ekko

En reflektert lydbølge blir påvirket av det den ble reflektert fra. Ved å sammenligne lydbølger som sendes ut med de som blir reflektert, er det derfor mulig å få informasjon om objekter som er vanskelige å se på andre måter.

I medisin brukes for eksempel ekko fra ultralyd til å lage bilder av innsiden av kroppen. Flaggermusa bruker ekkoet av sine egne skrik til å orientere seg i landskapet og til å jakte. Fiskere bruker ekkolodd til å lete etter fisk i havet og innen seismikk brukes reflekterte lydbølger til å lete etter olje og gass under havbunnen.

Ekko kan også forekomme fra bestemte lag i atmosfæren. På grunn av lokal oppvarming eller avkjøling kan atmosfæren få grenseflater mellom luftmasser av forskjellig temperatur eller fuktighetsgrad. Et eksempel: Den opprinnelige lyden i et tordenskrall er svært kortvarig, men ekko fra skyene bygger opp den langvarige lyden.

I noen sammenhenger brukes begrepet ekko også om refleksjon av andre typer bølger enn lyd. For elektromagnetiske bølger kan ekko for eksempel forekomme ved at bølgene reflekteres fra elektrisk ledende lag i den øvre del av stratosfæren, fra jordoverflaten eller fra gjenstander med andre elektriske og magnetiske egenskaper enn omgivelsene.

En radar sender ut radiobølger og bruker ekkoet som reflekteres til å bestemme avstanden til for eksempel fly, skip eller terreng.

• lyd
• torden
• radiobølger