VOOZH about

URL: https://no.wikipedia.org/wiki/Verdensrommet

⇱ Verdensrommet – Wikipedia

Hopp til innhold
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
👁 Image
Bilde tatt av Hubble-Telescope som viser et av de tommeste regionene av himmelen sett fra jorden. Alle lyskildene er egne galakser.

Verdensrommet, også kalt det ytre rom eller bare rommet, er astronomiske begreper på det som er utenfor jordatmosfæren. Dette skiller seg fra universet, som betegner alt i sin helhet, mens ytre rom er det tomme rommet generelt.

👁 Image
Illustrasjon av den amerikanske romsonden Voyager 2s møte med planeten Saturn i 1981 på sin ferd gjennom verdensrommet. Den lysende stjernen oppe til venstre i bildet er solen.

Den offisielle og mest aksepterte grensen mellom jordatmosfæren og verdensrommet er på 100km høyde,[1] mens US Air Force gir tittelen «astronaut» til alle som flyr høyere enn 80,5 kilometer.

Verdensrommet består av mange stjerner, galakser og planeter.

Nær-jordiske områder

[rediger | rediger kilde]

Eksosfæren er det ytterste laget av jordens atmosfære og strekker seg fra termopausen (250–500 km høyde) ut til det interplanetariske rommet, der molekylkollisjoner er minimale.[2][3] Nær-jordisk rom omfatter lav jordbane til geostasjonære baner, hvor de fleste satellitter befinner seg. Området har mye romsøppel, som kan true romaktiviteter,[4] og noe søppel entrer atmosfæren igjen. Atmosfæretettheten i lave baner skaper fortsatt betydelig luftmotstand for satellitter.[5]

Georom inkluderer jordens øvre atmosfære og magnetosfære,[3] med Van Allen-strålingsbeltene og magnetopausen som grense mot solvinden.[6][7] Solvinden påvirker georommet og kan forårsake geomagnetiske stormer, som skader satellittelektronikk, forstyrrer radiokommunikasjon og GPS, og skaper nordlys. Magnetosfæren strekker seg til en magnetohale på nattsiden, opptil 100–200 jordradier,[8] og skjermer månen fra solvinden i omtrent fire dager per måned.[9]

Dyprom defineres av USA som rom utenfor lave jordbaner, inkludert månen, eller lenger ut, avhengig av definisjonen.[10][11][12] Den internasjonale telekommunikasjonsunionen setter dyprom til avstander over 2 millioner km fra jorden, omtrent fem ganger måneavstanden.[13][14]

Interplanetarisk rom

[rediger | rediger kilde]

Interplanetarisk rom i solsystemet domineres av solens gravitasjon utenfor planetenes gravitasjonssfærer og strekker seg forbi Neptuns bane til heliopausen (110–160 AE),[15] der galaktisk påvirkning overtar.[16][17] Solvinden, en strøm av ladede partikler fra solen, danner heliosfæren og har en tetthet på 5–10 protoner/cm³ med en hastighet på 350–400 km/s.[18]

Rommet er nesten vakuum, men inneholder kosmiske stråler, gass, plasma, støv, små meteorer og organiske molekyler, samlet kalt det interplanetariske mediet.[19][20][15] Zodiakallyset er en svak støvsky synlig om natten.[21] Solens magnetfelt og planetenes magnetosfærer, som Jupiters og jordens, former tåreformede felt som fanger ladede partikler, som Van Allen-beltene.[18] Planeter uten magnetfelt, som Mars, får atmosfæren erodert av solvinden.[22]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ↑ O'Leary, Beth Laura (2009). Darrin, Ann Garrison, red. «Handbook of space engineering, archaeology, and heritage». Advances in engineering. CRC Press. ISBN1-4200-8431-3.
  2. ↑ Catling,David C.;Kasting,James F.(2017),Atmospheric Evolution on Inhabited and Lifeless Worlds,Cambridge University Press,s.4,Bibcode 2017aeil.book.....C,ISBN9781316824528,https://books.google.com/books?id=2nuJDgAAQBAJ&pg=PA4.
  3. 1 2 Schrijver & Siscoe 2010, s.363, 379. sfn error: no target: CITEREFSchrijverSiscoe2010 (help)
  4. ↑ (på rw)42 USC 18302: Definitions,December 15, 2022,https://uscode.house.gov/view.xhtml?req=(title:42%20section:18302%20edition:prelim)#:~:text=(7)%20Near%2DEarth%20space,and%20includes%20geo%2Dsynchronous%20orbit.,besøkt December 17, 2022.
  5. ↑ Kennewell,John;McDonald,Andrew(2011),Satellite Lifetimes and Solar Activity,Commonwealth of Australia Bureau of Weather, Space Weather Branch,http://www.ips.gov.au/Educational/1/3/8,besøkt 2011-12-31.
  6. ↑ Schrijver & Siscoe 2010, s.379. sfn error: no target: CITEREFSchrijverSiscoe2010 (help)
  7. ↑ Kintner,Paul;GMDT Committee and Staff(September 2002),Report of the Living With a Star Geospace Mission Definition Team,NASA,arkivertfra originalenon 2016-03-03,https://web.archive.org/web/20160303185635/http://ilwsonline.org/lwsgeospace_cospar.pdf,besøkt 2012-04-15.
  8. ↑ Koskinen 2010, s.32, 42. sfn error: no target: CITEREFKoskinen2010 (help)
  9. ↑ Mendillo 2000, s.275. sfn error: no target: CITEREFMendillo2000 (help)
  10. ↑ 51 U.S.C 10101 -National and Commercial Space Programs, Subtitle I-General, Chapter 101-Definitions,Office of Law Revision Council, U. S. House of Representatives,https://uscode.house.gov/view.xhtml?req=granuleid:USC-prelim-title51-section10101&num=0&edition=prelim,besøkt January 5, 2023.
  11. ↑ Dickson 2010, s.57. sfn error: no target: CITEREFDickson2010 (help)
  12. ↑ Williamson 2006, s.97. sfn error: no target: CITEREFWilliamson2006 (help)
  13. ↑ ITU-R Radio Regulations, Article 1, Terms and definitions, Section VIII, Technical terms relating to space, paragraph 1.177.,International Telecommunication Union,http://life.itu.int/radioclub/rr/art1.pdf,besøkt 2018-02-05,«1.177 deep space: Space at distances from the Earth equal to, or greater than, 2×106km»
  14. ↑ The semi-major axis of the Moon's orbit is 384 400km, which is 19.2% of two million km, or about one-fifth. Williams,David R.(December 20, 2021),Moon Fact Sheet,NASA,https://nssdc.gsfc.nasa.gov/planetary/factsheet/moonfact.html,besøkt 2023-09-23.
  15. 1 2 Cessna,Abby(July 5, 2009),«Interplanetary space»,Universe Today,http://www.universetoday.com/34074/interplanetary-space/.
  16. ↑ Kohler,Susanna(December 1, 2017),«A Shifting Shield Provides Protection Against Cosmic Rays»,Nova(American Astronomical Society): s.2992,Bibcode 2017nova.pres.2992K,https://aasnova.org/2017/12/01/a-shifting-shield-provides-protection-against-cosmic-rays/,besøkt 2019-01-31.
  17. ↑ Phillips,Tony(September 29, 2009),Cosmic Rays Hit Space Age High,NASA,arkivertfra originalenon 2009-10-14,https://web.archive.org/web/20091014035616/http://science.nasa.gov/headlines/y2009/29sep_cosmicrays.htm,besøkt 2009-10-20.
  18. 1 2 Papagiannis 1972, s.12–149. sfn error: no target: CITEREFPapagiannis1972 (help)
  19. ↑ NASA(March 12, 2019),«What scientists found after sifting through dust in the solar system»,EurekAlert!,arkivertfra originalenon 26 mai 2020,https://web.archive.org/web/20200526040911/https://www.eurekalert.org/pub_releases/2019-03/nsfc-wsf031219.php,besøkt 12 March 2019.
  20. ↑ Flynn,G. J.m. fl..(2003),«The Origin of Organic Matter in the Solar System: Evidence from the Interplanetary Dust Particles»,i:Norris, R.;Stootman, F.,Bioastronomy 2002: Life Among the Stars, Proceedings of IAU Symposium No. 213,213,s.275,Bibcode 2004IAUS..213..275F.
  21. ↑ Leinert,C.;Grun,E.(1990),«Interplanetary Dust»,Physics of the Inner Heliosphere I,s.207,Bibcode 1990pihl.book..207L,DOI:10.1007/978-3-642-75361-9_5,ISBN978-3-642-75363-3.
  22. ↑ Johnson,R. E.(August 1994),«Plasma-Induced Sputtering of an Atmosphere»,Space Science Reviews69(3–4): 215–253,Bibcode 1994SSRv...69..215J,DOI:10.1007/BF02101697.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Kategori:
Skjulte kategorier: