Norsk
[rediger]Substantiv
[rediger]hoffn (bokmål/riksmål/nynorsk)
- samlebetegnelse på de kongeliges eller en monarks boligområder og de menneskene som arbeider med å hjelpe disse med deres oppgaver; en monarks hjemlige omgivelser
- “Jeg har aldri hørt om den før!” sa hoffmannen. “Den er aldri blitt presentert ved hoffet!”– «Nattergalen», H.C. Andersen
- “Jeg har aldri hørt om den før!” sa hoffmannen. “Den er aldri blitt presentert ved hoffet!”
Uttale
[rediger]
Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| hoff | hoffet | hoff | hoffene | (bokmål/riksmål) |
| hoff | hoffet | hoff | hoffa | (bokmål) |
| eit hoff | hoffet | hoff | hoffa | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||