Proletariatet (til norsk fra fransk prolétariat)^[1] er en sosial klasse som kjennetegnes av at dens medlemmer (kjent som proletarer) har få andre eiendeler enn sin egen arbeidskraft. Proletar er avledet fra latin proles som betyr «avkom».^[2]

Begrepet proletariat stammer fra latin, og det latinske ordet prōlētārius betyr «en som lager avkom». Romerne brukte det om borgere som var for fattige til å bli omfattet av militærtjenesten. En utbredt oppfatning var at det viktigste bidraget prōlētāriī gjorde for den romerske staten var å oppdra barn. Disse barn kunne bli neste generasjon romerske borgere som skulle forsvare byen og erobre nye territorier.^[3]

I moderne tid blir begrepet proletariat vanligvis brukt om lønnsarbeidere som ikke eier noen form for kapital, og som tjener så vidt nok til livets opphold.^[4]

Begrepet proletar ble brukt av Karl Marx som beskrivelse av dem som utelukkende hadde muligheter for å skaffe seg sine fornødne gjennom å selge sin egen arbeidskraft. Om disse mente han, at de ville komme til å gjøre revolusjon og skape et sosialistisk samfunn som han mente ville være et proletariatets diktatur.^[5]

• Arbeiderklasse
• Filleproletariat