favela
Favelaer er fattige uformelle nabolag i Brasil. Bosettingene kjennetegnes ved selvbygde boliger på land uten formelle eiendomsrettigheter. Bebyggelsen i favelaene inkluderer både enkle skur i slumområder uten infrastruktur, og bosettinger bestående av murhus i flere etasjer med tilgang til grunnleggende infrastruktur. Innbyggerne har begrenset tilgang til offentlige tjenester, og de fleste har arbeid i uformell sektor.
Faktaboks
- Uttale
-
favela
- Også kjent som
-
engelsk: slum, shanty town, informal settlements eller squatter community
Om lag åtte prosent av befolkningen i Brasil bor i favelaer. Rocinha i Rio de Janeiro er Brasils største favela.
Demografi
En stor andel av Brasils og verdens befolking bor i byer, og befolkingen i uformelle bydeler øker. I folketellingen fra 2022 var det 12 000 favelaer i Brasil, med over 16 millioner innbyggere, noe som tilsvarer åtte prosent av befolkningen. I 2010 bodde seks prosent av befolkingen i favelaer eller uformelle bosettinger.
Den største favelaen i Brasil er Rocinha i Rio de Janeiro med 72 000 innbyggere (2022). Byene med flest innbyggere i favelaer ligger i nord og i den nordøstlige regionen i Brasil, som i byene Belem (57 prosent), Manaus (56 prosent) og Salvador (35 prosent).
Mange av innbyggerne i favelaene i Rio de Janeiro er etterkommere av migranter og tidligere slaver fra Minas Gerais, og i senere tid migranter fra nordøst i Brasil. Mange av beboerne i favelaene er etterkommere av slaver med afrikansk herkomst, noe som reflekteres i den betydelige andelen av svarte og brune innbyggere i disse områdene. Rundt 57 prosent oppgir at de identifiserer seg som «brune» (pardo). Omtrent 27 prosent identifiserer seg som «hvite» (branco) og 16 prosent som «svarte» (preto) (2022).
Til sammen er nesten én million virksomheter registrert i favelaer, inkludert nesten 8000 undervisningsinstitusjoner, 3000 helseinstitusjoner og over 50 000 religiøse institusjoner.
Religion
Favelaene er religiøst mangfoldige. Mange innbyggere tilhører katolske og evangelikale kirkesamfunn, men det finnes også tilhengere av afro-brasilianske religioner som candomblé og umbanda. De siste årene har tilhengerne av evangeliske kirker økt, både i Brasil generelt og i favelaene.
Levekår
Favelaer var lenge slumbebyggelser uten formalisert infrastruktur for vann, kloakk, energiforsyning og avfallshåndtering og sykehus. Mange nabolag har med tiden utviklet seg til permanente byområder med grunnleggende infrastruktur. Bebyggelsen består av selvbygde boliger, både brakker og hus i sement som bygges i høyden i flere etasjer, laget av murstein, med tilgang til strøm og internett.
95 prosent av boenhetene i favelaene i Rio de Janeiro tilgang til elektrisitet, rennende vann og innendørs sanitæranlegg (2022). Samtidig er det fortsatt mange favelaer som mangler tilstrekkelig infrastruktur.
Favelabeboerne har hatt begrenset tilgang til grunnleggende tjenester og rettigheter. Innbyggerne i favelaene har i flere tiår organisert seg i innbyggerorganisasjoner og kjempet for sine rettigheter. Selv om beboerne har fått økt tilgang til grunnleggende infrastruktur, har de fortsatt ikke samme tilgang til utdanning, helsetjenester, offisielle gateadresser og postforsendelser, elektrisitet, og sanitæranlegg som i de formelle bydelene. Byens innbyggere og de tettbefolkede uformelle nabolagene øker, spesielt i Rio, hvor favelaene vokser vertikalt i sentrale, attraktive områder nær de velstående bydelene. Dette har ført til at byutviklingsprosjekter gjennom det siste århundret har forsøkt å fjerne favelaene.
Sikkerhetsutfordringer
Narkotikakarteller kontrollerer mange av favelaene, og våpentettheten er høy. Favelaene er ofte utsatt for politiaksjoner og skuddvekslinger.
Fredsbevarende politienheter (UPPs) ble i perioden 2008–2017 satt inn i favelaer i Rio de Janeiro. Det såkalte pasifiseringsprogrammet hadde som mål å bringe fred og offentlig sikkerhet til innbyggerne, og integrere favelaene i den formelle byen. I forkant av VM i 2014 og OL i 2016 ble fredsbevarende politistyrker, store militæroperasjoner og programmer for slumoppgradering rettet mot Rios favelaer, og tusenvis ble tvangsflyttet.
Om begrepet favela
Betegnelsen favela oppstod i Rio de Janeiro på slutten av 1800-tallet da soldater som kom tilbake fra Canudos-krigen i Nordøst-Brasil i 1897, slo seg ned på en åsside i Rio de Janeiro. Soldatene fikk ikke tildelt landområdene de ble lovet av myndighetene. De etablerte derfor bosettinger på en åsside som fikk navnet «Morro da Favela», oppkalt etter favela-planten (Jatropha phyllacantha) som vokste i Nordøst-Brasil.
Betegnelsen favela ble brukt av Brasils nasjonale statistikkinstitutt, Instituto Brasileiro de Geografia e Estatística (IBGE), for første gang under folketellingen i 1950.
Favela, eller uttrykkene «favelado» og «favelada» (favelabeboer), kan brukes nedsettende i enkelte sammenhenger, fordi de har vært assosiert med fattigdom og kriminalitet. Mange innbyggere bruker imidlertid selv ordet favela, og sosiale bevegelser har forsøkt å ta tilbake begrepet for å redusere de negative assosiasjonene.
Historie
Brasil mottok flest slaver i Amerika og avskaffet slaveriet i 1888 som det siste landet på den vestlige halvkule. Mellom 1501 og 1866 ble 4,9 millioner slaver fraktet til Brasil av portugisiske slavehandlere, av totalt anslått 8–11 millioner slaver transportert til Amerika. I 1844 utgjorde slaver omtrent halvparten av Rios befolkning, anslått til 85 000 innbyggere. Da slaveriet ble avskaffet, ble den fattige befolkingen og tidligere slaver fordrevet fra sentrale områder i Rio de Janeiro. Mange bosatte seg på åsene i byen, i uformelle bosettinger også tidligere på 1800-tallet.
Første favela etablert i 1897
Morro da Favela i Rio de Janeiro ble grunnlagt i 1897 og regnes som Brasils første favela. Soldater som var blitt lovet land, og hadde kjempet i Canudos-krigen i det nordlige Brasil slo seg ned på åssiden da de ikke fikk tildelt landområdene de hadde blitt lovet. Favelaene vokste i omfang med migrasjon fra Minas Gerais, og senere fra nordøst i Brasil.
Bosettinger på åssidene i Rio de Janeiro, bestående av fattige og tidligere slaver, var ikke et nytt fenomen. Begrepet favela ble tatt i bruk etter etableringen av Morro da Favela, men slike bosettinger fantes allerede på 1800-tallet. Tvangsflyttinger og fjerning av fattige innbyggere ble den gang rettferdiggjort under påskudd av sivilisasjon og fremgang. Innbyggerne i favelaene ble i flere perioder fordrevet og tvangsflyttet i de mange byutviklings- og moderniseringsprosjektene i Rio de Janeiro på 1900-tallet. Innbyggerne i favelaene var også viktig arbeidskraft i utvikling av byen og områdene i de velstående bydelene Ipanema og Copacabana i Rio de Janeiro. Favelaene vokste etter hvert som byen utvidet seg, og fattige innbyggere og migranter bygde hus på de omkringliggende bakkene og ubrukte landområdene.
Økt innvandring fra 1940-tallet
Favelaene i sentrale områder har vært gjenstand for tvangsflytting i de mange byutviklingsprosjektene i det 20. og 21. århundre der den fattige delen av befolkingen har vært forsøkt flyttet til mer perifere deler av byen.
På 1940- og 1950-tallet økte innvandringen til de store byene, noe som førte til kamp om de ettertraktede områdene mange favelaer lå i. I Rio de Janeiro mobiliserte favelabeboerne seg mot tvangsutkastelser. Uten denne motstanden ville de fleste sentrale favelaene blitt revet. Likevel ble mange favelabeboere flyttet til områder i utkanten av byen.
I 1960- og 1970-årene ble det gjennomført omfattende kampanjer for å fjerne favelaer, som lå på verdifulle områder i Rios mest velstående nabolag. Favelaen Catacumba kjempet mot tvangsflyttinger i flere tiår, men ble revet i 1970 under militærdiktaturet. I perioden 1960–1965 mistet over 40 000 mennesker hjemmene sine. Massefjerningen av favelas avtok da favelaen Vidigal motsto utkastelser i 1977.
Riving blir ulovlig på 1980-tallet
Under guvernør Leonel Brizola (1922–2004) endret bypolitikken i Rio de Janeiro seg, og tvangsflyttinger og riving av favelaene ble erklært ulovlige fra 1985. Tvangsflyttinger fortsatte likevel i nye former gjennom ulike programmer for byutvikling.
Voldelige konflikter
Siden 1980-tallet har narkotikagjenger og kriminelle organisasjoner etablert seg i favelaene. Den organiserte kriminaliteten medførte stor grad av usikkerhet for innbyggerne, rivalisering mellom gjenger og politiet. På 1990-tallet økte voldelige konflikter, dødsfall og politiaksjoner. Bildet av favelaer som voldelige områder dominert av kriminalitet og narkotikahandel, og av favelabeboere som kriminelle, er fortsatt utbredt.
I 2018 og 2019 ble det registrert det høyeste antallet politidrap i Rio de Janeiro på 20 år, med over 1800 personer drept av politiet, hovedsakelig svarte unge menn. Til tross for at diskursen skiftet til fred og inkludering med innføringen av et «pasifiseringsprogram» med nærhetspoliti (UPPs) rettet mot favelaene i 2008, vedvarer den militariserte tilnærmingen.
OL og VM
I forkant av de olympiske leker og fotball-VM i Brasil i 2014 og 2016 ble mange innbyggere i Rios favelaer tvangsflyttet for å gi plass til infrastruktur- og boligprosjekter. Mellom 2009 og 2015 ble rundt 22 000 familier, eller 77 000 innbyggere, tvangsflyttet på grunn av offentlige byggeprosjekter. Hundrevis av hus ble markert for riving for å gi plass til infrastruktur som blant annet taubaner.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
- IBGE (Brasils geografiske og statistiske institutt)
- Folketellingen 2022 (Censo 2022): 16,4 millioner bosatt i favelaer
- Favelamuseet: Museu de Favela
- Atlas da Violência 2024: rapport om vold i favelaer
- RioOnWatch: organisasjon som rapporterer om og fra favelaer
- Observatório de Favelas: organisasjon som jobber med økt kunnskap om favelaer
Litteratur
- Abreu, Mauricio de A (2006). Evolução urbana do Rio de Janeiro. Rio de Janeiro: Jorge Zahar.
- Fisher, Brodwyn (2008). A Poverty of Rights: Citizenship and Inequality in Twentieth Century Rio de Janeiro. Stanford: Stanford University Press, 2008.
- Håndlykken-Luz, Åsne (2020). ««Racism is a perfect crime»: favela residents’ everyday experiences of police pacification, urban militarization, and prejudice in Rio de Janeiro». Ethnic and Racial Studies 43(16): 348–367. doi.
- Håndlykken-Luz, Åsne (2022). «Licence-to-Kill: Residents’ Experiences of Living in a ‘Pacified’ Favela in Rio de Janeiro, 2011-2018». Doctoral thesis. University of South-Eastern Norway. (24 november 2022).
- Håndlykken-Luz, Åsne (2023). «Favela Heritage Practices: Women Warriors’ Struggles for Political Memory and Social Justice in Rio de Janeiro». Journal of Intercultural Studies 0(0): 1–22. doi.
- Maede, Teresa A. (1999). «Civilizing» Rio: Reform and Resistance in a Brazilian City 1889-1930. Pennsylvania: Pennsylvania State University Press.
- Perlman, Janice (2010). Favela: Four Decades of Living on the Edge in Rio de Janeiro. New York: Oxford University Press.
- Schwarcz, Lilia Moritz og Starling, Heloisa Maria Murgel (2018). Brazil: A Biography. New York: Penguin.
- Zaluar, Alba og Alvito, Marcos (1998). Um século de favela. Rio de Janeiro: Fundação Getúlio Vargas.
- Valladares, Licia do Prado (2019). The Invention of the Favela. The University of North Carolina Press.
- Valladares, Licia do Prado (2008). A Invenção da Favela. Do Mito de Origem a Favela.com. Rio de Janeiro: FGV.
Kommentarer (5)
skrev Sjur Midttun
Dette er en usedvanlig dårlig artikkel pga liten forståele for hva en brasiliansk favela er, også fordi begrepet rommer mye mer enn det forfatteren kjenner til. Det er, for eksempel helt vanlig med murhus i favelaer av en vis alder, dette betyr at de fleste favelaer går gjennom forandringer. Ett eksempel. Det ser ut som om en her har tatt enkelte punkt fra min artikke på Wiki Norge, men uten forståelse.
skrev Sjur Midttun
Dt er absurd å si at favelaer ikke har strøm ,vann og kloakk. Jeg anbefaler at man leser kilder på nett, som norskw Wiki om favela, da ser en alle feilene her. Håpløst.
svarte Kjersti Kanestrøm Lie
Helt enig i at denne artikkelen ikke holder mål, fagansvarlig har på sin arbeidsliste å nyskrive en artikkel om favela. Det er mye som har skjedd siden denne artikkelen ble skrevet. Mvh. Kjersti i redaksjonen
svarte Sjur Midttun
Dette har ikke med ny utvikling å gjre. Jeg skrev den nåværende artikke på favela i norsk wiki i 2014.
svarte Sjur Midttun
Jeg har bodd i en favela nå i ti år.
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.