Norsk
[rediger]Adjektiv
[rediger]selvstendig (bokmål/riksmål)
- Som handler, tenker og bestemmer selv, uten å trenge innspill eller hjelp fra andre; fri, uavhengig.
- Som står av seg selv.
Andre former
[rediger]- sjølstendig (bokmål)
- sjølvstendig (nynorsk)
Uttale
[rediger]
Grammatikk
[rediger]| Samsvarsbøying (regelrett) | |||||
| Ubestemt | Bestemt | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | ||||
| Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
| selvstendig | selvstendig | selvstendig | selvstendige | selvstendige | (bokmål/riksmål) |
| Gradbøying (regelrett) | |||
|---|---|---|---|
| Positiv | Komparativ | Superlativ | |
| selvstendig | selvstendigere | selvstendigest | (bokmål/riksmål) |
eller
| Gradbøying (mer/meir-mest) | |||
|---|---|---|---|
| Positiv | Komparativ | Superlativ | |
| selvstendig | mer selvstendig | mest selvstendig | (bokmål/riksmål) |
Oversettelser
[rediger]Oversettelser
|