VOOZH about

URL: https://no.wikipedia.org/wiki/Jane_Austen

⇱ Jane Austen – Wikipedia

Hopp til innhold
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jane Austen
👁 Image
FødtJane Austen
16. des. 1775[1][2][3][4]👁 Rediger på Wikidata

Steventon i Hampshire[5][6][7][8]
Død18. juli 1817[9][1][3][4]👁 Rediger på Wikidata
 (41 år)
Winchester[7][8]
BeskjeftigelseSkribent,[10][11][12] novelleforfatter, romanforfatter[13]
Utdannet vedReading Abbey Girls' School (1785–1786)[14]
Bournemouth University
FarGeorge Austen[15][16]
MorCassandra Austen[15]
Søsken
7 oppføringer
Edward Austen Knight[15]
Francis Austen[15]
Cassandra Austen[15]
Charles Austen[15]
George Austen[15]
Henry Thomas Austen[15]
James Austen[15]
Nasjonalitetbritisk (Storbritannia og Irland)
britisk (Kongeriket Storbritannia)
GravlagtWinchesterkatedralen[17]
MorsmålEngelsk
SpråkEngelsk[18][19][20]
PeriodeRealisme
SjangerGotisk litteratur, romanse
Debuterte1787
Aktiveår1787–
Viktige verkStolthet og fordom, Emma, Overtalelse, Fornuft og følelse, Mansfield Park, Northanger Abbey
Påvirket avSamuel Johnson, Samuel Richardson, Henry Fielding, Fanny Burney, Ann Radcliffe
IMDbIMDb
Signatur
👁 Jane Austens signatur
👁 Image
Jane Austens minnetavle i Winchester Cathedral

Jane Austen (1775–1817) var en britisk forfatter. Hun er kjent for sine seks romaner som omhandler landadelen (landed gentry) i England på slutten av 1700- og begynnelsen av 1800-tallet.

Jane Austens romaner er ubestridte klassikere i britisk litteratur. Romanene skildrer livet til engelsk overklasse på landet, og alle kretser rundt temaene kjærlighet, ekteskap og familieforhold. Bøkene hennes baserer seg ofte på kommentar og kritikk av samfunnslaget hun fremstiller og romanenes bipersoner er ofte karikerte.

Jane Austen var datter av en prest i Hampshire, George Austen (1731–1805), og hans kone Cassandra (1739–1827). Etter noen få måneder hjemme plasserte Austens mor henne hos en amme, Elizabeth Littlewood, som hadde ansvaret for barnet i hennes første leveår.[21] I 1783, i henhold til familietradisjonen, ble Jane og søsteren Cassandra sendt til Oxford for å bli undervist av fru Ann Cawley, og senere på året flyttet de med henne til Southampton. Begge jentene fikk tyfus, og Jane var døden nær.[22] Jane Austen vokste opp blant fem brødre og en søster og levde som voksen et rolig liv sammen med familien. Hverken Jane eller hennes eldre søster, Cassandra, giftet seg, men levde sosiale, aktive liv.

👁 Image
Rekkehusene på Sydney Place i Bath, der Jane Austen bodde i nr 4.

Da Jane Austen var 23, hadde hun skrevet First Impression som var et utkast til Stolthet og fordom. Hennes far var svært stolt av manuskriptet og sendte det til en forlegger i London, men han var ikke interessert. Kanskje i håp om å få døtrene godt gift, avgjorde faren at familien fikk flytte til Bath når han likevel pensjonerte seg. I årene 1805-09 bodde familien i Sydney Place nr 4, og Bath omtales i alle Austens bøker. Hver sommer reiste familien til kysten i Devon, og trolig møtte Jane sin store kjærlighet i Sidmouth sommeren 1801. I dag vet ingen hvem han var, for først lenge etter Janes død fortalte Cassandra at Jane og en ung mann hadde forelsket seg i hverandre og avtalt å møtes igjen; men kort tid etter fikk hun vite at han var død. Året etter fridde en venn av familien til henne. Hun sa ja, men angret seg og sa fra om det. Da var hun 26 år og hadde lite håp om flere ekteskapstilbud. Da faren hennes døde, måtte enken og døtrene finne billigere bolig. Til sist flyttet de til Southampton og delte hus med Janes bror Frank. I disse årene skrev hun ikke stort.[23]

Så døde broren Edwards kone i barselseng. Han satt tilbake med 11 barn og trengte all den hjelp han kunne få av familien. Hans mor og de to søstrene hans flyttet inn i landsbyhuset Chawton cottage i 1809, og hjalp til med den morløse barneflokken. Jane var likevel svært produktiv, omarbeidet sine tre første romaner og skrev Mansfield Park, Emma og Overtalelse. I 1816 fikk hun de første symptomer på Addisons sykdom, og beskrev disse så presist i sine brev at de regnes som en av de første kliniske rapporter om sykdommens forløp, når binyrebarken svikter. Hun brukte sin sykehistorie som humoristisk innslag i en roman, Sanditon, der det figurerer to hypokondriske søstre. Bare 11½ kapitler ble ferdige, men en leser fullførte boken som ble utgitt i 1975.[24][25]

Cassandra pleiet søsteren og fulgte henne til Winchester,[26] der de slo seg ned i College Street nr 8. Jane Austen var plaget med flekker i huden og kroniske smerter, og hun var konstant utkjørt. For det meste lå hun på sofaen, og hun skrev til en niese at hun hadde vært en tur ute i bærestol; nå håpet hun at hun snart kunne ta turer i rullestol.[27] «Vi har en fin liten stue, med en karnapp med utsikt over rektors hage.»[28] Her døde hun, like ved domkirkeplassen, bare 41 år gammel. Hun er gravlagt i Winchester-katedralen, og det er reist en statue av henne utenfor i full størrelse (hun var rundt 1,70 meter høy).[29]

Forfatterskap

[rediger | rediger kilde]

Alt som ung begynte Jane Austen å skrive, påvirket av Shakespeare og engelsk romankunst så vel som av samtidens skrekk- og triviallitteratur.

Faren oppmuntret henne til å skrive, men hun var svært sjenert og ville ikke at noen skulle se at hun skrev. Hun skrev derfor i all hemmelighet på små lapper ved sitt sybord. Hun skrev ingen av sine store verker mens hun bodde i Bath.

Hun skrev en del tekster i brevform til sin familie, der de ble lest høyt. Hun var en periode forlovet med en velstående mann, men brøt forlovelsen. Av Jane Austens seks romaner ble fire publisert anonymt i hennes levetid – med påskriften «By a Lady».

Stolthet og fordom

[rediger | rediger kilde]

En av de mest kjente skikkelsene i Jane Austens bøker er Mr. Darcy i romanen Stolthet og fordom. Hans tause vesen, strenge blikk og krasse kommentarer gjør ham først mindre sympatisk, men etter hvert fremstår han mer sympatisk. Det har versert teorier[av hvem?] om at denne skikkelsen er inspirert av en irsk mann ved navn Tom Lefroy, som Jane Austen skal ha blitt kjent med via bekjente, men som ikke falt i smak hos foreldrene, siden de ønsket at hun skulle gifte seg med en som var bedre bemidlet. Lefroy skal ha vært politisk engasjert. Han skal senere ha innrømmet overfor sin nevø at de hadde et kortvarig forhold. Han skal også ha vist sin respekt ved å reise tilbake til England for å være til stede under hennes begravelse.

Mr. Darcys kvinnelige motstykke i boken er den opplyste Elizabeth Bennet. Hun er en av de få kvinnene som faktisk ser ting som de er, og ikke overdramatiserer. Hennes kloke svar og likefremme vesen fengsler etter hvert den vanligvis så uberørte Mr. Darcy.

Filmen Becoming Jane fra 2007 er løst basert på hennes liv. Hun spilles av Anne Hathaway.

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]
  • The Watsons – ufullført roman, påbegynt rundt 1803
  • 1811: Sense and Sensibility – norsk tittel Fornuft og følelse, oversatt av Merete Alfsen (Aschehoug, 1997)
  • 1813: Pride and Prejudice – norsk tittel Stolthet og fordom, oversatt av Merete Alfsen (Aschehoug, 2003); tidligere oversettelser ved Alf Harbitz (Elizabeth og hennes søstre, 1930), Lalli Knutsen (1947) og Eivind og Elisabeth Hauge (1972)
  • 1814: Mansfield Park – norsk tittel Mansfield Park, oversatt av Merete Alfsen (Aschehoug, 2000)
  • 1815: Emma – norsk tittel Emma, oversatt av Merete Alfsen (Aschehoug, 1996)
  • 1818: Northanger Abbey (utgitt etter Jane Austens død)
  • 1818: Persuasion (utgitt etter Jane Austens død) – norsk tittel Overtalelse, oversatt av Merete Alfsen (Aschehoug, 1998)
  • 1818: Lady Susan – (utgitt etter Jane Austens død) – norsk tittel som Lady Susan, oversatt av Peter Fjågesund (Fingal 2019)
  • Sanditon – ufullført roman, påbegynt januar 1817 – norsk tittel Sanditon, oversatt av Peter Fjågesund (Fingal 2019)

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. 1 2 Autorités BnF, «Jane Austen (1775-1817)», BNF-ID 118896036, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ↑ Kratkaja literaturnaja entsiklopedija, «Jane Austen», «16.XII.1775»[Hentet fra Wikidata]
  3. 1 2 A historical dictionary of British women[Hentet fra Wikidata]
  4. 1 2 BeWeb, BeWeB person-ID 4586, besøkt 13. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ↑ Oxford Dictionary of National Biography, Oxford Biography Index Number 904, sist oppdatert 7. januar 2010, besøkt 28. november 2020[Hentet fra Wikidata]
  6. ↑ Kratkaja literaturnaja entsiklopedija[Hentet fra Wikidata]
  7. 1 2 Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Остин Джейн, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  8. 1 2 Jane Austen[Hentet fra Wikidata]
  9. ↑ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  10. ↑ (på ru)Краткая литературная энциклопедия,Moskva:The Great Russian Encyclopedia,1962,OCLC1420652,WikidataQ4239850,http://feb-web.ru/feb/kle/
  11. ↑ BeWeb,BeWeB person-ID 4586, WikidataQ77541206,https://beweb.chiesacattolica.it
  12. ↑ Charles Dudley Warner, red.(1897)(på en),Library of the World's Best Literature,WikidataQ19098835,https://www.bartleby.com/lit-hub/library
  13. ↑ Ukjent (1890). «Аустен, Джен». Brockhaus and Efron Encyclopedic Dictionary. Volume II, 1890. II: 471. WikidataQ20669108.
  14. ↑ Reading Museum, «Why did Jane Austen go to school in Reading?», besøkt 21. januar 2019[Hentet fra Wikidata]
  15. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  16. ↑ Oxford Dictionary of National Biography[Hentet fra Wikidata]
  17. ↑ «Jane Austen: A great English novelist - Winchester Cathedral»[Hentet fra Wikidata]
  18. ↑ Bibliothèque nationale de France(på fr),Autorités BnF,BNF-ID 118896036, WikidataQ19938912,https://data.bnf.fr/
  19. ↑ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase,NKC-identifikator jn19990000321, WikidataQ13550863,http://autority.nkp.cz/
  20. ↑ CONOR.SI,CONOR.SI-ID 8965475, WikidataQ16744133
  21. ↑ Tomalin, 7-9; Honan, 21-22; Collins, 86; Le Faye, Family Record, 19.
  22. ↑ Le Faye, Family Record, 47-49; Collins, 35, 133.
  23. ↑ Janet Graham: «Tante Janes udødelige romaner», Det Beste september 1976
  24. ↑ Omtale av Sanditon; janeaustens.house
  25. ↑ Anmeldelse av Sanditon; marykingswood.co.uk
  26. ↑ Janet Graham: «Tante Janes udødelige romaner», Det Beste september 1976
  27. ↑ Jane Austen: A room with a view; countrylife.co
  28. ↑ «8 College Street», victorianweb.org
  29. ↑ «Statuen av Jane Austen», visitwinchester.co.uk

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Austen, Jane (1993): Catharine and Other Writings. Redigert av Margaret Anne Doody and Douglas Murray. Oxford: Oxford University Press. ISBN 0-19-282823-1.
  • Austen, Jane (2006): The History of England. Redigert av David Starkey. Icon Books, HarperCollins Publishers. ISBN 0-06-135195-4.
  • Le Faye, Deirdre (red.)(1995): Jane Austen's Letters. Oxford: Oxford University Press. ISBN 0-19-283297-2.
  • Honan, Park (1987): Jane Austen: A Life. New York: St. Martin's Press. ISBN 0-312-01451-1.
  • Le Faye, Deirdre (2003): Jane Austen: A Family Record. Second Edition. Cambridge: Cambridge University Press. ISBN 0-521-53417-8.
  • Tomalin, Claire (1997): Jane Austen: A Life. New York: Alfred A. Knopf. ISBN 0-679-44628-1.
  • Collins, Irene (1994): Jane Austen and the Clergy. London: The Hambledon Press. ISBN 1-85285-114-7.
  • Austen-Leigh, James Edward (1871): A Memoir of Jane Austen (på nettstedet gutenberg.org)

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Kategorier:
Skjulte kategorier: