Norsk
[rediger]Substantiv
[rediger]virvelm (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- rotasjonsbevegelse, særlig i væske eller luft
- (overført) rekke hendelser som skjer raskt, uoversiktlig kaos, tummel
- ryggvirvel
Andre former
[rediger]- hvirvel (riksmål)
Uttale
[rediger]
Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn, med sammentrekning i flertall) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein virvel | virvelen | virvlar | virvlane | (nynorsk) |
| virvel | virvelen | virvler | virvlene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Ref: Norsk ordbank
Avledede termer
[rediger]Oversettelser
[rediger]Svensk
[rediger]Substantiv
[rediger]virvelc