Statens kunstakademi

Statens kunstakademi i Oslo ble opprettet ved kongelig resolusjon i 1909. Undervisningen startet 29. november, og holdt i starten til i enkle loftslokaler i en bygning ved Stortorget kalt Torvet 8, på hjørnet mot Grensen. Bygget er i dag revet. Skolen disponerte seks rom, et til hver av de tre professorene, og tre til deres respektive klasser.

De første professorene ved skolen var Christian Krohg og Halfdan Strøm i maleri og Gunnar Utsond i skulptur. Undervisning ble gitt i tegning, maleri og skulptur. Krohg var akademiets første direktør, etterfulgt av Strøm i årene 1925 til 1935.

Utdannelsen var opprinnelig treårig. Stab og undervisning ble senere utvidet. Akademiets styre besto fram til 1956 av Bildende kunstneres styre, BKS. Fra 1956 ble akademiet lagt under Kirke- og undervisningsdepartementet, og i 1974 ble det en selvstendig høyskole med rektor og et eget styre.

I 1996 ble Kunstakademiet fusjonert med fire andre statlige kunstskoler under organisasjonsparaplyen Kunsthøgskolen i Oslo. Disse er tidligere Statens håndverks- og kunstindustriskole (1818) og de tre scenekunstskolene Statens teaterhøgskole (1953), Statens operahøgskole (1964) og Statens balletthøgskole (1979).

Etter de første årene ved Stortorget flyttet Kunstakademiet inn på loftet i Handelsbygningen i Henrik Ibsens gate 4. Her holdt de hus fra 1919 og fram til 1930. Da sto Kunstnernes Hus ferdig, en institusjon eid av Stiftelsen Kunstnernes Hus, en uavhengig kunstnerstyrt stiftelse, opprettet av norske kunstnere i 1930. Kunstakademiet flyttet da inn i tilrettelagte lokaler på mer enn 500 kvadratmeter, beliggende på baksiden av huset.

Åpningsutstillingen i 1930 var viet far og sønn, professoren og direktøren ved Akademiet Christian Krohg og sønnen Per Krohg. Mer enn 150 kunstverk ble vist i byens nye signalbygg, tegnet i en kombinasjon av nyklassisisme og funksjonalisme, signert Gudolf Blakstad og Herman Munthe-Kaas.

Akademiet beholdt lokalene på baksiden av huset helt fram til 1999. Atelieene ble benyttet også etter at skolen i 1982 offisielt flyttet inn i den gamle bygningen til Norges Geografiske Oppmåling, med adresse St. Olavs gate 32. Først i 2010 flyttet Kunstakademiet inn i lokalene til KHiO i Fossveien 24 på Grünerløkka.

Ved utbruddet av andre verdenskrig ble maler og NS-medlem (Nasjonal Samling) Søren Onsager innsatt av tyskerne som professor ved Akademiet. I 1941 ble han også tildelt stillingen som direktør i Nasjonalgalleriet, og i 1942 ble han medlem i Kulturrådet. Alle institusjonene i nazistenes regi.

I tråd med tyskernes ønske sorterte han ut kunstverk de sammen anså som ukunst eller entartete Kunst, en betegnelse nazistene brukte om ikke-naturalistisk, abstrakt og «moderne» kunstretninger. Onsager arrangerte utstillingen Kunst og ukunst i Nasjonalgalleriet i 1942, for å eksemplifisere hvilke kunstretninger de oppfattet som degenererte, moralsk forkastelige og følgelig forbudt.

Maleriprofessorene Axel Revold og Jean Heiberg ble avskjediget da de ikke ønsket å arbeide med kunst dirigert av okkupasjonsmakten. De fleste elevene forlot også akademiet, og sammen med lærerne drev de Det illegale akademi, også kalt Fabrikken. Undervisningen ble drevet fra ulike lokaler rundt i Oslo. I 1942 beslagla tyskerne Kunstnernes Hus fullstendig, og piggtrådgjerder ble satt opp rundt bygningen.

Skulpturprofessor Wilhelm Rasmussen hadde nazisympatier og fikk fortsette i lokalene på baksiden av huset. Først fra 1943 ble skulpturundervisningen ulovlig, og ble på lignende måte som maleriundervisningen praktisert i skjulte lokaler, med undervisning gitt av de tidligere Rasmussen-elevene Stinius Fredriksen og Per Palle Storm. Professorene gav korreksjon under hele krigen og fra 1946 ble Jean Heiberg akademiets direktør fram til 1955.

Ved innflytting i St. Olavsgate i 1982 hadde Akademiet fire malerklasser, en grafikklasse og en skulpturklasse, Lærerstaben besto av seks professorer og en rekke timelærere for de 105 studentene. I noen år på 1980-tallet eksisterte en såkalt eksperimentklasse. Videre ble det gitt undervisning i to klasser for figurativt maleri og figurativ skulptur fra 1996 til 2002. Fra 1998 ble undervisningen organisert som et åpent programog klassene ble oppløst.

Kunstakademiet ved KHiO tilbyr i dag en utdannelse på bachelor- og masternivå i fri kunst, med muligheter for fordypning innen diverse medier og uttrykksformer. Fordypningsområdene omfatter kunstteori, maleri, foto, film, video, skulptur, installasjon, performance og digitaleformer for intermedia. Innenfor rammen av disse gir studiene innføring i kunstrelaterte teoretiske emner, faglig spesialisering gjennom profesjonsorienterte kurs og seminarer som gir innføring i kunstneriske verktøy og metoder.

Besøkende kunstnerne, kuratorer og foredragsholdere utgjør i tillegg en sentral del av Kunstakademiets utdannelse.

• kunstakademi
• Kunsthøgskolen i Oslo
• Norsk kunsthistorie

• Hjemmesidene til Kunsthøgskolen i Oslo

• Markussen, Åse: Akademiet. Kunstakademiet i Oslo 1909-2009. Oslo, Aschehoug, 2009. 304 s. – isbn 978-82-03-23700-3