eksterritorialrett
Eksterritorialrett er en rett, som gjelder for noen personer, til uavhengighet fra ett eller flere lands lovgivning. Retten gir dermed enkelte personer frihet fra nasjonale jurisdiksjoner. Eksterritorialrett kalles også diplomatisk immunitet.
Faktaboks
- Også kjent som
-
diplomatisk immunitet
Formålet med de folkerettslige reglene om eksterritorialrett er delt. Et aspekt som har særlig praktisk betydning for diplomatiet, er å hindre internasjonal friksjon og konflikter. Et annet aspekt er å sikre at internasjonale organisasjoner og fremmede lands utsendinger – i trygghet og uten innblanding av mottagerstatens myndigheter – skal kunne utføre sine funksjoner.
Frihet fra jurisdiksjon
Fra den alminnelige folkerettslige regelen om at en stat har jurisdiksjonkompetanse over alle som oppholder seg i landet (preskriptiv jurisdiksjon), gjelder unntak for personer som etter folkeretten nyter eksterritorialrett.
Slike personer kan som hovedregel ikke stevnes for statens domstoler eller stilles til ansvar for nasjonale lovovertredelser, og de er i personrettslige spørsmål undergitt sitt hjemlands lov. De er fritatt for personlige skatter og avgifter og med visse begrensninger også indirekte skatter som toll og omsetningsavgift (Wien-konvensjonen om diplomatisk samkvem av 18. april 1961).
De personer som etter folkerettslig sedvanerett eller særlige traktatbestemmelser har krav på eksterritorialrett, kan deles inn i fire kategorier:
- Fremmede statsoverhoder under midlertidig opphold i et annet land med ledsagere og tjenere.
- En fremmed stats diplomatiske representasjon, både dens sjef og øvrige medlemmer med familie og tjenere, gitt at de ikke er borgere av mottagerstaten. Stasjonssjefens bopel (ministerhotellet) og embetskontorene nyter en særlig beskyttelse: Politiet kan ikke trenge inn der.
- Avdelinger av hær og luftvåpen som oppholder seg i et annet land, og besetningen på krigsskip i fremmede havner.
- Delegerte og tjenestemenn ved FN, FNs særorganisasjoner og en rekke andre internasjonale organisasjoner og institusjoner.
En eksterritorialrett som følger av en traktat, kan være absolutt eller ha begrensede innhold i tråd med traktatens innhold. Til tross for flere forsøk på å kodifisere de folkerettslige reglene om eksterritorialrett og frihet fra jurisdiksjon, bestemmes det nærmere regelinnholdet i tråd med den folkerettslige sedvaneretten.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Crawford, James. Brownlie's Principles of Public International Law. 9. utg. Oxford: Oxford University Press, 2019.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.