karensdager
Karensdager er dager som må løpe før en rettighet inntrer. En karensperiode er altså en ventetid før man får tilgang til de rettighetene man har. I Norge brukes begrepet karensdager særlig i forbindelse med retten til sentrale trygdeordninger.
I Norge er det som hovedregel ingen karenstid før man får rett til ytelser etter Lov om folketrygd. Fram til 1978 var det imidlertid tre karensdager i sykepengeordningen, altså var det ikke lovfestet at man skulle få sykepenger før den fjerde fraværsdagen. I den svenske sykepengeordningen har det siden 1993 vært én karensdag.
I retten til dagpenger under arbeidsledighet finnes det en karensperiode på 18 uker hvis man selv har sagt opp jobben uten rimelig grunn.
Politisk diskusjon
Spørsmålet om man bør gjeninnføre én eller flere karensdager i sykepengeordningen kommer fra tid til annen opp i den politiske diskusjonen. Tilhengerne peker på at karensdager innebærer at sykmeldte selv bærer noe av kostnaden ved fraværet, og at dette vil redusere unødvendig fravær. Motstandere legger vekt på at dette bare vil påvirke korttidsfraværet, mens det er langtidsfravær som er problematisk. Det kan også være et argument at karensdager vil virke sosialt skjevt – karensdagene vil ramme arbeidstakere i jobber som krever fast oppmøte på arbeidsplassen. Arbeidstakere med fleksible jobber, som kan jobbe hjemmefra, kan i større grad skjule fraværet og dermed unngå å få redusert inntekt.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.