ETYMOLOGI
av norrønt vættr, vettr, véttr 'overnaturlig vesen eller ånd', i genitiv flertall vætta i faste forbindelser eller sammensetninger i betydningen 'ting'; jf. denne betydningen
BETYDNING OG BRUK
1
i folketro
overnaturlig vesen som især holder til i menneskenes nærhet
| jf. alv, tusse, hulder og sammensetninger som landvette, vannvette, sjøvette, sykdomsvette og uvette
EKSEMPEL
-
gode og onde vetter
SITATER
-
hver vætte vild med vargen gaar
-
de taagehvide vætter da spare bondens hjem
-
den sunkne tro paa Nordens hulde vætter
-
hver alf og vætte jeg byder til gjæst
-
i utropalle gode vætter, – du er jo bleven voksen!
-
hvirvlens vætter sprang, som i dans
-
vetter og underjordsmagter
-
det var vel de vonde vetter som hadde snudd al lykke fra denne gaarden
-
de fôr ad som gale vætter
-
nordmannens jord! Tuktet av vinterens herjende vetter
-
all gjerning ble bestemt av forholdet til alle slags vetter, som levde sitt liv i jorda, i fjellet og i havet(Aftenposten 1955/549/2/7)
-
[hun] forteller om tusser og troll og vetter i hav og på land(Erling Pedersen Kongens kvinner LBK 2008)
2
dialektalt, i stivnet genitiv flertall
i fast forbindelse og som sisteledd i sammensetninger
ting
| jf. litevetta, inkjevetta
UTTRYKK
lite vetta
lite grann
; ganske lite
; litt
-
jeg har noget lite vætte her i en taske
-
det er rare greier, san, om én saa bare skal ha tiak i lite vætta kontanter!