Norsk
[rediger]Substantiv
[rediger]ordenm (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- noe der alt er på plass
- rekkefølge eller hierarki; struktur som som definerer systematikken for noe
- utmerkelse, medalje
- religiøst samfunn, der medlemmene lever etter et spesielt sett med regler i tråd med sin religiøse overbevisning, i en viss grad adskilt fra andre mennesker
- lukket samfunn, ofte hemmelig
Uttale
[rediger]
Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein orden | ordenen | ordenar | ordenane | (nynorsk) |
| en orden | ordenen | ordener | ordenene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Faste uttrykk
[rediger]Antonymer
[rediger]- (noe med høy grad av systematikk) uorden