spissnutefrosk

Spissnutefrosken er svært lik buttsnutefrosken, og det er lett å forveksle artene. Spissnutefrosken er mindre, og blir aldri over 6–7 centimeter lang. Oversiden er grågul til brunsvart med pletter, undersiden vanligvis ensfarget lys. Den skiller seg fra buttsnutefrosken ved å ha en stor, hard fotrotsknute på innsiden av bakføttene. Snuten er relativt spiss med haiprofil. Det er gjerne stor kontrast mellom det rent lyse båndet langs overkjeven og den mørke maska. I gytedrakt får hannene et sterkt blålig skjær på ryggen og kroppssidene.

Eggene legges på bunnen av dammer, innsjøer og lignende. Hver hunn legger cirka 1000–2000 egg. Den starter egglegginga i april-mai, men gjerne ei uke seinere enn buttsnutefrosken. Larvene metamorfoserer og går på land fra midten av juli.

Sangen er klukkende og minner om luftbobler som slippes ut av ei flaske som tømmes.

Spissnutefrosk forekommer i Norge i lavlandet i sør og sørøst. Den finnes langs svenskegrensa i Østfold og Akershus, der den kan være ganske vanlig og går nordover i Hedmark til Hamar og Rena. Videre finnes den omkring Oslofjorden til Skien-traktene, samt sjelden i Agder sør til Mandal.

I Sverige finnes spissnutefrosk relativt nær norskegrensa til nord for polarsirkelen, og det er mulig den kan være oversett i grensenære områder på norsk side. Arten er utbredt fra Øst-Europa til Rhinen og nord til Skandinavia.

• amfibier og reptiler i Norge
• buttsnutefrosk
• amfibier
• ekte frosker