kombinasjonsskip

Kombiskip kan utnytte variasjoner i fraktmarkedene, og ta den type last som er mest lønnsom. Ved frakt av for eksempel malm er det ellers vanlig at skipene må gå tomme (i ballast) én vei for å hente ny last. Et kombiskip kan ta en annen type last på returen, for eksempel olje, og dermed øke lønnsomheten til rederen. Kombiskip går derfor ofte i det som kalles trampfart, altså på spotmarkedet.

OBO-skip er kombiskip som kan frakte olje, bulklast, og malmlast (Oil-bulk-ore). Disse bulktankskipene har forsterkninger i lasterommene som skikker dem til å frakte den tunge malmlasten. En variant av disse er fartøy som kun frakter olje og malm (OO-skip), hvor annen bulklast er utelukket. Skipet må ha spesielt tette luker og ha pumper og rørsystem for lossing av flytende last. Rørsystemene er vanligvis plassert i dobbeltbunnen under lasterommene.

Malmtankskip er kombiskip som er bygget med lasterom langs skipets senterlinje, og vingtanker ute på sidene. På det viset frakter skipet malm i midten, og olje på sidene. Disse er også kjent under navnet combined carriers.

OO-, og OBO-skipene har historikk for en del uforklarlige forlis. Dette viste seg å være gnistdannelser fra malmlasten som kastet seg i lasterommene. Avgasser fra gamle oljerester blandet seg med luften i lasterommet, slik at det til tider var eksplosive gassmiksturer i rommet.

Fram til rundt 1980-årene var det vanlig med kombinert laste- og passasjerfartøy. Dette var lasteskip, men med mulighet for å innlosjere opptil tolv passasjerer. For omstreifende vagabonder var dette en mulighet til å komme seg over til andre land og kontinenter, hvor en gjerne kunne ta med seg en del bagasje eller et kjøretøy i tillegg.

• OBO-skip
• slow steaming
• passasjerskip
• tankskip
• VLCC
• skipsfart