Wole Soyinka

Soyinka begynte å skrive i 1950-årene mens han studerte ved universitetet i Ibadan, der han sammen med andre unge diktere stod fram som de fremste forfatterne i det selvstendige Afrika. Han har skildret denne tiden i den selvbiografiske boken Ibadan. The Penkelmes Years (1994). I 1958 fikk Soyinka stipend for å fortsette studiene i Storbritannia, og han studerte drama ved universitetet i Leeds og arbeidet ved Royal Court Theatre i London, blant annet sammen med Arnold Wesker og Anne Jellico. Det var i denne perioden at han for alvor lærte hva det ville si å skrive for teateret.

Han skrev sitt første drama i 1957, The Invention, som er en kritisk fantasi over apartheid i Sør-Afrika. Han skrev også et lite familiedrama om kulturkonflikter i et ekteskap, Childe International (1957). Disse er først blitt publisert lenge etter at de ble oppført.

Under borgerkrigen i Nigeria, som også er blitt kalt Biafra-krigen, og som varte fra juli 1967 til januar 1970, satt Soyinka fengslet fordi han både hadde ytret seg mot krigen og forsøkt å megle mellom de stridende partene. Fengselsoppholdet danner bakgrunnen for fengselsdagboken The Man Died (1972) og diktsamlingene Poems from Prison (1969) og A Shuttle in the Crypt (1972).

Soyinka har levd i eksil i lange perioder av sitt liv, blant annet i USA, der han har vært professor ved flere universiteter. Han har imidlertid hele tiden fungert som en konsekvent kritiker av overgrep mot menneskerettighetene i Afrika så vel som internasjonalt, også i USA. Under Donald Trumps første presidentperiode rev han i stykker sin permanente oppholdstillatelse («green card») og har siden vært nektet innreise.

Soyinkas gjennombrudd som dramatiker kom med The Swamp Dwellers (1958) (norsk oversettelse 1970), og komedien The Lion and the Jewel (1959) (norsk oversettelse 1967). Da Nigeria i 1960 skulle feire sin selvstendighet fra britisk kolonistyre, ble Soyinka bedt om å delta i en konkurranse om å skrive et drama som hyllest til den nye nasjonen. Han bidro med stykket A Dance of the Forests (1960). Det vant ikke førstepris. Dette var ikke helt overraskende, for stykket er ingen hyllest til en heroisk afrikansk fortid eller til en ny nasjon som skal videreføre gammel storhet. Han kritiserte illusjonene om at uavhengigheten i seg selv ville sikre et anstendig samfunn. I stedet kaster stykket et kritisk blikk på en mulig framtid preget av strid og utfordringer. Soyinka skapte en dramatisk vev som involverer guder, ånder og mennesker i en syklisk framstilling av dårskap og maktmisbruk. I dette, som i flere av sine andre dramaer, er han inspirert av og omarbeider klassisk dramatikk – i dette tilfellet Shakespeares A Midsummer Night’s Dream, men legger handling og bildebruk til nigeriansk mytologi.

I 1973 skapte han sin versjon av Evripides tragedie Bakkantinnene i stykket The Bacchae of Evripides: A Communion Rite. Her tar Soyinka utgangspunkt i den greske tragedien, men omplanter den til yorubafolkets myter og riter. I 1997 ble dramaet Opera Wonyosi oppført ved University of Ife i Nigeria. Dette er en bearbeidelse av Bertolt Brechts Tolvskillingsoperaen til en samtidig afrikansk bakgrunn, og målet for mye av satiren er forholdene i afrikanske diktaturer og sosial urett i Nigeria. Som i mange andre stykker er sang og musikk en viktig del av iscenesettelsen. Satire er også et viktig element i dramaet King Baabu (2001), der Soyinka er inspirert av Alfred Jarrys Kong Ubu, som blir regnet som en forløper for det absurde teater. Stykket er en utilslørt kritikk av Nigerias daværende diktator, general Sani Abacha. Document of Identity (1999) er et drama som tar for seg de problemene nigerianske flyktninger fra Abachas diktatur har når de skal søke asyl i Storbritannia.

Helt fra begynnelsen av sin karriere har Soyinka vært en skarp kritiker av afrikanske diktaturer. Det skjedde allerede med Kongi’s Harvest (1964), som handler om en afrikansk diktator som forsøker å skaffe seg uinnskrenket makt ved å utnytte forvridde versjoner av afrikansk kultur. Det ble først oppført ved det som ble kalt Festival Mondial des Arts Nègres i Dakar i 1966, og vakte oppsikt for sin kritikk av afrikanske ettpartistaters presidenter. Stykket ble filmet i en svensk produksjon i 1970 regissert av Ossie Davis.

Kritikken av afrikanske diktaturer fortsetter i A Play of Giants (1984), der fire afrikanske diktatorer møtes i det fiktive landet Bulgaras ambassade i New York og gjennom en vittig og satirisk dialog avslører sine svakheter og grusomheter.

Tre av dramaene hans tar for seg fysiske overgrep. Madmen and Specialists (1971) bygger på Soyinkas erfaringer fra fengselsoppholdet og skildrer menneskets grusomheter mot mennesker i en parabel om makt og overgrep. De to andre er From Zia with Love (1992)og A Scourge of Hyacinths (1992) som behandler dødsstraff og bygger på en historisk begivenhet under diktaturet til general Muhammadu Buhari, som senere faktisk ble valgt til sivil president og regjerte i 2015–2023. Dramaet er også blitt omskapt til en opera av komponisten Tania Léon.

To av Soyinkas mest populære dramaer er stykkene om den selvgestaltete predikanten Brother Jero The Trials of Brother Jero (1964) og Jero’s Metamorphosis (1974). De karikerer og kritiserer de mange evangeliske og karismatiske kirkene som finnes over hele Afrika, og som vokste fram allerede på 1960-tallet. I virkeligheten, som i Soyinkas dramaer, spiller predikantene på folks religiøse lengsler og svindler dem for penger samtidig som de lever et liv i luksus og langt fra overholder de bud de preker for sine menigheter. Et senere drama fra 1985, Requiem for a Futorologist, handler også om en pastor – Godspeak – som kommer med spådommer om en lysende framtid, som ikke er noe annet enn kaos og «painful mess» som på nigeriansk pidgin er «penkelemess».

Soyinkas dramatikk henter ofte stoff og tematikk fra samtidig nigeriansk liv og setter det inn i en videre eksistensiell og sosiologisk sammenheng. Han er en mester i å kombinere ulike former for engelsk med nigerianske stilleier. Et tidlig drama som viser dette, er The Road som framstiller livet blant sjåfører og andre skikkelser som henger rundt et stoppested for langtransport, der død og liv er et sentralt tema, og veien har en mytisk funksjon. Et annet eksempel på hvordan han i dramatisk form framstiller problemene i et nigeriansk samfunn preget av sosiale konflikter, ulikhet og maktovergrep er The Beatification of Area Boy (1996), som henter sin handling fra livet til hjemløs ungdom i en nigeriansk storby.

I sin dramatikk åpner Soyinka for refleksjon over modernitet og endring, samtidig som har ironiserer over hvor ødeleggende det er å ikke forstå verdien av kulturarv og tradisjon. Det betyr at han er kritisk til kolonialismen og dens fortsatte innvirkning på det moderne Afrika samtidig som han ikke er blind for det tradisjonelle samfunnets motsigelser. Dette kommer til uttrykk blant annet i hans mest berømte drama, Death and the King's Horseman (1975), der han viser kolonialismens blindhet for hva kulturell identitet betyr, og hvordan det kan føre til at et samfunn faller fra hverandre. Stykket er også blitt filmet for Netflix under tittelen Elesin Oba, The King's Horseman (2022). Regien var ved Biyi Bandele som også er en kjent forfatter.

Mens Soyinka studerte i Ibadan, skrev han sine første dikt og han fortsatte å skrive lyrikk i England. Blant de mest berømte diktene derfra er «Telephone Conversation», som er en ironisk skildring av en samtale mellom en afrikansk student og en rasistisk britisk hybelvertinne. Dette diktet viser én side ved poeten Soyinka, nemlig den satiriske og sosialkritiske. Den dominerende delen av poesien hans er imidlertid eksistensiell og opptatt av livets grunnleggende trekk, samtidig som den bygger på historie, samtidskommentar og mytologi. Den er personlig og kulturspesifikk, samtidig som den bygger bro mellom kulturer. Et gjennomgående element i poesien, og for så vidt også i Soyinkas dramatikk og prosa, er hvordan han griper til forestillinger fra yorubafolkets rike mytologi for å kommentere eksistensielle og sosiale problemstillinger.

Dette kommer til uttrykk i hans første utgitte diktsamling Idanre and Other Poems (1967) der tittelen viser til en klippeformasjon utenfor Soyinkas hjemby Abekouta. I dette diktet og flere av de andre bruker han yorubaenes skapelsesmyter som bakgrunn for refleksjoner om forholdet mellom, kunst og liv og død. Dødens og livets «riker» er knyttet til hverandre, og det er nødvendig for enhver kultur å utvikle dødsbevissthet for å kunne komme til forståelse av livets krefter og dermed om kunstens og kjærlighetens kraft. Dette skjer særlig ved referanse til guden Ogun i yorubamytologien som er jernets gud og dermed guden for både kunst og krig. Det er denne tvetydige naturen ved guddommen som både har én side som er skapende og én som er ødeleggende, som står som et bilde på det moderne samfunnet i Nigeria. Samlingen inneholder derfor dikt som reflekterer over vold blant annet med bakgrunn i massakrene i Nord Nigeria i 1966 som bidro til å utløse borgerkrigen i landet. Andre dikt er preget av håp om et annet Nigeria formulert i vide vyer og slående poetiske bilder.

Soyinkas poesi veksler mellom private og filosofiske refleksjoner og politiske standpunkter. Dette gjelder blant annet de to samlingene som vender seg mot rasisme og apartheid i Sør-Afrika, og som innebærer en hyllest frigjøringsbevegelsene i det sørlige Afrika og Nelson Mandela – Ogun Abibiman (1976) og Mandela's Earth (1989).

De tidlige diktsamlingene hans er samlet i Early Poems (1997). I 2002 ga han ut samlingen Samarkand and Other Markets I Have Known. Denne inneholder blant annet portretter i dikt av noen av hans samtidige nigerianske forfattere som den store romanforfatteren Chinua Achebe og om Ken Saro-Wiwa, som i 1995 ble henrettet av diktatoren Abacha.

I 1965 gav Soyinka ut sin første roman, Tolkene (The Interpreters; norsk oversettelse 1980). Som i andre deler av forfatterskapet bruker han også i denne romanen yoruba-mytologien som nøkkel til en forståelse av korrupsjon og desillusjon i det moderne Afrika og kommer med en kommentar til hvordan historie og samtidige fortolkningsmønstre henger sammen. Handlingen i romanen bygger delvis på Soyinkas tid som student ved universitetet i Ibadan, og forteller om fem venner som møtes i det nye selvstendige Nigeria etter studier i utlandet. Deres individuelle skjebner og felles erfaringer danner sammen med portretter av andre skikkelser i romanen en tolkning av psykologi og sosiale forhold. En av de fem, Kola, er maler og på et stort lerret maler han et kollektivt portrett av sine venner der han gir dem karakteristika som samsvarer med guddommene i yorubamytologien. De andre er Egbo som er embetsmann i utenrikstjenesten, professoren Bandele, journalisten Sagoe, og ingeniøren Sekoni som helst vil være skulptør. Beretningen benytter skiftende perspektiver og foregår på ulike tidsplan. Den er ment som en kommentar til usikkerheten i det nye nigerianske samfunnet.

Soyinkas andre roman kom ut i 1973. Tittelen bærer bud om hans erfaringer fra borgerkrigen og fengselsoppholdet. Den heter Season of Anomy, som best kan oversettes med «oppløsningens tid». Som i mye av forfatterskapet bruker Soyinka også i denne romanen referanser til ulike kulturers myter for å skape bakgrunnen for handling og mening i verket.

Soyinka benytter seg her, som i dramatikken, diktene og i The Interpreters, av en rekke pekepinner til yorubafolkets mytologi. Det gjelder hvordan en rekke av skikkelsene skal forstås. Hovedpersonen i romanen Ofeyi kan tolkes som et portrett av dikterens rolle i et kaotisk samfunn, og kan knyttes til Soyinkas favorittguddom Ogun. Skikkelsen Ahime som i romanen representerer visdom og inspirasjon bærer preg av yorubafolkets visdomsgud Obtala. Mens Ofeyi står for Oguns skapende side, representerer den krigerske geriljakjemperen Demakin Oguns rolle som krigens guddom. Det kvinnelige motstykket til Ofeyi er hans elskede Iriyese. Hun står for kvinnelige og skapende aspektet i yorubamytene Oshun. På den annen side antyder navnene til Ofeyi og Iriyese til den greske myten om Orfeus og Evrydike.

Handlingen i romanen er en slags gjenfortelling av Orfeus-myten lagt til borgerkrigens Nigeria. I begynnelsen av romanen er Ofeyi ansatt i kakaokartellet som dominerer romanens fiktive land som dets fremste reklameagent. Iriyise finnes på alle selskapers reklameplakater. Han får i oppdrag å legge et isolert kystsamfunn Aiyéró som ennå ikke er en integrert del av staten og kartellet, inn under helheten. Der møter han et samfunn der fellesskap og ikke individualisme dominerer og som motsetter seg kartellets forsøk på erobring. Det fører til voldelig konflikt og krig og at Iriyise blir bortført. Ofeyi legger ut på en reise gjennom et krigsherjet land for å finne henne og skildringen er preget av vold og grusomheter. Til slutt klarer han å bringe Iriyse tilbake til Aiyéró, som har lyktes i å bevare sin egenart, men til en pris, for der er lik som i den greske myten, Ofeyis elskede fanget i en søvn.

Først i 2021, 48 år etter Season of Anomy, ga Soyinka ut sin tredje roman – Chronicles From the Land of the Happiest People On Earth. Den ironiske tittelen viser tilbake til 2011 da en spørreundersøkelse kom fram til at Nigeria var verdens lykkeligste land. Romanen er en blanding av fantasi og realisme og et oppkomme av giftig satire, politisk kritikk, groteske skildringer og uttrykk for fortvilelse over et samfunn i oppløsning, uten moralsk kompass.

Soyinka tegner et bilde av et samfunn som domineres av korrupte politikere og særlig av presidenten Sir Goddie Danfere som bare er opptatt av å berike seg selv og bedra befolkningen. Som en parallell til presidentens politiske bedrageri, finnes i det religiøse lureriet som profeten Papa Divina står for, der han håver inn rikdommer fra godtroende disipler.

Som i The Interpreters er det en gruppe idealistiske ungdomsvenner som studerte samtidig i England, som danner utgangspunktet for romanens handling. De vil bidra til å skape et nytt Nigeria. En av dem er økonom som blir uskyldig innblandet i en korrupsjonsskandale, og blir fengslet og torturert. To andre danner imidlertid en slags kjerne i romanens groteskerier. Den ene er ingeniøren Duyole som har fått en betydningsfull jobb i FN-systemet. Den andre er kirurgen Kighare som er spesialist på å behandle ofrene etter terrorangrep.

Legen Kighare oppdager ved en tilfeldighet at det finnes en mafia som har spesialisert seg i å selge kroppsdeler – ironisk betegnet som «human resources». Sammen forsøker de to å avsløre komplottet og involveres i en rekke vanvittige begivenheter. Ingeniøren Duyole drepes i et attentat. De andre står overfor krefter og sammensvergelser som er sterkere enn deres moralske indignasjon, og romanen ender med at den fjerde av vennene utgjør en del av maktens sentrum.

Soyinka har utgitt fem selvbiografiske bøker. Den første var fengselsdagboken The Man Died (1972). De fire andre selvbiografiene skildrer Soyinkas barndom, oppvekst, studietid og motstand mot diktaturene. Aké: The Years of Childhood (1981) (norsk oversettelse Aké: en afrikansk barndom (1985)) er en mangslungen skildring av en barndom som legger grunnlaget for den modne dikters refleksjoner. Den andre memoarboken handler om Soyinkas far Isara: A Voyage Around Essay (1989). Den er blitt dramatisert av Soyinkas gode venn, poeten og dramatikeren Femi Osofisan. I Ibadan: The Penkelemes Years; A Memoir 1946–1965 (1994) skriver ham om sine år på universitetet i Ibadan. You Must Set Forth at Dawn (2006) tar opp forholdene i Nigeria under militærdiktaturene i landet, og Soyinkas motstand mot disse.

Han har også publisert antologier over afrikansk litteratur og mange litterære essayer, blant annet Myth, Literature and The African World (1976) og Art, Dialogue, and Outrage. Essays on Literature and Culture (1988). The Open Sore of a Continent (1996) er en kritisk analyse av Nigeria under militærdiktaturene, mens The Burden of Memory, the Muse of Forgiveness (1988) blant annet behandler problemer omkring forsoning mellom undertrykkere og undertrykte.

Ellers spenner temaene for hans artikler og essayer svært vidt. Han har blant annet gitt ut en bok om yorubakulturens kjøkken Salutations to the Gut (2003). I årene mellom 2010 og 2024 gav Soyinka ut tolv bind med essayer, artikler, kommentarer og forelesninger under samletittelen Interventions. De to første bindene har bare tittelen I og II, mens de andre har egne titler som angir et tema:

• III: The Unapeasable Price of Appeasement
• IV: Power. Hydropus and Other Toxic Mutations
• V: Between Defective Memory and Public Lie (I)
• VI: Between Defective Memory and Public Lie (II)
• VII: Green Cards, Green Gods – A Sequel to The Republic of Liars
• VIII: – Quis Custodiet ipsos custodes?: Gani's unfinished businexass
• IX: A Personal Odyssey in The Republic of Liars – A Democracy Day Primer
• X: Trumpism in Academe: The Example of Caroline Davis & Spahring Partners
• XI: The Putin Files By Wole Soyinka
• XII: Baiting Igbophobia: The Sunny Igboanugo Thesis

I 2004 holdt Soyinka BBCs prestisjetunge Reith-forelesninger, som ble utgitt samme år under tittelen The Climate of Fear: the Reith Lectures.

På Soyinkas 91 års dag 11. juli 2025 var det premiere i Ibadan på Ebrohimie Road: A Museum of Memory som er en biografisk film om Soyinka, regissert av Kọ́lá Túbọ̀sún.

• Nigerias litteratur

• Wole Soyinka Online
• Nolly Culture om Wole Soyinka
• Literarysum om Wole Soyinka
• Olongo Africa om Wole Soyinka

• Gibbs, James & Bernth Lindfors (red.)(1993). Research on Wole Soyinka. Trenton, New Jersey. Africa World Press.
• Ogunyemi, Yemi D. (2009). The Literary/Political Philosophy of Wole Soyinka. Frederick, MD. PublishAmerica.
• Wright, Derek (1996). Wole Soyinka: Life, Work, and Criticism. York. York Press.
• Olayebi, Bankole (2004). WS: A Life In Full. Ibadan, Bookcraft.
• Biodun, Jeyifo (red.) (2006). Perspectives on Wole Soyinka. Freedom and Complexity. Oxford. Miss. University Press of Mississippi.
• Adeniran, Tunde (2014). The Politics of Wole Soyinka. Ibadan. Bookcraft.
• Ogunyemi, Yemi D. (2017). The Aesthetic and Moral Art of Wole Soyinka.Washington D.C.Academica Press.
• Dauda, Bola & Toyin Falola (2021). Wole Soyinka: Literature, Activism, and African Transformation. London. Bloomsbury Academic.