Norsk
[rediger]Substantiv
[rediger]medisinm (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- (utellelig) legevitenskap, legekunst
- Hun studerer medisin ved universitet.
- (tellelig) legemiddel, medikament; botemiddel
- Jeg må ta medisinen min hver dag.
Etymologi
[rediger]Fra latin medicīna(«helbredelseskunst, medisin, lege-/medisinalutsalg, botemiddel»), hunkjønnsform av medicinus(«som har å gjøre med legekunst/kirurgi»), fra medicus(«lege, kirurg»), fra medeor(«jeg helbreder»).
Uttale
[rediger]
Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein medisin | medisinen | medisinar | medisinane | (nynorsk) |
| en medisin | medisinen | medisiner | medisinene | (bokmål/riksmål) |
| (ein/en) medisin | medisinen | Telles ikke | (bokmål/riksmål/nynorsk) | |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser
[rediger]legevitenskap