Johan Vibe (visestattholder)

Johan Vibe var sønn av den danske embetsmannen Peder Vibe, som opprinnelig kom fra en borgerlig København-familie, men som hadde blitt adlet etter at han gikk inn i dansk-norsk diplomatisk tjeneste. Peder Vibe var mellom 1627 og 1634 dansk politisk utsending i Paris, før han ble gesandt i Stockholm. Senere ble han leder for Rentekammeret i København og lensherre i Skåne og Trøndelag.

Sønnen Johan ble født på midten av 1630-tallet i Frankrike, som et av to barn i farens forhold til en fransk dame vi ikke kjenner navnet til. Han vokste opp imidlertid opp hos sin far og behandlet som en legitim sønn. Han ble i 1671 adlet av kongen med farens våpen.

Johan Vibe skal ha fått en militær utdannelse i Nederland og ble i 1659 innrullert i den norske hæren, som fenrik i «de nordlandske knekter» med standkvarter i Trondheim. Disse var ment å tjenestegjøre om bord på skip. Vibe oppholdt seg da trolig der i byen, hvor hans far hadde vært lensherre. Faren døde i 1658.

På 1660-tallet omtales Johan Vibe som løytnant i den dansk-norske fellesflåten. Han forlot imidlertid Norge på begynnelsen av 1670-tallet og tjenestegjorde i den nederlandske orlogsflåten, hvor han etter hvert avanserte til sjøkaptein. Ved utbruddet av Gyldenløvefeiden (Skånske krig) i 1675 vendte han tilbake til den norske hæren, nå med rang av major. Året etter ble han forfremmet igjen. til oberstløytnant, og sendt til Nederland for å verve matroser til marinen. Ved tilbakekomsten ble han gitt en stilling ved et dansk infanteriregiment.

Under stattholder Gyldenløves mislykkede angrep på Göteborg senere i 1676 ble Vibe satt inn som sjef for eskadren som blokkerte byen fra sjøsiden. Det skjedde etter at den forrige sjefen, admiral Marquard Rodsteen, «umotivert» hadde forlatt beleiringen med sine skip. Rodsteen ble senere arrestert. Vibe fikk nå stattholder Gyldenløves oppmerksomhet og velvilje, og fortsatte sin raske karriere. Ved årsskiftet 1676–1677 ble han forfremmet til oberst. I 1677 lå eskadren fremdeles utenfor den svenske kysten, der fiendens skip ble holdt innesperret i Älvsborg.

Vibe hadde som mange offiserer på denne tiden et hissig gemytt og en stor æresfølelse. På et gjestebud i Gyldenløves hovedkvarter på kongens fødselsdag april 1677 kom han i strid med oberst H. F. d’Iddekinghe om hvem av de to som hadde høyest rang. Disse to var av stattholderen betraktet som hans dyktigste oberster. Striden endte med en duell, hvor begge ble såret.

Senere i 1677 ble Vibe utnevnt til sjef for Opplandske regiment. Med dette deltok han i den vellykkede beleiringen av Marstrand og Karlsten festning i juli samme år. I februar 1679 ble Vibe sendt med 1200 mann mot Eda skanse i Värmland, som han angrep, men ikke lykkes å erobre.

I 1682 ble Vibe utnevnt til generalmajor og sjef for de danske og norske marineregimentene (bestående av infanteri til bruk om bord på flåten). Men allerede året etter, 1683, ble han overflyttet til Trondheim som kommanderende general nordenfjells, fra 1697 ble også Bergen stiftamt lagt hans kommando.

Vibe ble i 1693 utnevnt til ridder av Dannebrogordenen, såkalt «hvit ridder». Han ble forfremmet til generalløytnant i 1700, og ble videre i 1707 også kommandant i Trondheim og geheimeråd i 1708.

I Trondheim lot Johan Vibe oppføre en stor bygård, da byen nettopp var under gjenreising etter den katastrofale bybrannen i 1681. Her hadde han kong Christian 5 som gjest i 1685. Vibe hadde møtt kongen på Dovrefjell og fulgt ham til Trondheim, blant annet i det farlige veistykket Vårstigen. Til minne om begivenheten oppførte Vibe en pyramide på grensen mellom Østlandet og Trøndelag. Denne fornyet han i 1704, da han mottok kong Frederik 4 på samme sted. Vibe solgte senere bygården til kongen, og den ble ødelagt i bybrannen i 1708. På tomten ble senere Stiftsgården oppført.

Vibe eide også den gamle setegården Lade ved Trondheim, hvor han oppførte en ny og tidsmessig hovedbygning. Han solgte gården til tollforvalter Herman Treschow da han flyttet til Christiania i 1709.

I Trondheim er Johan Vibe spesielt husket for de typeplanene for hus som han utarbeidet etter bybrannen i 1708. Disse planene ble senere bestemmende for mye av byggeskikken i byen.

Vibe ledet oppførelse og reparasjon av en rekke bygninger i Trondheim. Forslaget om murtvang i byen kom fra ham, og han laget typetegninger til murte hus av forskjellig størrelse. Vibe organiserte blant annet reparasjon av Nidarosdomen med ny tårnhjelm etter bybrannen i 1708.

I desember 1709 ble Johan Vibe, overraskende for mange, utnevnt til visestattholder i Norge etter Frederik Gabels død. Han var da over 70 år gammel og hadde vært kommanderende general nordenfjells i 26 år. Med de nye stillingen fulgte også embetet som stiftamtmann i Akershus.

Vibe flyttet til Christiania (Oslo), hvor han ankom i januar 1709. Men han måtte allerede i mars reise tilbake til Trondheim for å ordne opp etter bybrannen der året før. Han var tilbake i Christiania først i september 1709. Han var på dette tidspunkt en gammel og syk mann, og i lange perioder sengeliggende. Dette preget ham både fysisk og mentalt. I tillegg kom han i en opprivende, langvarig konflikt med den fungerende kommanderende generalen i Norge generalløytnant Hans Ernst von Tritzschler. Konflikten var preget av utskjelling, trusler og sabotasje, i tillegg til hyppige klager over hverandre til kongen i København.

Flere historikere har pekt på at den manglende enheten i den militære og sivile makten i landet var et gjennomgående problem i Norge under den store nordiske krigen, noe som ble ledet til dårlig koordinering og og oppgavefordeling, samt hyppige konflikter (unntaket var baron Woldemar Løvendal, som 1710–1712 kombinerte embetene som stattholder og kommanderende general).

Da elleveårskrigen startet i 1709, var den øverste ledelsen i Norge langt på vei lammet av konflikten mellom Vibe og Tritzschler. Kongen i København befalte nå at den norske hæren skulle rykke inn i Båhuslen og true Göteborg nordfra, for å støtte og avlaste den danske invasjonen av Skåne som var i gang. Men Vibe og general Tritzschler var, til tross for sine uenigheter, enige om at den norske hæren ikke var i stand til å foreta innfall i Sverige under den pågående krigen. Forsyningssituasjonen var dårlig og hærens avdelinger var i dårlig stand etter mange års vanskjøtsel. Troppene ble sendt hjem til legdene senhøsten 1709.

Johan Vibe døde i Christiania i februar 1710. Hans andre kone døde mens de bodde i Trondheim og ble bisatt i domkirken. Da Vibe selv døde, ble han ført til Trondheim og begravd i Nidarosdomen ved siden av henne.

Samtidige observatører beskriver Vibe som en mann som hadde flere venner enn fiender, og som var en tapper, lojal og rettskaffen offiser, men som også kunne være stri og umedgjørlig om han mente å ha rett.

Militærhistorikerne J. O. Wahl og Johannes Schiøtz sier seg i sine beskrivelser av Vibe langt på vei enig i denne beskrivelsen. De peker på at Vibe ofte var både skarp, insisterende og ærekjær, og derfor ofte havnet i oppfarende konflikter. Vibe var dessuten svært opptatt av å bli vist tilbørlig respekt, noe som kunne gjøre at han behandlet sine underordnende dårlig. Men, han var også arbeidsom og hadde i motsetning til mange av sine offiserskollegaer fått en god utdannelse, og behersket fransk, tysk, latin og dansk både skriftlig og muntlig. Schiøtz beklaget seg også over at til at Vibes ettermæle i stor grad er blitt preget av hans siste måneder som visestattholder, hvor hans svekkede tilstand, konflikten med Tritzschler og den norske hærens dårlige innsats har kastet en lang skygge.

Vibe hadde to sønner, som begge ble drept i Flandern i 1705 og 1709 og mens de var offiserer det danske hjelpekorpset som deltok i den spanske arvefølgekrigen på britisk-nederlandsk side. Hans tre døtre ble gift med dansk-norske offiserer og embetsmenn.

På dødsleiet ga Vibe 300 riksdaler til fattighuset i Christiania. I tillegg opprettet hans døtre 25 år etter hans død, i tråd med farens ønske, et legat på 100 riksdaler for fattighuset i Trondheim. Rentene av dette ble brukt til årlig innkjøp av et slaktenaut, et storfe som skulle slaktes.

En gate i Oslo ble i 1879 oppkalt etter Vibe og hans slektning stattholder Ditlev Vibe. I 1969 fikk også en vei i Trondheim navnet General Wibes veg.

• Trondhjems Stifts og Lens Tilstand 1703, særtrykk av Trondhjemske Samlinger, bind 2 (1910), Trondheim 1966

• Norge under dansk styre
• elleveårskrigen
• Gyldenløvefeiden
• Skånske krig

• Bratberg, Terje: Johan Vibe i Norsk biografisk leksikon.
• Bratberg, Terje: Trondheim byleksikon, 1996.
• Hirsch, Johan Christian Waldemar og Hirsch, Kay: Fortegnelse over danske og norske Officerer med flere 1648–1814, København 1888–1907, bind 12, side 164-169.
• Schiøtz, Johannes: Elleveårskrigens militære historie, bind 1–13. Oslo 1936–1955.
• Wahl, J. O., Johan Wibe. Generalløytnant og vicestatholder 1637-1710. Et bidrag til hærens historie, Kristiania 1924.