Sandefjord
Faktaboks
- Administrasjonssenter
- Sandefjord
- Fylke
- Vestfold
- Innbyggertall
- 67 000 (2026)
- Landareal
- 414 km²
- Høyeste fjell
- Brånafjell (399 moh.)
- Innbyggernavn
- sandefjording
- Målform
- bokmål
- Kommunenummer
- 3907 (fra 2024, tidl. 3804 og 0710)
Sandefjord kommune i Vestfold fylke.
Sandefjord er en kommune i Vestfold fylke. Kommunen fikk sine nåværende grenser i 2017, da daværende Sandefjord kommune ble slått sammen med nabokommunene Andebu og Stokke. Tettstedet Vear i tidligere Stokke kommune ble samtidig overført til Tønsberg kommune.
Mot vest grenser kommunen til Larvik, mot nord til Tønsberg og mot øst til Færder. Kommunens kystlinje på i alt cirka 160 kilometer går fra Vestfjorden i nord til Sandefjordsfjorden i sør. Kommunen omfatter også 124 øyer. Bysenteret ligger innerst i Sandefjordsfjorden. Stedet Himberg tilhører Sandefjord kommune, men er en eksklave omgitt av Larvik kommune på alle kanter.
Natur
Flyfoto av Sandefjord med småbåthavnen i forgrunnen. Bygningskomplekset like under midten er Rica Park hotell og Rådhuset.
Stokke sentrum mot Akersvannet.
Landskapet nord i Sandefjord er preget av lave, skogkledde åser og mindre dalfører. For øvrig er det store områder med fruktbart sletteland. Kommunens høyeste punkt er Brånafjell (399 meter over havet). Fjellet ligger nord for tettstedet Høyjord.
Berggrunnen i Sandefjord består hovedsakelig av Oslofeltets magmatiske bergarter. Vestfoldraet strekker seg gjennom hele midtre del av kommunen fra nordøst til sørvest. Raet demmer blant annet opp innsjøen Goksjø (28 meter over havet). Utenfor raet er det store avsetninger av sand- og leirjord. Innenfor raet er det mest leirjord.
Akersvannet på grensa mot Tønsberg er verna som naturreservat. Sammen med noen mindre naturreservater utgjør dette litt over to prosent verna natur.
Befolkning og bosetning
Folketall
| tidspunkt | Innbyggere |
|---|---|
| 1951 | 33635 |
| 1952 | 34062 |
| 1953 | 34335 |
| 1954 | 34871 |
| 1955 | 35352 |
| 1956 | 35807 |
| 1957 | 36421 |
| 1958 | 36728 |
| 1959 | 37058 |
| 1960 | 37539 |
| 1961 | 38197 |
| 1962 | 38497 |
| 1963 | 38761 |
| 1964 | 38837 |
| 1965 | 39156 |
| 1966 | 39605 |
| 1967 | 40023 |
| 1968 | 40587 |
| 1969 | 41157 |
| 1970 | 41682 |
| 1971 | 42388 |
| 1972 | 43052 |
| 1973 | 43594 |
| 1974 | 44048 |
| 1975 | 44194 |
| 1976 | 44513 |
| 1977 | 44745 |
| 1978 | 45192 |
| 1979 | 45803 |
| 1980 | 46347 |
| 1981 | 46718 |
| 1982 | 47084 |
| 1983 | 47417 |
| 1984 | 47489 |
| 1985 | 47679 |
| 1986 | 47936 |
| 1987 | 48376 |
| 1988 | 48619 |
| 1989 | 49060 |
| 1990 | 49082 |
| 1991 | 49518 |
| 1992 | 49827 |
| 1993 | 50122 |
| 1994 | 50389 |
| 1995 | 50751 |
| 1996 | 51152 |
| 1997 | 51534 |
| 1998 | 52260 |
| 1999 | 52824 |
| 2000 | 53552 |
| 2001 | 54176 |
| 2002 | 54717 |
| 2003 | 55580 |
| 2004 | 56008 |
| 2005 | 56386 |
| 2006 | 56829 |
| 2007 | 57279 |
| 2008 | 58050 |
| 2009 | 58761 |
| 2010 | 59414 |
| 2011 | 60149 |
| 2012 | 60776 |
| 2013 | 61573 |
| 2014 | 62204 |
| 2015 | 62647 |
| 2016 | 63414 |
| 2017 | 62019 |
| 2018 | 62615 |
| 2019 | 63271 |
| 2020 | 63764 |
| 2021 | 64345 |
| 2022 | 64943 |
| 2023 | 65574 |
| 2024 | 66231 |
| 2025 | 66758 |
| 2026 | 67062 |
Det er tett bebyggelse i praktisk talt hele området mellom kysten og E18, som følger det store Vestfoldraet. Sandefjord tettsted strekker seg fra bysenteret sørover på begge sider av Sandefjordsfjorden og er Norges 13. største by.
I tiårsperioden 2015–2024 hadde kommunen en vekst i folketallet på 5,7 prosent mot 7,4 prosent i landet som helhet. 21 prosent av befolkningen har innvandrerbakgrunn.
Tettsteder
Ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon er det ni tettsteder i Sandefjord (2025). Tettstedene er til sammen 31,8 km² og omfatter 8 prosent av arealet i kommunen.
| Tettsted | Innbyggere | Andel* | Areal |
|---|---|---|---|
| Sandefjord ¹ | 47 526 | 72 % | 24,5 km² |
| Stokke | 4 287 | 6 % | 2,4 km² |
| Andebu | 2 549 | 4 % | 1,9 km² |
| Melsomvik | 2 091 | 3 % | 1,3 km² |
| Kodal | 1 106 | 2 % | 0,6 km² |
| Fossnes | 714 | 1 % | 0,4 km² |
| Høyjord | 589 | 1 % | 0,6 km² |
| Sem ² | 42 | 0 % | 0,1 km² |
| Vear ³ | 22 | 0 % | 0,0 km² |
| Sum | 58 926 | 89 % | 31,8 km² |
* Andelen av innbyggerne i Sandefjord kommune som bor i tettstedet.
¹ Tettstedet Sandefjord omfatter deler av kommunene Sandefjord og Larvik. Den delen av tettstedet Sandefjord som ligger i Sandefjord kommune omfatter 97 prosent av innbyggerne og 94 prosent av arealet i tettstedet.
² Tettstedet Sem omfatter deler av kommunene Tønsberg og Sandefjord. Den delen av tettstedet Sem som ligger i Sandefjord kommune omfatter 2 prosent av innbyggerne og 2 prosent av arealet i tettstedet.
³ Tettstedet Vear omfatter deler av kommunene Tønsberg og Sandefjord. Den delen av tettstedet Vear som ligger i Sandefjord kommune omfatter 1 prosent av innbyggerne og 2 prosent av arealet i tettstedet.
Næringsliv
Hvalfangst i Sørishavet. En stor del av den norske hvalfangstflåten har vært hjemmehørende i Sandefjord.
Sandefjord var allerede i 1680 et ladested. Fra 1837 var Sandefjord også en bykommune, og i 1845 fikk byen kjøpstadsrettigheter. Sandefjord ble et anerkjent kur- og badested etter at det i 1837 ble funnet svovelholdig vann og gytje.
Sjøfart og hvalfangst var lenge de viktigste næringsveiene. Etter at hvalen på Finnmarkskysten ble fredet i 1904, ble det satset på hvalfangst i havområdene ved Antarktis. Sandefjord ble da den ledende hvalfangstbyen fram til norsk hvalfangst i Antarktis tok slutt i 1960-årene.
Sandefjord kommune har i dag en variert industri, herunder kjemisk og grafisk industri, samt verksted-, tre- og næringsmiddelindustri og rederivirksomhet. Malingsprodusenten Jotun, som ble etablert i 1926, er Vestfolds største private bedrift. Jotunkonsernet har i alt 64 selskaper og 40 produksjonsanlegg i alle verdensdeler med mer enn 9 800 ansatte. Av disse arbeider cirka 900 i Sandefjord, der hovedkontoret til selskapet ligger. Sandefjord er Vestfolds største industrikommune med 2962 industriarbeidsplasser (2018), som utgjør ti prosent av sysselsettingen.
Sandefjord er også en betydelig landbrukskommune med hovedvekt på korndyrking og en del potet- og grønnsakdyrking. Husdyrhold av storfe, svin og høns er også viktig. I den nordlige delen av kommunen er det betydelig skogavvirkning. I perioden 2018–2022 var avvirket kvantum 85 000 kubikkmeter årlig; 84 prosent av dette var gran.
Sandefjord er kommunen med tredje størst vannkraftproduksjon i Vestfold, men er en liten kraftkommune på landsbasis. Kommunen har ett vannkraftverk, Borgen (i drift fra 2007), med en årlig produksjon på 0,5 gigawattimer (gjennomsnitt 1993-2020).
Avisa Sandefjords Blad utkommer tre dager i uka.
Samferdsel
Sandefjord har gode kommunikasjonsforbindelser. Vestfoldbanen har tre stasjoner i kommunen: i Stokke, ved Torp Sandefjord lufthavn og i bysenteret i Sandefjord.
E18 krysser kommunen vest for tettstedene Stokke og Sandefjord. Dette er de viktigste avkjøringene fra E18 fra nord til sør:
- Fra Hesbykrysset (i Tønsberg kommune) fører fylkesvei 312 nordøstover til Andebu og Høyjord og videre til Re og østover til tettstedet Sem
- Fra Borgekrysset fører fylkesvei 560 til Fossnes i nordvest og til Stokke i sørøst. Fra Tassebekk-krysset går fylkesvei 557 til Stokke i nordøst
- Fra Fokserødkrysset går en egen del av E18 (tidligere Torpveien) til Torp Sandefjord lufthavn
Øst for E18 går fylkesvei 256 gjennom hele kommunen. Fylkesvei 303 krysser kommunen fra Tønsberg og gjennom tettstedene Stokke og Sandefjord til Larvik.
Fra Torp Sandefjord lufthavn er det direkte rutefly til fem byer i Norge og 23 byer i ti andre europeiske land.
Det er i dag få skipsanløp i havna bortsett fra fergeforbindelsen til og fra Strömstad i Sverige. Om sommeren går det ferge mellom Engø, Sandefjord og Vestgården og Tangen på Veierland.
Historie og kultur
Steinalder, bronsealder og vikingtid
De eldste arkeologiske funnene i Sandefjord er cirka 4 000 år gamle, det vil si at de er fra yngre steinalder. Fra denne tiden er det i hovedsak funnet redskaper som økser laget av flint og lokale steinsorter. Fra folkevandringstiden er to steinsettinger på Elgesem og et helleristningsfelt på Jåberg.
I Sandefjord er det gjort tallrike funn fra vikingtiden. Gokstadskipet ble gravd ut i 1880 ved Gokstadhaugen like nordøst for Sandefjord sentrum. Gokstadhaugen er et historisk område med gravhaug, informasjonstavler og park. Selve skipet er nå plassert i Vikingtidsmuseet på Bygdøy. Miljøskipet Gaia ble bygd i 1989–1990 som en fullskala kopi av Gokstadskipet. Det har base i Gaiahallen ved Huvikslippen.
Middelalderkirker
Sandefjord kommune har fire kirker fra middelalderen: Høyjord stavkirke og tre steinkirker fra 1100-tallet:
- Høyjord kirke er Vestfolds eneste stavkirke. Den har rester av dekorasjoner fra middelalderen. På spiret er en bronsefløy fra 1200-tallet. Kirkeskipet antas å ha blitt oppført på 1300-tallet. Kirken er en av tre stavkirker i Norge som har midtstolpe som bærende konstruksjon. Midtstolpen symboliserer Kristus.
- Kodal kirke var opprinnelig en langkirke av stein. Den ble restaurert i 1917 og 1953.
- Skjee kirke fra 1100-tallet har en prekestol fra 1604, da kirken ble ombygd. Altertavlen er fra cirka 1770. Ytterligere ombygging av kirken fant sted i 1846.
- Andebu kirke fra 1100-tallet har Norges eldste bevarte kirkebok fra 1623. Altertavlen og prekestolen er i renessansestil.
Museer
Hvalfangstmuseet i Sandefjord er en del av Vestfoldmuseene IKS, som har administrasjon i Sandefjord. «Southern Actor» er den eneste hvalbåten fra den moderne hvalfangstperioden som er i original stand. Den ble bygd i 1950 og har vært i Sandefjord siden 1989. Om sommeren er det mulig å gå om bord i båten, og man kan bestille gruppeturer med den.
I Stokke finnes et bygdetun som er Vestfolds eldste bygdemuseum, etablert i 1978.
Arkitektur
Moderne byregulering av Sandefjord sentrum ble gjennomført etter en bybrann i 1900, da kirke, skole og 55 hus brant ned. Fra den tiden stammer dagens regulering av sentrum med en akse fra jernbanestasjonen til hvalfangstmonumentet i Badeparken langs byens indre havn.
Sandar kirke ligger sentralt i byen. Det er en trekirke bygd i 1792 på ruinene av en middelalderkirke fra 1200-tallet. Sandefjord kirke er en langkirke i tegl fra 1903, tegnet av Carl Michalsen med altertavle av Dagfin Werenskiold (1963).
Arkitekt Arnstein Arneberg står bak Park hotell fra 1959, i dag Scandic Park Sandefjord. Sandefjord rådhus fra 1975 rommer også teater-, kino- og konsertsal.
På østsiden av Sandefjordsfjorden ligger byhavna og et industriområde der blant annet Framnæs Mek. Værksted lå (nedlagt i 1987). Her ble skoleskipet Christian Radich bygd.
Oslofjord Convention Center (tidligere Brunstad Conference Center) i Melsomvik er et konferansesenter som ble bygd i 2003 og senere bygget ut med hotellbygg og idrettsanlegg. Det eies av Oslofjordstiftelsen.
Idrett
I Sandefjord spilles fotball og håndball på nasjonalt toppnivå i henholdsvis Sandefjord Fotball og Idrettslaget Runar.
Utdanning
Kommunen har videregående skoler med varierte studieretninger. Sandefjord videregående skole er registrert som Norges største videregående skole. Skagerak International School i tettstedet Sandefjord er en privat skole der undervisningen foregår på engelsk. På begge skolene tilbys international baccalaureate (IB). Sandefjord folkehøyskole (tidligere Skiringssal folkehøyskole) eies av fylkeskommunen.
Signo kompetansesenter i Andebu gir undervisning for døve, hørselshemmede og døvblinde på vegne av det offentlige. Nestor (tidligere Norsk Senter for Seniorutvikling) og Melsom videregående skole, som i senere år har satset på hestefag, hund og dyrepleie samt økologisk landbruk, er lokalisert i Melsomvik. Gjennestad Gartnerskole ligger i Stokke.
Administrativ inndeling og offentlige institusjoner
Sandefjord hører til Sør-Øst politidistrikt, Vestfold tingrett og Agder lagmannsrett.
Sandefjord kommune tilsvarer de ti soknene Andebu, Arnadal, Bugården, Høyjord, Kodal, Sandar, Sandefjord, Skjee, Stokke og Vesterøy i Sandefjord prosti i Tunsberg bispedømme i Den norske kirke.
For statistiske formål er Sandefjord kommune inndelt i 17 delområder med til sammen 165 grunnkretser.
Kommunen er med i Vestfold regionråd sammen med Holmestrand, Horten, Larvik, Færder og Tønsberg.
Mot slutten av 1800-tallet hørte Sandefjord til Larvik fogderi i Jarlsberg og Larviks amt.
Kommunevåpen
Kommunevåpenet viser i gull i en oppvoksende båt en hvalfanger med hevet harpun, alt i svart. Motivet viser til hvalfangsten, som har vært viktig i alle de tre tidligere kommunene Sandefjord, Andebu og Stokke.
Kart
Bykart: se Sandefjord tettsted
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Litteratur
- Berg, Lorens (1918): Sandeherred : en bygdebok
- Berg, Ragnar og Nils Grytnes (1994): Andebu kommunes historie : 1837–1991, Andebu kommune
- Christensen, Nils Steen & Hagelund, Olav (1979–1988): Stokke bygdebok, 3 bind, Stokke kommune
- Davidsen, Roger (2008): Et sted i Sandefjord : lokalhistorisk stedsnavnsleksikon, Sandar Historielag
- Gallis, Arne, red. (1975–1982): Andebu bygdebok, 3 bind, Andebu kommune
- Hougen, Knut (1928–1932): Sandefjords historie, 2 bind, Sandefjord kommune
- Møller, Vilhelm (1977–1985): Sandar: grend og gård 1850-1970, med tidsbilder fra næringsliv og kulturhistorie, 3 bind, Sandefjord kommune
- Olstad, Finn (1995–1997): Sandefjords historie, 2 bind, Sandefjord kommune
- Wasberg, Gunnar Christie, red. (1968): Sandar bygdebok, bind 1: Bygdehistorie, Sandar (Sandefjord) kommune
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.