VOOZH about

URL: https://no.wikipedia.org/wiki/Kroatisk

⇱ Kroatisk – Wikipedia


Hopp til innhold
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
«Kroatisk» kan også referere til Kroatia.
Kroatisk
hrvatski jezik
👁 Image
👁 Image
Brukt iKroatia,[1] Bosnia-Hercegovina,[2] Serbia,[3] Montenegro,[4] Østerrike,[5] Ungarn,[6] Italia, Romania,[7] Slovakia,[8] Slovenia,[9] Tsjekkia[10]
Antall brukere7 000 000
Lingvistisk
klassifikasjon
Indoeuropeisk
Slavisk
Sørslavisk
Vestlig
Kroatisk
Skriftsystemdet kroatiske alfabet
Offisiell status
Offisielt iKroatia, Bosnia-Hercegovina, Burgenland (Østerrike), Vojvodina (Serbia) og Caraş-Severin (Romania)
Normert avInstitutet for Kroatiske språket og lingvistikk
Språkkoder
ISO 639-1hr
ISO 639-2hrv
ISO 639-3hrv
Glottologcroa1245

👁 Image
Wikipedia på kroatisk
👁 Image
Kroatisk på Wiktionary
👁 Image
An leabhar-ùrnaigh as sine ann an Kroatisk (1380 - 1400)

Kroatisk er et sydslavisk språk som tales på Balkan. Språket er offisielt i Kroatia og Bosnia-Hercegovina, og i enkelte områder i Italia, Romania, Serbia og Østerrike.

Mellom 5 og 6 millioner mennesker har kroatisk som morsmål. Kroatisk består av tre ganske forskjellige dialekter.

Kroatisk er offisielt språk i Kroatia og i Bosnia-Hercegovina, dette standardspråket baserer på štokavisk, men har også innflytelse fra de to andre dialektene. Standardspråket bruker det latinske alfabetet.

A a B b C c Č č Ć ć D d Đ đ
Dž dž E e F f G g H h I i J j
K k L l Lj lj M m N n Nj nj O o
P p R r S s Š š T t U u V v
Z z Ž ž (i+e=ie) (r+r=ŕ)

Det finnes flere varianter av štokavisk, der den kroatiske varianten kalles jekavisk og den serbiske ekavisk. En forskjell er at man i jekavisk gjerne sier «je» eller «ije», hvor man i ekavisk bruker «e».

I noen landsbyer innenfor adriaterhavskysten i regionen Molise i Italia er det fremdeles ca. 2 000 personer som snakker (serbo)kroatisk. Disse er for det meste etterkommere etter kroater som flyktet fra tyrkernes framrykking på Balkan på 1200- tallet. De snakker en gammel variant av kroatisk som i motsetning til det moderne språket ikke inneholder tyrkiske lånord.

👁 Image

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. «ScriptSource - Croatia». Besøkt 21. august 2023.
  2. «ScriptSource - Bosnia and Herzegovina». Besøkt 21. august 2023.
  3. «ScriptSource - Serbia». Besøkt 21. august 2023.
  4. «ScriptSource - Montenegro». Besøkt 21. august 2023.
  5. «ScriptSource - Austria». Besøkt 21. august 2023.
  6. «ScriptSource - Hungary». Besøkt 21. august 2023.
  7. «ScriptSource - Romania». Besøkt 21. august 2023.
  8. «ScriptSource - Slovakia». Besøkt 21. august 2023.
  9. «ScriptSource - Slovenia». Besøkt 21. august 2023.
  10. «ScriptSource - Czechia». Besøkt 21. august 2023.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]