bruskfisker
Piggskate. Til venstre vises en forstørret hudtann (pigg).
Haiarten håkjerring er det lengstlevende virveldyret vi kjenner til.
Bruskfisker er en gruppe av virveldyr som omfatter det som nå er klassen haier og skater og klassen helhoder. Bruskfiskene utgjør én av flere grupper som vanligvis og i dagligtale omtales som fisk.
Faktaboks
- Også kjent som
- Elasmobranchii
Hos bruskfiskene består skjelettet hovedsakelig av brusk. Bruskfiskene utgjør flere meget gamle grupper av fisker. Sammenlignet med de strålefinnede fiskene er bruskfiskene en artsfattig gruppe som består av rundt 850 arter. De strålefinnede fiskene har på den annen side rundt 35 000 arter.
Biologi
Bruskfiskene har som navnet tilsier et skjelett av brusk istedenfor et forbeinet skjelett. Brusken kan i noen tilfeller være forkalket med kalsiumkarbonat. Gjellene åpner ut via flere store ytre gjellespalter, vanligvis fem. I tillegg til gjellespaltene har enkelte bruskfisk et sprøytehull (spirakulum) som også bistår til vanntransport over gjellene.
Huden til bruskfisk føles ru som sandpapir; dette skyldes at huden oftest er tett besatt med piggete skjell (plakoidskjell, se også hudtenner). Piggene peker bakover. Bruskfiskenes finner er kjøttfulle og lite bevegelige.
Alle bruskfisker har indre befruktning. Hannene har parede paringsorganer som overfører spermien (sæden) til hunnenes reproduksjonsorgan. Hannens paringsorgan er dannet fra bukfinnene. Noen arter legger egg, mens mange arter føder velutviklede unger. Drektighetstiden kan for mange av artene bli svært lang.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.