brunrotte

Brunrotta er gråbrun over ryggen, kroppssidene er mer grå og buken lysere grå eller gråkvit. Pelsen er lang og grov. Kroppslengden er inntil 29 centimeter, halelengden 25 centimeter og vekt 540 gram. I byer med rik tilgang på søppel kan enkelte veie opp mot ett kilo. Halen er bare litt kortere enn kroppen. Ørene er store og lett synlige, og snuten er ganske kraftig med lange værhår.

Brunrotta er svært fleksibel. Den kan tilpasse seg nesten hva som helst av omgivelser og næringstilgang. Opprinnelig levde den i skoger og på marker, men i dag lever den i nær sagt det meste av habitater, inkludert byer og jordbruksområder. Den er imidlertid avhengig av å finne gode skjulesteder der reiret bygges.

Brunrotta stammer opprinnelig fra tempererte deler av Asia. Den spredde seg ved hjelp av mennesker og deres båter og skip og er i dag utbredt over hele Jorden. Den kom trolig til Europa allerede i middelalderen, til Norge kom den omkring 1750. I dag finnes brunrotta over hele landet, mest i byer.

Artsnavnet norvegicus fikk den angivelig fordi det første individet som ble beskrevet av vitenskapen kom fra et norsk skip i London.

Brunrotta er et sosialt dyr som er lett å holde i fangenskap. Dette begynte i England på 1700-tallet og etter hvert er det utvikla mange fargevarianter. Den har vært brukt som forsøksdyr i laboratorier siden 1800-tallet. I fangenskap veier hanner inntil 500 gram og hunner 300 gram.

Brunrotta kan gjøre betydelig skade både på avlinger og bygninger. Den er også bærer av mange sykdommer. På enkelte øyer har den gjort stor skade på det opprinnelige dyre- og plantelivet, og flere steder forsøker man å utrydde brunrotta.

• rotte
• modellorganismar
• artsnavn med tilknytning til Norge