frykt
Frykt kan oppleves som en akutt og ubevisst respons på situasjoner som oppleves som skremmende. Bildet: Folk blir skremt i spøkelseshus.
Frykt er en følelsesmessig respons på en reell eller innbilt fare, eller andre forhold som oppleves som truende. Frykten kan også være psykisk betinget. Redsel er hvordan frykten følelsesmessig oppleves, altså hvordan den enkelte opplever og fortolker de kroppslige og mentale signalene som kjennetegner en fryktaktivering.
En intens fryktrespons som inntrer ved akutt fare aktiveres automatisk og krever i mindre grad en bevisst reaksjon. Det emosjonelle uttrykket for akutt frykt kan kjennes igjen på tvers av kulturer: De fleste vil umiddelbart kjenne igjen et ansikt som er «stivt av skrekk» eller skrikene fra et menneske som er i livsfare
Ved lavere intensitet kan man med større bevissthet vurdere situasjonens fareomfang, før man velger en handlingsstrategi. Dette kan for eksempel være å trekke seg unna, gjemme seg eller unngå situasjonen.
Ulike responser på frykt
Frykt er en av menneskets eldste og mest grunnleggende overlevelsesstrategier. Når fryktfølelsen blir trigget, igangsettes det en bestemt kroppslig aktivering og spesifikke atferdsmønstre som er genetisk forutbestemt. Dette er noe som mennesket har til felles med andre pattedyr og blir ofte referert til som flight-or-fight-responsen, senere utvidet til fight-flight-freeze-responsen.
- Les mer om fight-or-flight-responsen
Flukt
Når en person, gjennom sansene, oppfatter en fare i omgivelsene, settes kroppen i alarmberedskap ved hjelp av det som ofte omtales som «hjernens alarmsentral». Denne «alarmsentralen» ligger i amygdala og det limbiske systemet og kan føre til en fluktrespons.
Gjennom den sympatiske aktiveringen i det autonome nervesystemet utløses en rekke nevrokjemiske prosesser. For eksempel skilles det ut stresshormoner, som øker energiomsetningen i kroppen for å sikre en rask og effektiv respons som skal øke sjansen for overlevelse gjennom flukt (flight). Videre vil økt hjertefrekvens, blodtrykk, blodsukker og pustefrekvens bidra til større oksygenopptak. Blodet blir i tillegg omdirigert til store muskelgrupper, noe som gjør at yteevnen i situasjonen blir optimalisert og gjør det enklere å flykte vekk.
Frys
Frysresponsen (freeze) er et annet aktiveringsmønster som kan utløses av frykt. Denne responsen kan inntreffe når en person står ovenfor farer der flukt eller unngåelse ikke oppleves som et reelt alternativ. Dette kan resultere i en opplevelse av å bli paralysert, handlingslammet og «stiv av skrekk.»
Dette er et resultat av at den parasympatiske delen av det autonome nervesystemet blir aktivert, noe som resulterer i en immobilisering av kroppen. Dette fører til at kroppens energiforbruk og opplevelsen av smerte reduseres dramatisk. En parasympatisk aktivering under intens frykt kan også fremkalle kvalme, brekninger og oppkast og eventuelt svekke evnen til å kontrollere lukkemuskulaturen i blære og endetarm.
Når en person fryser til som reaksjon på fare, er det et resultat av at personens alarmsystem bryter sammen, eller at den naturlige flukt- eller kampresponsen er blokkert. Det kan for eksempel skje når en noen står overfor ekstreme påkjenninger der vedkommende føler seg fanget, overmannet eller på andre måter ikke har noen muligheter for å komme seg unna, som ved et plutselig overfall eller voldtekt.
Dissosiasjon
En variant av frysresponsen er dissosiasjon der personen kan oppleve seg frakoblet fra egen kropp eller den ytre virkeligheten. Dissosiasjon er også en beskyttelsesmekanisme eller et forsvar som oppstår som en konsekvens av overveldende og intens frykt. Dette kan bidra til at vedkommende ikke blir følelsesmessig overveldet av frykt og kan holde ut fysisk eller psykisk smertefulle opplevelser.
Kroppslige tegn på frykt
I møte med en reell eller potensiell faresituasjon aktiveres det autonome nervesystemet og/eller det parasympatiske nervesystemet, enten individuelt eller parallelt.
Det autonome nervesystemet
En aktivering av det autonome nervesystemet kan innebære:
- Økt blodtrykk og økt hjertefrekvens
- Hurtig respirasjon (pustefrekvens)
- Forstørrede pupiller
- Redusert slim- og spyttsekresjon (munntørrhet)
- Skjerpet sanseapparat (økt årvåkenhet)
- Økt muskelspenning (anspenthet)
- Økt blodsukkernivå (gir mer energi)
- Blodårene trekker seg sammen (kan gi blekhet eller kuldegysninger)
- Økt produksjon av røde blodceller (medfører økt mengd oksygen i blodet)
- Omdirigering av blodomløpet fra indre organer, som mage-tarmsystemet til musklene, bidrar til at fordøyelsen bremses eller stopper opp og mengden magesyre øker.
- Grunnet den økte energiomsetningen i kroppen produseres også varme, noe som kan gi en økt svettesekresjon for å kjøle kroppen (klamme hender, kaldsvette).
- Ereksjonsproblemer
- Blodet koagulerer raskere for å redusere risikoen for blodtap ved skade
Det parasympatiske nervesystemet
Ved overaktivering, eller under ekstreme påkjenninger, kan det parasympatiske nervesystemet aktiveres parallelt, noe som kan innebære:
- Innsnevring av luftrør (gir pustevansker, trang hals)
- Sanseinntrykk blokkeres eller innsnevres (kan medføre hørselstap, tunnelsyn eller uklart syn)
- Ukontrollerbare skjelvinger
- Hyperventilering (hurtig overfladisk pust). Medfører at personen puster inn for mye oksygen og slipper ut for lite karbondioksid, noe som kan gi svimmelhet, besvimelse eller bevissthetstap.
- Økte sammentrekninger, økt sekresjon og åpning av lukkemekanismene i mage-tarm-systemet. I ekstreme fryktsituasjoner kan mennesker helt miste kontrollen over lukkemuskulaturen i blære og endetarm.
Angst versus frykt
For noen kan et tannlegebesøk trigge mye redsel og angst.
Angst er en mer sammensatt og kompleks tilstand enn frykt. Frykt er gjennom evolusjonen utviklet som en hensiktsmessig respons på en spesifikk og identifiserbar ytre trussel. Angst er derimot en mer mistilpasset fryktreaksjon i situasjoner der den opplevde faren er overdreven.
Dette kan eksempelvis være ulike typer fobier, som overdreven frykt for trange rom (klaustrofobi) eller store folkemengder (agorafobi), og andre typer fobier, som edderkoppfobi (araknofobi), frykt for sykdommer (helseangst) eller overdreven frykt for potensielle, fremtidige farer eller kriser (bekymringsangst eller generalisert angst).
Til forskjell fra frykt er angst et unikt menneskelig fenomen, og individer med en angstdiagnose kan lettere oppleve en aktivering av kroppens fryktrespons eller alarmsystem. Angst gir mye psykisk ubehag og smerte og kan utløse intense kroppslige reaksjoner (eksempelvis panikkangst) eller sikrings- og unngåelsesatferd som går utover den daglige fungeringen.
Innenfor klinisk psykologi er angstbegrepet knyttet til psykiske lidelser og diagnostiske kategorier (angstlidelser). Ved posttraumatiske stresslidelser (PTSD) kan angstreaksjoner vekkes av triggere i omgivelsene i nåtiden som kan minne om tidligere traumatiske hendelser som da vekket en intens frykt.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Ekman, Paul (2003). Emotions Revealed: Understanding Faces and feelings. London: Orion Books Ltd.
- Izard, Carroll E. (1977). Human Emotions. New York: Plenum Press.
- Izard, Carroll E. (1991). The Psychology of Emotions. New York: Plenum Press.
- LeDoux, Joseph E. (2003). The emotional brain, fear, and the amygdala. Cellular and Molercular Neurobiology, 23 (4–5), 727–738.op
- Normann-Eide, Tone (2020). Følelser—Kjennetegn, funksjon og vrangsider. Cappelen Damm akademisk.
- Panksepp, Jaak (1998). Affective Neuroscience: The Foundations of Human and Animal Emotions. New York: Oxford University Press.
Kommentarer (6)
skrev eva grinde
artikkelen starter slik: Frykt er den emosjonelle tilstanden som oppstår når en person utsettes for en reell fare, enten direkte eller i form av en ikke-innbilt trussel.
Hvorfor må faren være reell og trusselen ikke-innbilt?
svarte Erik Bolstad
Har du lest avsnittet om angst og frykt litt lengre nede? Der forklares forskjellen i hvordan begrepene brukes: «Angst brukes når fryktreaksjonen på en ytre hendelse, situasjon eller objekt ikke står i rimelig forhold til den reelle fare. Frykt skilles fra angst, ved at frykt er den evolusjonære emosjonelle eller psykologiske tilpasningen som har som funksjon å beskytte oss fra reelle farer. Angst er en mistilpasset og overdreven fryktlignende reaksjon på tenkt og ufarlig situasjon. Det finnes en rekke forskjellige angstlidelser, der man har spesifikke sikringsatferder og unngår spesifikke tenkte trusler. Symptomene på angst er derfor også svært sammenfallende med frykt.»
svarte Leif Edward Ottesen Kennair
Frykt har evolvert pga at det var konkrete, faktiske følger av å ikke ha frykt: Skade og død.
skrev Anders Frogner
Hei, jeg stiller også spørsmål ved definisjonen av frykt i denne artikkelen. Har akkurat skrevet en oppgave om retorisk utnyttelse av frykt hvor jeg ser at SNL sin definisjon ikke er dekkende. Talere og skribenter kan utnytte frykt som følelse ved å skape narrativer eller historier som ikke har rot i en reel fare eller virkeligheten generelt. Et eksempel er hvordan store deler av den russiske befolkningen anser NATO som en reel fare og en offensiv militærorganisasjon som kan true russiske landegrenser, et annet eksempel er Nord Korea. Dette er neppe angst, men et resultat av å bli eksponert for et narrativ som har til hensikt å utmale en fare som ikke nødvendigvis er reel. I vår oppgave har vi definert frykt som en følelse som utløses ved en subjektiv oppfattelse av en reel fare.
svarte Anders Frogner
rettelse: emosjonell tilstand, ikke følelse (definisjon). Andre eksempler hvor frykt har vært utnyttet er; Sekter, barneoppdragelse, radikale islamister og høyreekstreme.
svarte Mari Paus
Hei, Anders. Takk for innspillet! Det kan hende vi bør se på denne definisjonen, som nok tar et rent psykologisk perspektiv. Vi tipser fagpersonen. Hilsen Mari
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.