 401 og kunne ta lenger tid. Viktigere var det nok at flere reguleringsmyndigheter, blant annet i USA, stilte krav som testene ikke kunne innfri.[1] I 2001 publiserte derfor OECD reviderte utgaver av alle de tre metodene som gjorde at de ble akseptert av reguleringsmyndigheter over hele verden samtidig som de opprettholdt de viktigste dyrevernmessige fremskrittene.[1] Ved utgangen av 2002 vedtok OECD å trekke tilbake retningslinje 401 helt, og OECDs medlemsland ble enige om å stanse all bruk av slike konvensjonelle LD50-tester innen utgangen av 2003.

LD50-verdienes betydning

[rediger | rediger kilde]
Tabell over hva LD50 verdiene egentlig betyr etter Hodge og Sterner skalaen[5]
Routes of Administration
Oral LD50 Innhalering LC50 Dermal LD50
Giftighetsrate Vanlig brukt uttrykk (Enkelt dose til rotter) mg/kg kroppsvekt (rotter eksponert i 4 timer) ppm (én enkelt påføring av huden til kaniner) mg/kg kroppsvekt Sannsynlig dødelig dose for menneske
1Ekstremt giftig1 eller mindre10 eller mindre5 eller mindre1 korn (en smak, en dråpe)
2Veldig giftig1–5010–1005-434 ml (1 tsk)
3Moderat giftig50–500100–100044–34030 ml
4Litt giftig500–50001000–10000350–2810600 ml
5Praktisk talt ikke giftig5000–1500010000–1000002820–225901 liter
6Relativt harmløst15000 eller mere10000022600 eller mere1 liter eller mere

Tabell og logaritmisk skala av stoffer og lignende og deres LD50

[rediger | rediger kilde]

Her følger en tabell over en del LD50-verdier. Når en skal vurdere hvor farlig et stoff er, så gir LD50 ofte en god pekepinne på svaret. Men det er også lurt å undersøke en del ekstra. Ett eksempel er lykopsamin, der de delvise nedbrytningsproduktene akkumuleres opp i levren. En annen ting å merke seg, er at desto lavere LD50-verdien er, desto giftigere er stoffet.

Tabell over noen stoffer og dems LD50 i mg/kg kroppsvekt målt på rotter, hvis ikke noe annet er oppgitt
Navn LD50 Kommentar
Vann90000 90000 p.o.[6]
Bergapten30000 30000 p.o.[7]En av furankumarinene, som kan gi brannsår i kombinasjon med UV-lys, en finner dette bl.a. i skallet på lime og bergamott.
Glukose25800 25800 p.o.[8]Kjent som druesukker
Natriumglutamat15800 15800 p.o.[9]Aromaforsterker som også kjent som E-nummer 621 og MSG.
Askorbinsyre11900 11900 p.o.[10]Askorbinsyre går i dagligdags tale under navnet C-vitamin
Isopropylaminsalt av glyfosat10537 10537 p.o.[11]Det som er i herbicidet Roundup en får kjøpt uten plantevernsertifikat.
Aspartam10000 over 10000 p.o.[12]Et mye brukt søtningsmiddel
Etanol7060 7060 p.o.[13]En alkohol som oksideres til acetylaldehyd og eddik i kroppen. Men merk at det er mennesker, som har dødd av så lite som 1 400 mg/kg kroppsvekt.[14]
α-tokoferol7000 mere enn 7000[15]Tokoferol går i daglidags tale under navnet vitamin E
Aklonifen6500 mere enn 6500p.o.[16]Det er 600 g aklonifen / l i plantevernmidlet Fenix. Maksdosen er på 105 g aklonifen / daa / år.[17]
Metanol5628 5628 p.o.[18]En alkohol som oksideres til formalin og maursyre i kroppen. Men merk at det er mennesker, som har dødd av så lite som 143 mg/kg kroppsvekt.[19]
Limonen5300 5300 p.o.[20]Et av aromastoffene i appelsin, den eteriske oljen appelsinolje består mye av limonen
Aminopyralid5000 over 5000 p.o.[21]Det er 10 g aminopyralid / l i plantevernmidlet Mustang Forte, som er et ugrasmiddel. Aminopyralid brukes brukes i doser opp til 1,0 g/daa.[22]
Azadiraktin5000 over 5000 p.o.[23]Det er 9,8 g azadiraktin / l i plantevernmidlet NeemAzal – T/S, som er et insektmiddel. Azadiraktin brukes brukes i doser opp til 2,94 g/daa.[22]
Taurin5000 over 5000 p.o.[24]
Glyfosat4873 4873 p.o.[25]
Natriumbenzoat4070 4070 p.o.[26]
Sitronsyre4000 3000–5000 p.o.[27]
Eddik3310 3310 p.o.[28]
Mentol3040 2800–3180 p.o.[29]Et av hovedaromastoffene i bl.a. peppermynte og peppermynteolje
Natriumklorid3000 3000 p.o.[30]Kjent som koksalt
Kanelaldehyd2220 2220 p.o.[31]Dette er hovedaromastoffet i kanel
Heliotridin1500 1500 i.p.[32]Dette er et av necinene som bygger opp mange pyrrolizidinalkaloider.
Lykopsamin1500 1500 p.o.[33]Dette er et av pyrrolizidinalkaloidene i bl.a. agurkurt og 63 andre arter, underarter, vareiteer og hybrider[34].
Lupanin1440 1440 p.o.[35]Dette er et av mange forskjellige kinolizidinalkaloidene i bl.a. i en rekke lupinarter, LD50 verdier av samme stoffet er hos mus 410 mg/kg kroppsvekt p.o., hos marssvin er verdien så lav som 22 mg/kg kroppsvekt i.p.. Det er også gjort en studie der larvene til mørk jordhumle (Bombus terrestris) fikk pollen med lupanin på. Desto mere lupanin i pollenet, desto mere misformet ble brystet hos dronene av humelene.[36]
Estragol1230 1230 p.o.[37]En av monoterpenene som er aroma i bl.a. estragon, fennikel, basilikum og flere. Har vist seg å være kreftfremkallende i store doser.[38]
Karate 5CS1120 1120 p.o.[39]Inneholder 5% (50 g virkestoff og 950 g fyllstoff) λ-cyhalotrin,[40] som har en LD50 på 56 mg/kg p.o.[41]. Dette midlet er i avgiftsklasse 3.[40]
Metylsalisylat887 887 p.o.[42]Blir også kalt vintergrønnolje, og den finnes bl.a hos artene i mjødurtslekta. Metylsalisylat spaltes til metanol og salisylsyre i magen.
Tetrahydrocannabinol (THC)666.0 666 p.o. [43]Et av de rusgivende stoffene i hamp (Cannabis sp.)
Ditianon638.0 638 p.o. [44]Virkestoffet i plantevernmidlene Delan pro og Delan WG, som brukes mot sopp bl.a. (skurv).[45] Stoffet er miljøskadelig, allergifremkallende og kan fremkalle kreft.
Toluen636 636 p.o.[46]Et av de viktigste løsemiddlene i Lynol.
Piperin514 514 p.o.[47]Dette er alkaloidet, som gir den sterke smaken i svart– og hvit pepper.
Propofol500 500 p.o.[48]Et stoff som er mye brukt innen anestesien og indusering av kunstig koma.
Angelicin322 322 p.o.[49]Et stoff det litt av i noen arter i skjermplantefamilien, deriblant i kvannslekta, pastinakk og bjørnekjeksslekta.[50]
α-tujon500 500 p.o.[51]Et stoff det er ganske mye av i tuja, og en del av i reinfann og malurt. Det er også litt i noen krydder som kryddersalvie.
Acetamiprid450 450 i.s. [52]Dette er en av neonikotinoidene, og er 200 g/kg i formuleringen av Mospilan SG, og det brukes opp til 5 g acetamiprid / daa.[22]
β-tujon442 422 s.c. mus[53]
2,4-D375 375 p.o.[54]Dette er brukt som ugrasmiddel, og det er i Norge 2 lovlige produkter som inneholder dette. Disse er Mustang Forte (180 g/l),[22] og Duplosan D (600 g/l med en maksdose i bruk på 75 g/daa).[55] 2,4-D var også med i «Regnbuemidlene» brukt under diverse vepnede konflikter, deriblant Agent orange, men også Agent white og Agent purple. Der Agent orange også inneholdt 2,4,5-T, som ligner en del, men hadde dioksinet 2,4,7,8-TCDD som biprodukt under produksjonen.
Lidocain335 335 s.c.[56]
Nikotin295 295 p.o. mus[57]Dette stoffet var tidligere godkjent som insekticid, men det ble forbudt å omsette dette middelet etter 1983 på grunn av sin giftighet[58]. Ellers så er den dødelige dosen for mennesker oppgitt til 30–60 mg .
Pyreterin 1260 260 p.o.[59]Dette stoffet er utvunnet fra noen plantearter, som tidligere var i krysantemumslekta (Chrysanthemum cinerariaefolium) men er nå i reinfannslekta. Middlet er lovlig insekticid i konvensjonell– som økologisk landbruk mot insekter[60]. Midlet kan fremkalle allergier.
Dikumarol250 250 p.o.[61]Dette stoffet blir dannet ved gjæring av kumarinholdige planter. Det er da særlig feilgjæring med mugg, som er den store faren her.[62] Dikumarol er en K-vitamin-antagonist.[62]
Ammoniumbikarbonat245 245 i.v. mus[63]Kjent som hjortetakksalt
Senkirkin220 220 i.p.[64]Dette stoffet er et pyrrolizidinalkaloid å finne i bl.a. hestehov, landøyda og en del flere arter.
Pyreterin 2200 200 p.o.[65]Dette stoffet er utvunnet fra noen plantearter, som tidligere var i krysantemumslekta (Chrysanthemum cinerariaefolium), men er nå i reinfannslekta. Middlet er lovlig insekticid i konvensjonelt– som økologisk landbruk mot insekter[60]. Midlet kan fremkalle allergier.
Kumarin193 193 p.o.[66]Et av aromastoffene i kassiakanel (den kanelen mest i salg i Norge) sammen med kanelaldehyd. Men stoffet er også aromastoff og kjemisk plantevernmiddel i myske, steinkløverslekta, gulaks, marigras og huldregras. I vodkaen Zubrówka Bison er det brukt marigras som krydder, og dermed kumarin[67]. Mattilsynet har også advart mot for høyt inntak av daglig kumarin, da dette er leverskadelig[68].
Protoanemonin190 190 i.p. mus[69]Dette er stoffet ranunculin spaltes til. Ranunculin er i veldig mange arter i soleiefamilien, og det er oftest dette som står for forgiftninger, og det kan danne sår ved at det binder seg til SH-grupper i proteiner og DNA.[70]
Vulpinsyre178 178 i.v. mus[71]Dette er giftstoffet og et av fargestoffene i den sjeldne laven ulvelav (Letharia vulpina).
Symfytin130 130 i.p.[72]Dette er ett av pyrrolizidinalakloidene i mange arter i valurtslekta og i engforglemmegei.[73]
Ibotensyre129 129 i.p.[74]Det ene av giftstoffene en finner i rød–, brun– og panterfluesopp.
Helenanin125 125 p.o.[75]Dette er basis for mange av estrene i solblom og noen andre arter i korgplantefamilien, og er med på å gi den sin giftighet.[76]
Metasystox120 120 p.o.[77]Dette var et plantevernmiddel, som nå er forbudt pga. sin giftighet. Dette midlet inneholder 25% demeton-S-metyl.
Lasiocarpin110 110 p.o.[78]Dette er et av mange pyrrolizidinalkaloider som en finner i flere arter i heliotropslekta, minst én art i piggfrøslekta og minst to i valurtslekta.
Glyserolnitrat (nitroglyserin)105 105 p.o.[79]Dette er et sprengstoff og virkestoffet i dynamitt. Det er også medisin mot Angina pectoris.
Lupulon100 100 p.o.[80]Dette er et av aromastoffene i humle, og er med på å gi den bitre smaken i øl. Her virker det som om rotter er spesielt følsomme, særlig når lupulon er inntatt igjennom munnen. Men helt ufarlig er nok heller ikke stoffet for mennesker.
Koniin100 100 p.o. mus[81]Dette er giftsoffet en finner i giftkjeks.
Orellanin90 90 p.o. mus[82]Dette er giftsoffet en finner i spiss– og butt giftslørsopp.
DiklorDifenylTrikloretan (DDT)87 87 p.o.[83]Dette er kjent som plantevernmidlet DDT
Senecionin85 85 p.o.[84]Dette er giftsoffet en finner i mange arter i gruppen (tribus) Senecioneae, som er en undergruppe av kurvplantefamilien. Landøyda er vel den mest kjente, men også planter som legepestrot og ganske mange andre inneholder senecionin også.
Kloropyrifos82 82 p.o.[85]Dette er et plantevernmiddel brukt i bl.a. USA, men forbudt i Norge.
Polyporinsyre80 80 i.p. mus[86]Dette er en organisk giftig syre en finner i bl.a. kanelkjuke.
Ergotamin80 80 i.v.[87]Et av alkaloidene i soppen meldrøye, og er med på å danne ergotisme
Usninsyre75 75 s.c. mus[88]Dette er en giftig organisk syre, som en finner i enkelte typer lav
λ-cyhalotrin56 56 p.o.[89]Dette er virkestoffet i insekticid Karate 5 CS, som inneholder 5% λ-cyhalotrin, og er i avgiftsklasse 3.[40]
Tyrihjelm
storhjelm
prakthjelm		50 50 p.o. menneskeNoen av Norges giftigste planter, "LD50" her er regnet ut av 3–5 g rot regnes som dødelig[90], da har jeg satt 5 g for en på 100 kg og 2,5 g rundet av til 3 g for en på 50 kg.
Cannabidiol50 i.v. mus[91]Et av alle stoffene i hamp (Cannabis sativa)
MDMA49 49 i.p.[92]Kjemisk navn er 3,4-metylenedioksimetamfetamin, og det er brukt som et festdop
Cicutoksin48.3 48,3 i.p. mus[93]dette er giftstoffet i selsnepe. Det er ca. 0,2% cicutoksin i fersk rot, og opp til 3,5% i tørket rot av selsnepe[94].
Muskimol45 45 p.o.[95]Det ene av giftstoffene en finner i rød–, brun– og panterfluesopp
Filikinsyre40 40 lavest dødelig dose frosk[96]Det ene av giftstoffene en finner i bregnen ormetelg
Demeton-S-metyl30 30 p.o.[97]
(110 mg/kg p.o. hos marssvin)		Virkestoffet i det tidligere insekticidet Meta-Systox, som inneholt 25% demeton-S-metyl.[98] Når det ble brukt på siste halvdel av 1990-tallet, så ble denne væsken blandet ut med 1000 deler vann,[99] altså den ferdige konsentrasjonen var 0,0025% demeton-S-metyl Meta-Systox har gått ut av handelen på grunn av sin giftighet.
Tussilagon28.9 28,9 i.v. mus[100]Stoffet som virker mot hoste i hestehov
Digoksin28.27 28,27 p.o. rotte[101]Ett av giftstoffene i revebjelle, og doser så lave som 0,2 mg/kg i.v. har vært dødelig for spedbarn.
Lycopodin27.58 27,58 i.v. mus[102]Et av giftstoffene i kråkefotplanter (Lycopodium)
Albaspidin27.7 27,7 i.v. mus[103]Det andre av giftstoffene en finner i bregnen ormtelg
Hydrogenfluorid25 25 i.p. [104]Også kalt flussyre
Riidelliin25 25 p.o.[105]Dette er et pyrrolizidinalkaloid som en finnner i flere arter i svineblomslekta, men også noen få andre.[106]
Heroin22.5 22,5 i.v. [107]
Okratoksin A20 20 p.o.[108]Et mykotoksin man finner bl.a. i okerstrålemugg (Aspergillus ochraceus)
Fentanyl18 18 p.o. [109]Mye brukt innen anestesi, en veldig sterk syntetisk opiat.
LysergSyreDietylamid16 16 i.v.[110]Er også kjent som LSD
Huperzin A15 15,0 p.o. mus[111]Et av giftstoffene i lusegress (Huperzia). Stoffet er også kalt selagin.
Cytisin8.75 8,75 s.c.[112]Et av giftstoffene i bl.a. gullregnslekta (Laburnum). Men stoffet finnes også i mindre menger i andre slekter og familier også.[113]
Oppmalte frø av Abrus precatorius5 5 p.o. menneske[114]Verdens giftigste plante, som er i erteblomstfamilien. Dosen er et estimat, det står 0,5 g oppmalte frø er dødelig for en voksen
Muskarin5 5 i.p. mus [115]Et stoff en finner i gifttraktsopp[116], lumsk traktsopp[116], vårtrevlesopp[116] og andre arter i trevlesoppslekta[116], men det er også funnet spor i rød fluesopp (0,0002% av frisk vekt)[117].
aflatoksin B14.5 4,8 p.o.[118]Et stoff som er i lumsk strålemugg (Aspergillus flavus) og Aspergillus parasiticus
Paration2 2 p.o.[119]Virkestoffet i noen insekticider, ble bl.a. solgt under Bladan (350 g/l),[120] Parathion 35 (350 g/l)[120] og Folidol - olje (97 g/l også blandet med olje).[120]
Warfarin1.6 1,6 p.o.[121]Er eller var virkestoffet i enkelte typer rottegift, [122] og er også virkestoffet i noen typer blodfortynnende medisiner f.eks. Marevan (2,5 mg/tablett).[123]
Kolchicin1.4 1,4 i.p.[124]Ene av alkaloidene i tidløs, det er verdt å merke seg at mennesker har dødd av så lite som 0,29 mg/kg kolchikin i.v.
Aldikarb0.65 0,65 p.o.[125]Ble tidligere brukt som insektmiddel, og er et av de få midlene som er relativt effektiv mot rundormer. Midlet har vært mye brukt mot potetål (potetcystenematode) i enkelte land.
Sarin0.550 0,55 p.o.[126]Kjemisk stridsmiddel i gruppen nervegass
Silmurin0.43 0,43 p.o.[127]Også kjent som skillrosin og er en av giftstoffene i russeblåstjerne, strandløk og andre arter nært beslektet med Scilla. Det er et hjerteglykosid noe ala det i revebjelle.
Soman0.4 0,4 p.o.[128]Er en av de første formene av nervegass som ble produsert i Hitlertyskland like føre den andre verdenskrig.
Tetrodotoksin (TTX)0.334 0,334 p.o. og 0,008 i.p. mus[129]Tetrodotoksin er giftstoffet i kulefisker og blåringede blekkspruter.
Aconitin0.25 0,25 i.p.[130]ene av giftstoffene en finner plantene storhjelm og prakthjelm. Dette er det nest giftigste alkaloidet, som er funnet. Etter flere bøker, så er 3–6 mg dødelig for en voksen person[90][131][132], giften trekker seg også lett igjennom hud.
VX0.325 0,09–0,56 s.c.[133]Kjemisk stridsmiddel i gruppen nervegass
2,3,7,8-Tetrachlorodibenzo-P-dioxin0.02 0,02 p.o.[134]Det giftigste dioksinet som blir dannet ved en rekke prosesser, bl.a. forbrenning i forbrenningsmotorer[135], brenning av søppel[136], kull[137], tre[138] (særlig fuktig/våt ved) og som forurensning ved produksjon av klorerte pesticider[139].
Tetanospasmin0.0000025 0,0000025 s.c. menneske[140]Toksinet stivkrampebakterien (Clostridium tetani) produserer, og som vi blir syke og får stivkrampe fra. Dette er en av de verste toksinene, som er funnet.
Botulinumtoksin0.00000171428 0,0000021428–0,000002857 mg/kg i.v. og i.m., 0,00001–0,000012857 mg/kg når innhalert og 0,001 mg/kg p.o. hos menneske[141]Toksinet botulinbakterien (Clostridium botulinum) produserer, og som vi blir syke og får botulisme fra. Dette er det verste toksinene, som er funnet. Bare for sammenligningens skyld; ca 2 g av toksinet (tisvarende en sukkerbit) er nok til å drepe de 15 millionene med mennesker i Norge og Sverige sammenlagt, når en regner at hver person veier 80 kg. Det eksakte tallet er 2,057136 g, når en bruker gjennomsnittet av i.v. dosen. Dette er også virkestoffet i medisinen Botox, men der er det utters små menger som blir injisert. Det er da snakk om maksimum 400 ennheter ved én behandling[142]. Noe som tilsvarer ca. 2,9197 ng (0,0000000029197 g) som nesten tilsvarer LD50 for en som veier 1 kg[143].

Logaritmisk skala

[rediger | rediger kilde]

En logaritmisk skala gjør det lettere å sammenligne de dødelige dosene.[144]

👁 Giftskala

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. 1 2 3 4 5 Philip A. Botham (2002). «Acute Systemic Toxicity». ILAR journal. 43 (Suppl 1): S27-S30. doi:10.1093/ilar.43.Suppl_1.S27.
  2. ↑ OECD [Organisation for Economic Co-operation and Development]. 1981a. Guideline 401: Acute oral toxicity. Paris: OECD.
  3. 1 2 «OECD guideline for testing of chemicals 420: acute oral toxicity – fixed dose procedure 420» (PDF). OECD. 2001. Besøkt 8. januar 2017.
  4. ↑ «OECD guideline for testing of chemicals 425: acute oral toxicity – up-and-down procedure» (PDF). OECD. 2001. Besøkt 8. januar 2017.
  5. ↑ «What is a LD50 and LC50?». Canadian Centre for Occupational Health and Safety. Besøkt 18. august 2022.
  6. ↑ Water i PubChem. Besøkt 14. juli 2020.
  7. ↑ Bergapten i PubChem. Besøkt 28. oktober 2020.
  8. ↑ D-Glucose i PubChem. Besøkt 13. juli 2020.
  9. ↑ Monosodium glutamate i ChemIDplus. Besøkt 26. februar 2021.
  10. ↑ Ascorbic acid i PubChem. Besøkt 22. august 2022.
  11. ↑ Glyphosate-isopropylammonium i PubChem. Besøkt 14. juli 2020.
  12. ↑ Aspartame i PubChem. Besøkt 27. februar 2021.
  13. ↑ Ethanol i PubChem. Besøkt 27. mars 2021.
  14. ↑ Ethanol i PubChem. Besøkt 27. mars 2021.
  15. ↑ p.o.Vitamin E i PubChem. Besøkt 22. august 2022.
  16. ↑ LD50 i PubChem. Besøkt 5. november 2025.
  17. ↑ «Etikett Fenix» (PDF). Bayer. Besøkt 5. november 2025.
  18. ↑ LD50 i PubChem. Besøkt {{{3}}}.
  19. ↑ LD50 i PubChem. Besøkt {{{3}}}.
  20. ↑ Limonene i PubChem. Besøkt 15. juli 2020.
  21. ↑ LD50 i PubChem. Besøkt 5. november 2025.
  22. 1 2 3 4 Plantevernkatalog (2025) & s. 109. sfn error: no target: CITEREFPlantevernkatalog_(2025)s._109 (help)
  23. ↑ LD50 i PubChem. Besøkt 5. november 2025.
  24. ↑ LD50 i PubChem. Besøkt {{{3}}}.
  25. ↑ Glyphosate i PubChem. Besøkt 14. juli 2020.
  26. ↑ Sodium benzoate i PubChem. Besøkt 13. juli 2020.
  27. ↑ Citric acid i PubChem. Besøkt 15. juli 2020.
  28. ↑ Acetic acid i PubChem. Besøkt 13. juli 2020.
  29. ↑ Menthol i PubChem. Besøkt 15. juli 2020.
  30. ↑ Sodium chloride i PubChem. Besøkt 13. juli 2020.
  31. ↑ Cinnamaldehyde i PubChem. Besøkt 19. februar 2023.
  32. ↑ Heliotridine i PubChem. Besøkt 1. desember 2025.
  33. ↑ «COT Statement on Pyrrolizidine Alkaloids in Food» (PDF). COMMITTEE ON TOXICITY OF CHEMICALS IN FOOD, CONSUMER PRODUCTS AND THE ENVIRONMENT. s.6. Besøkt 15. juli 2020.
  34. ↑ Assem El-Shazly og Michael Wink. «Diversity of Pyrrolizidine Alkaloids in the Boraginaceae Structures, Distribution, and Biological Properties». diversity. s.214–216. ISSN1424-2818. Besøkt 15. juli 2020.Ekstern lenke i |utgiver= (hjelp)
  35. ↑ Lupanine i PubChem. Besøkt 4. juni 2025.
  36. ↑ Arnold m.fl. (2014). sfn error: no target: CITEREFArnold_m.fl._(2014) (help)
  37. ↑ Estragole i PubChem. Besøkt 19. februar 2023.
  38. ↑ Estragole i PubChem. Besøkt 19. februar 2023.
  39. ↑ Estragole i PubChem. Besøkt 19. februar 2023.
  40. 1 2 3 «Etikett for Karate 5CS» (PDF). Mattilsynet og Syngenta Nordics A/S. Arkivert fra originalen (PDF) 4. april 2023. Besøkt 19. februar 2023.
  41. ↑ lambda-Cyhalothrin i PubChem. Besøkt 19. februar 2023.
  42. ↑ Methyl salicylate i PubChem. Besøkt 27. mars 2021.
  43. ↑ Dronabinol i PubChem. Besøkt 5. april 2022.
  44. ↑ Dithianon i PubChem. Besøkt 30. april 2024.
  45. ↑ «Etikett for Delan pro» (PDF). Mattilsynet og BAFS. Arkivert fra originalen (PDF) 30. april 2024. Besøkt 30. april 2024.
  46. ↑ Toluene i PubChem. Besøkt 11. oktober 2020.
  47. ↑ Piperine i PubChem. Besøkt 14. juli 2020.
  48. ↑ Propofol i PubChem. Besøkt 13. oktober 2020.
  49. ↑ Angelicin i PubChem. Besøkt 16. februar 2022.
  50. ↑ Angelicin i PubChem. Besøkt 16. februar 2022.
  51. ↑ alpha-Thujone i PubChem. Besøkt 15. juli 2020.
  52. ↑ «Acetamiprid - In subject area: Medicine and Dentistry». ScienceDirect. Besøkt 5. november 2025.
  53. ↑ LD50 i PubChem. Besøkt 20. oktober 2025.
  54. ↑ (2,4-Dichlorophenoxy)Acetic Acid i PubChem. Besøkt 5. november 2025.
  55. ↑ Plantevernkatalog (2025) & s. 96. sfn error: no target: CITEREFPlantevernkatalog_(2025)s._96 (help)
  56. ↑ Lidocaine i PubChem. Besøkt 29. mai 2023.
  57. ↑ Nicotine i PubChem. Besøkt 7. oktober 2020.
  58. ↑ Årsvoll og Statens fagtjeneste for landbruket (1983) & s. 68. sfn error: no target: CITEREFÅrsvoll_og_Statens_fagtjeneste_for_landbruket_(1983)s._68 (help)
  59. ↑ Pyrethrin I i PubChem. Besøkt 15. juli 2020.
  60. 1 2 «Etikett for Raptol» (PDF). Mattilsynet. Arkivert fra originalen (PDF) 15. juli 2020. Besøkt 15. juli 2020.
  61. ↑ LD50 i PubChem. Besøkt Dicumarol.
  62. 1 2 Frohne og Pfänder (2005) & s. 199. sfn error: no target: CITEREFFrohne_og_Pfänder_(2005)s._199 (help)
  63. ↑ Ammonium bicarbonate i PubChem. Besøkt 14. januar 2025.
  64. ↑ senkirkine i PubChem. Besøkt 14. august 2022.
  65. ↑ Pyrethrin II i PubChem. Besøkt 15. juli 2020.
  66. ↑ Coumarin i PubChem. Besøkt 13. oktober 2020.
  67. ↑ «Zubrówka Bison Vodka». A/S Vinmonopolet. Besøkt 13. oktober 2020.
  68. ↑ «Storforbrukere bør begrense inntaket av kanel». Matportalen (en underside av Mattilsynet). Besøkt 13. oktober 2020.
  69. ↑ «PROTOANEMONIN». Dr. Duke's Phytochemical and Ethnobotanical Databases. Arkivert fra originalen 17. juli 2020. Besøkt 15. juli 2020.
  70. ↑ Wink og van Wyk (2008) & s. 336 og 337. sfn error: no target: CITEREFWink_og_van_Wyk_(2008)s._336_og_337 (help)
  71. ↑ Vulpinic acid i PubChem. Besøkt 19. oktober 2020.
  72. ↑ Symphytine i PubChem. Besøkt 14. juli 2020.
  73. ↑ Assem El-Shazly og Michael Wink. «Diversity of Pyrrolizidine Alkaloids in the Boraginaceae Structures, Distribution, and Biological Properties». diversity. s.219. ISSN1424-2818. Besøkt 15. juli 2020.Ekstern lenke i |utgiver= (hjelp)
  74. ↑ Ibotenic acid i PubChem. Besøkt 27. oktober 2020.
  75. ↑ Helenalin i PubChem. Besøkt 15. juli 2020.
  76. ↑ Frohne og Pfänder (2005) & s. 84 og 85. sfn error: no target: CITEREFFrohne_og_Pfänder_(2005)s._84_og_85 (help)
  77. ↑ Demeton-S-methyl i PubChem. Besøkt 14. juli 2020.
  78. ↑ Lasiocarpine i PubChem. Besøkt 1. desember 2025.
  79. ↑ LD50 i PubChem. Besøkt {{{3}}}.
  80. ↑ LD50 i PubChem. Besøkt {{{3}}}.
  81. ↑ (S)-2-Propylpiperidine i PubChem. Besøkt 28. oktober 2020.
  82. ↑ Orellanine i PubChem. Besøkt 28. oktober 2020.
  83. ↑ Clofenotane i PubChem. Besøkt 19. februar 2023.
  84. ↑ Senecionine i PubChem. Besøkt 27. februar 2021.
  85. ↑ Chlorpyrifos i PubChem. Besøkt 14. april 2022.
  86. ↑ Polyporic acid i PubChem. Besøkt 16. oktober 2020.
  87. ↑ Ergotamine i PubChem. Besøkt 22. august 2022.
  88. ↑ Usnic acid i ChemIDplus. Besøkt 4. juni 2022.
  89. ↑ lambda-Cyhalothrin i PubChem. Besøkt 19. februar 2023.
  90. 1 2 Frohne og Pfänder (2005) & s. 319. sfn error: no target: CITEREFFrohne_og_Pfänder_(2005)s._319 (help)
  91. ↑ Cannabidiol i PubChem. Besøkt 22-08-14.
  92. ↑ 3,4-Methylenedioxymethamphetamine i PubChem. Besøkt 14. juli 2020.
  93. ↑ Cicutoxin i PubChem. Besøkt 14. juli 2020.
  94. ↑ Wink og van Wyk (2008) & s. 87. sfn error: no target: CITEREFWink_og_van_Wyk_(2008)s._87 (help)
  95. ↑ Muscimol i PubChem. Besøkt 27. oktober 2020.
  96. ↑ Filicin i ChemIDplus. Besøkt 18. august 2022.
  97. ↑ Demeton-S-methyl i PubChem. Besøkt 14. juli 2020.
  98. ↑ Bracklo og Glorvigen (1997) & s. 49. sfn error: no target: CITEREFBracklo_og_Glorvigen_(1997)s._49 (help)
  99. ↑ Bracklo og Glorvigen (1997) & s. 193. sfn error: no target: CITEREFBracklo_og_Glorvigen_(1997)s._193 (help)
  100. ↑ Unii-95N0gbb2SX i PubChem. Besøkt 26. mars 2021.
  101. ↑ Digoxin i PubChem. Besøkt 31. januar 2024.
  102. ↑ Lycopodine i PubChem. Besøkt 13. juni 2024.
  103. ↑ Albaspidin i PubChem. Besøkt 14. juli 2020.
  104. ↑ Hydrofluoric acid i PubChem. Besøkt 11. oktober 2020.
  105. ↑ Riidelliine i PubChem. Besøkt 27. mars 2023.
  106. ↑ Riidelliine i PubChem. Besøkt 27. mars 2023.
  107. ↑ Heroin i PubChem. Besøkt 22. august 2022.
  108. ↑ Ochratoxin A i PubChem. Besøkt 19. februar 2023.
  109. ↑ Fentanyl i PubChem. Besøkt 13. oktober 2020.
  110. ↑ Lysergide i PubChem. Besøkt 22. august 2022.
  111. ↑ Huperzine A i PubChem. Besøkt 13. juni 2024.
  112. ↑ Cytisine i PubChem. Besøkt 5. juni 2025.
  113. ↑ Cytisine i PubChem. Besøkt 5. juni 2025.
  114. ↑ Wink og van Wyk (2008) & s. 38. sfn error: no target: CITEREFWink_og_van_Wyk_(2008)s._38 (help)
  115. ↑ Muscarine i PubChem. Besøkt 27. oktober 2020.
  116. 1 2 3 4 Gulden og Shumacher (1977) & s. 14. sfn error: no target: CITEREFGulden_og_Shumacher_(1977)s._14 (help)
  117. ↑ Gulden og Shumacher (1977) & s. 61. sfn error: no target: CITEREFGulden_og_Shumacher_(1977)s._61 (help)
  118. ↑ B1 LD50 i PubChem. Besøkt {{{3}}}.
  119. ↑ Parathion i PubChem. Besøkt 7. oktober 2020.
  120. 1 2 3 Årsvoll og Statens fagtjeneste for landbruket (1983) & s. 69. sfn error: no target: CITEREFÅrsvoll_og_Statens_fagtjeneste_for_landbruket_(1983)s._69 (help)
  121. ↑ Warfarin i PubChem. Besøkt 28. mai 2025.
  122. ↑ "Admin" (13. januar 2025). «Rottegift – Effektivt eller farlig?». Skadedyrkontroll1. Besøkt 28. mai 2025.
  123. ↑ «Marevan». Felleskatalogen. Besøkt 28. mai 2025.
  124. ↑ LD50 i PubChem. Besøkt {{{3}}}.
  125. ↑ Aldicarb i PubChem. Besøkt 19. februar 2023.
  126. ↑ Sarin i PubChem. Besøkt 14. juli 2020.
  127. ↑ Silmurin i PubChem. Besøkt 14. juli 2020.
  128. ↑ Soman i PubChem. Besøkt 5. november 2025.
  129. ↑ Tetrodotoksin i PubChem. Besøkt 27. mars 2023.
  130. ↑ Aconitinum i PubChem. Besøkt 14. juli 2020.
  131. ↑ Wink og van Wyk (2008) & s. 40. sfn error: no target: CITEREFWink_og_van_Wyk_(2008)s._40 (help)
  132. ↑ Høeg, Christophersen Wyller, Faarlund, Lauritzen, Løkken, Røssberg, Salvesen og Sævre (1984) & s. 343. sfn error: no target: CITEREFHøeg,_Christophersen_Wyller,_Faarlund,_Lauritzen,_Løkken,_Røssberg,_Salvesen_og_Sævre_(1984)s._343 (help)
  133. ↑ O-Ethyl S-(2-diisopropylaminoethyl) methylphosphonothioate i PubChem. Besøkt 14. juli 2020.
  134. ↑ LD50 i PubChem. Besøkt {{{3}}}.
  135. ↑ LD50 i PubChem. Besøkt {{{3}}}.
  136. ↑ LD50 i PubChem. Besøkt {{{3}}}.
  137. ↑ LD50 i PubChem. Besøkt {{{3}}}.
  138. ↑ LD50 i PubChem. Besøkt {{{3}}}.
  139. ↑ LD50 i PubChem. Besøkt {{{3}}}.
  140. ↑ «Epidemiology and Prevention of Vaccine-Preventable Diseases - Tetanus». Centers for Decease Control and Prevention. Besøkt 15. juli 2020.
  141. ↑ «Botulinum Toxin as a Biological WeaponMedical and Public Health Management». Jama Network. Besøkt 11. oktober 2020.
  142. ↑ «Botox Allergan». Felleskatalogen. Arkivert fra originalen 20. oktober 2020. Besøkt 11. oktober 2020.
  143. ↑ «Content of Botulinum Neurotoxin in Botox®/Vistabel®, Dysport®/Azzalure®, and Xeomin®/Bocouture®». PMC - US National Library of Medicine National Institutes of Health. Besøkt 11. oktober 2020.
  144. ↑ Strey, K (2019). «Die Gifte-Skala.». Chem Unserer Zeit. 53.: 386-399. doi:10.1002/ciuz.201900828.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Årsvoll, Kåre og Statens fagtjeneste for landbruket (1983). Kjemisk plantevern. Otta: Landbruksforlaget. ISBN82-529-0656-7.
  • Bracklo, Kai-Une (førstekonsulent Statens landbrukstilsyn) og Glorvigen, Borghild (statskonsulent i plantevern Planteforsk Plantevernet) (1997). Plantevern – kjemiske og biologike midler 1997–1998 (8 utg.). Otta: Landbruksforlaget. ISBN82-529-2234-1.CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
  • Frohne, Dietrich; Pfänder, Hans Jürgen (2005). Poisonous Plants A Handbook for Doctors, Pharmacists, Toxicologists, Biologists and Veterinarians (på engelsk). Oregon USA: Timber Press Inc. ISBN0-88192-750-3.
  • Wink, Michael; van Wyk, Ben-Erik (2008). Mind-altering and poisonus plants of the world (på engelsk). Oregon USA: Timber Press Inc. ISBN978-0-88192-952-2.
  • Høeg, Ove Arbo; Christophersen Wyller, Anne Sofie; Faarlund, Torbjørn; Lauritzen, Eva Mæhre; Løkken, Sverre; Røssberg, Bjørn Olav; Salvesen, Per H.; Sævre, Rune (1984). Våre medisinske planter trollskap, tradisjon og legekunst (på norsk). Oslo Norge: Det beste. ISBN82-7010-156-7.
  • Ansensrud, Trond Chr.; Hedegart, Eva Pauline; Sæthre, Christine Sofie (29. august 2025). «Plantevernkatalog 2025». Felleskjøpet (på norsk).

TD50

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata
Kategorier:
Skjulte kategorier: