Lambertbreen er en stor isbre i Øst-Antarktis. Den er omtrent 100 km bred, over 400 km lang og opp til 2500 meter dyp, og er verdens største isbre.^[1] Breen er en isstrøm, og drenerer 8% av innlandsisen i Antarktis øst og sør for Prince Charles Mountains og flyter nordover til Amery isbrem.^[2] Den har sitt utløp i Prydzbukta.

Lambertbreen ble opprinnelig skissert og navngitt i 1952 av den amerikanske geografen John H. Roscoe som gjorde en detaljert studie av området fra flyfoto tatt under Operasjon Highjump i 1946–47. Han ga breen navnet «Baker Three-breen», fra kodenavnet for flyfotograferingsflyet og mannskapet som gjorde tre flyvninger i området i mars 1947, og som førte til at breen ble oppdaget. Isbreen ble beskrevet i Atlasregister nr. 14 Geographic Names of Antarctica (U.S. Board on Geographic Names, 1956), men det tok litt tid før breen ble tatt med på publiserte kart.

Siden breen til å begynne ikke fantes på kart, ble navnet Lambertbreen tatt i bruk av Antarctic Names Committee of Australia i 1957 etter at området ble kartlagt av Australian National Antarctic Research Expeditions i 1956, og det ble dette navnet som etter hvert ble det utbredte navnet. Breen er oppkalt etter Bruce P. Lambert, daværende direktør for nasjonal kartlegging i det australske departementet for nasjonal utvikling.^[3]

Isbreen er viktig for å studere klimaendringer fordi veldig små endringer i klimaet kan få store konsekvenser for isstrømmen ned denne breen.^[4] De fleste studiene av Lambertbreen blir gjort med fjernanalyse på grunn av de vanskelige værforholdene i området.^[5]

• Isstrøm
• Liste over isbreer i Antarktis
• Liste over isstrømmer i Antarktis