arbeidsdeling
Arbeidsdeling er oppdeling av produksjonsvirksomhet i spesialiserte oppgaver. Man kan skille mellom to typer arbeidsdeling: den samfunnsøkonomiske arbeidsdelingen, som er oppdelingen mellom bedrifter, og den interne arbeidsdelingen, som er arbeidsdelingen innad i den enkelte bedriften.
Moderne markedsøkonomier bygger på en utbredt arbeidsdeling internt, nasjonalt og i verdensøkonomisk målestokk. Arbeidsdelingen er en forutsetning for den høye levestandarden i de industrielt utviklede landene.
Arbeidsdeling mellom bedrifter og land
Arbeidsdeling mellom bedrifter kommer først og fremst til uttrykk ved at hver enkelt virksomhet bare fremstiller et lite antall varer eller tjenester. Dette åpner for spesialisering, altså at bedrifter bare produserer varer og tjenester der de har et komparativt fortrinn i produksjonen. Denne formen for arbeidsdeling kan skje både mellom bedrifter innad i samme land og mellom bedrifter lokalisert i land som handler med hverandre.
Arbeidsdeling mellom land kommer blant annet til uttrykk ved at produksjonsvirksomhet flyttes til lavkostland og at ulike regioner i verden spesialiserer seg på ulike former for vare- og tjenesteproduksjon. Se handelsteori.
Arbeidsdeling mellom bedrifter og land kan gi økt produksjonskapasitet ved at
- varene produseres der de naturlige forholdene ligger best til rette
- arbeidskraften spesialiseres faglig
- produksjonen får foregå i så stor skala at de beste tekniske hjelpemidlene kan tas i bruk
Arbeidsdeling innad i bedrifter
Arbeidsdeling innenfor den enkelte bedriften består i en teknisk oppdeling av produksjonsprosessen for den enkelte varen, i sin ytterste konsekvens i form av samlebåndsproduksjon.
Denne tekniske arbeidsdelingen kan øke produksjonskapasitet ved at
- arbeidernes ferdighet for sine spesielle oppgaver forbedres
- man unngår tidstap som følge av omstilling
- delprosessene blir så enkle at de kan automatiseres
Arbeidsdeling i denne forstand forutsetter produksjon i forholdsvis stor skala.
Historikk
En av de første som fremhevet fordelene ved arbeidsdeling var grunnleggeren av moderne samfunnsøkonomi, Adam Smith (1723–1790). Han ga flere eksempler på hvordan den kunne føre til sterk produktivitetsoppgang. Smith bygde sin frihandelsideologi på dette forholdet. Klassisk økonomisk teori var i det hele tatt særlig opptatt av nytten ved arbeidsdeling.
Etter at den industrielle revolusjonen og koloniseringsbølgen på 1800-tallet førte til økende spesialisering både innenfor den enkelte bedrift og i nasjonal og internasjonal sammenheng, har mange samfunnsforskere og politiske tenkere vært opptatt av fenomenet arbeidsdeling.
Karl Marx konsentrerte seg særlig om dens fremmedgjørende virkninger. Emile Durkheim er kjent for sin avhandling fra 1893, Om den sosiale arbeidsdeling, der han hevdet at arbeidsdeling ville føre til en komplementær avhengighet mellom folk, såkalt «organisk solidaritet», til forskjell fra det tradisjonelle samholdet som var basert på likhet og identifikasjon, «mekanisk solidaritet».
1900-tallets imperialismeteoretikere har særlig analysert spørsmålet om den internasjonale arbeidsdelingen og forholdet mellom rike og fattige land.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.