Norsk
[rediger]Substantiv
[rediger]norskm (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- (språk, utellelig) Språket som snakkes i Norge
- Snakker du norsk?
- Norsken hennes er veldig god.
- skolefag
- Han får gode karakterer i norsk.
Uttale
[rediger](Nord-Trøndelag) IPA: ['noʂk]
Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| (ein/en) norsk | norsken | Telles ikke | (bokmål/riksmål/nynorsk) | |
Oversettelser
[rediger]Språk
|
|
Etymologi
[rediger]Dannet av adjektivet norsk (se under).
Beslektede termer
[rediger]- norsk (adjektiv)
Adjektiv
[rediger]norsk (bokmål/riksmål/nynorsk)
- fra eller henspiller til Norge, nordmenn eller språket norsk
- norsk litteratur
Uttale
[rediger]
Grammatikk
[rediger]| Samsvarsbøying (regelrett) | |||||
| Ubestemt | Bestemt | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | ||||
| Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
| norsk | norsk | norsk | norske | norske | (bokmål/riksmål/nynorsk) |
Faste uttrykk
[rediger]- på godt norsk
Oversettelser
[rediger]fra eller henspiller til Norge, nordmenn eller språket norsk
Etymologi
[rediger]Avledet av det mellomnorske nornskr, som igjen er avledet av ordet norrøn og suffiksen -sk, som danner adjektiv av substantiv.
Dansk
[rediger]| 👁 Commons |
Wikipedia på dansk: norsk – leksikonoppføring |
Adjektiv
[rediger]norsk
Etymologi
[rediger]
Substantiv
[rediger]norskc
Svensk
[rediger]Adjektiv
[rediger]norsk
Etymologi
[rediger]- Fra gammelsvensk norisker / norsker, sannsynligvis fra norrønt norrœnn(«norrøn»).
Se også
[rediger]Kategorier:
- Substantiv i bokmål
- Substantiv i nynorsk
- Substantiv i riksmål
- no:Språk
- no:Masseord
- Masseord i norsk
- Hankjønnsord i norsk
- Adjektiv i bokmål
- Adjektiv i nynorsk
- Adjektiv i riksmål
- Adjektiv i norsk uten intetkjønnsbøying
- Adjektiv i dansk
- Substantiv i dansk
- da:Språk
- Adjektiv i svensk
- Ord i svensk med rot i gammelsvensk
- Ord i svensk med rot i norrønt