Tysk keiser var den offisielle tittel for statsoverhodet i det tyske keiserrike. Den tyske keiseren var samtidig i realunion konge av Preussen. Tittelen var en nyskapning, da herskerne i det hellige romerske rike av den tyske nasjon, som var blitt oppløst i 1806, ble betegnet som konge av romerne (før ev. keiserkroning) eller romersk keiser, ikke som tysk keiser.
Etter at de sydtyske statene i 1871 hadde sluttet seg til det nordtyske forbund ble navnet endret til det tyske rike. Samtidig ble funksjonsbetegnelsen Bundespräsidium (altså formannskapet i forbundet) knyttet til tittelen tysk keiser. Innehaver av dette forbundspresidiet – og dermed fra 1871 tysk keiser – var etter forfatningen den prøyssiske kongen, som den mektigste av forbundsfyrstene.
Bærere av tittelen
[rediger | rediger kilde]| Tittel | Regjeringstid |
|---|---|
| Vilhelm I | 1871–1888 |
| Fredrik III | 1888 |
| Vilhelm II | 1888-1918 |
- Vilhelm I
- Fredrik III
- Vilhelm II
