Barbados

Barbados er en relativt flat øy som består av mye korall-kalksteinslag. Korallrev omgir mesteparten av øya. Det høyeste punktet er Mount Hillaby, 336 meter over havet. Det er lange strender i vest og sørvest. Strendene er kjent for et rosaskjær på grunn av små encellede organismer som lever i korallrevene. Spesielt er dette tydelig på Crane Beach.

Barbados har et tropisk klima med små variasjoner gjennom døgn og årstider. Klimaet preges av regntid fra juni til november, mens det er tørrere periode resten av året. Øya påvirkes bare sjelden av orkaner, da det ligger på sørgrensen av det karibiske orkanbeltet.

Barbados var helt dekket av urskog før kolonitiden. Allerede fra 1600-tallet ble mye av den naturlig skogen ryddet for sukkerplantasjer og annen jordbruksekspansjon. Mye av urskogen er derfor forsvunnet, men tropiske trær som flammetre og frangipani er fortsatt vanlige.

Også den opprinnelige faunaen, som i utgangspunktet var liten, ble utfordret under kolonialiseringen. Det er få arter av pattedyr og nesten alle er innført. De eneste opprinnelige er noen arter av flaggermus. Eksempler på innførte pattedyr er rotte, javamangust og vervetape (grønn marekatt).

Blant fuglene finner vi den endemiske (stedegne) barbadosspurven, tre kolibriarter og flere arter av duer og hegrer.

Det finnes også noen endemiske arter av reptiler, blant annet en type gekko og en skink som er tilpasset det tørre og åpne miljøet på øya. Barbados-trådslange, som blir opptil ti centimeter lang, er verdens minste kjente slange og ble oppdaget i 2008. Det finnes også en type pipende trefrosk.

Barbados har et rikt antall fiskearter, blant annet flygefisker, tarpon, dorade og barrakuda.

• Les mer om Barbados' geografi.

Mer enn 90 prosent av befolkningen er bajanere med afrikansk bakgrunn, mens hvite utgjør omtrent 3 prosent (2015). Omtrent 1 prosent har indisk opprinnelse. Det er også en del innflyttere fra blant annet Venezuela, Brasil og andre karibiske øyer. Mesteparten av befolkningen er bosatt langs kysten i sørvest.

Forventet gjennomsnittlig levealder ved fødsel er 81,8 år for kvinner og 76,3 år for menn (2024).

Protestanter utgjør litt over 65 prosent, katolikker nesten 4 prosent prosent og andre kristne omtrent 5 prosent av befolkningen.

Engelsk er offisielt språk. Bajansk, som er engelsk-basert kreolsk, er en lokal dialekt.

• Les mer om Barbados’ befolkning.

Barbados er en parlamentarisk-demokratisk enhetsstat. Statsoverhodet er president. Parlamentet består av et senat og et underhus kalt ‘House of Assembly’. Senatet har 21 medlemmer og forsamlingshuset har 30 medlemmer valgt i direkte valg for fem år.

Barbados er administrativt inndelt i elleve distrikter (parishes) og én by.

Barbados Defence Force (BDF) er landets forsvarsstyrke og består av en infanteribataljon, en kystvakt og en luftving. Militærtjeneste er frivillig ved fylte 18 år.

Barbados er medlem av FN og de fleste av FNs særorganisasjoner, Samveldet, CARICOM og Organisasjonen av amerikanske stater og deltar i Samoa-avtalen gjennom CARIFORUM.

• Les mer om Det politiske system i Barbados og Barbados’ forsvar.

Det var tre innvandringsbølger fra Sør-Amerika før spanjolene kom tidlig på 1500-tallet. Arawakene, som var de opprinnelige innbyggerne, ble da brukt til slavearbeid på plantasjer. Mange rømte eller ble deportert. Britiske sjømenn ankom i 1627 og årene som fulgte, da Barbados var nesten ubebodd.

I andre halvdel av 1600-tallet ble sukkerplantasjer dominerende i Barbados og engelskmennene sendte mange briter og irer til Barbados som kontraktstjenere. Fra 1620 ble afrikanske slaver fraktet fra Vest-Afrika til Barbados. Ettersom kontraktstjenere bare var bundet i 4–7 år og afrikanske slaver var livsvarig eiendom, ble slavearbeid etter hvert grunnlaget for sukkerplantasjeøkonomien.

Det lokale parlamentet, House of Assembly, ble opprettet i 1639 og ga den hvite plantasjeeliten betydelig politisk innflytelse. Barbados var britisk koloni fra 1627 og kom under direkte kronestyre i 1652. Slaveriet ble formelt avskaffet i 1834, med en overgangsperiode fram til 1838.

Allmenn stemmerett ble innført i 1951, og utvidet indre selvstyre ble innført 1954. Øya var med i Den vestindiske føderasjon i årene 1958–1962. Barbados fikk fullt selvstyre i 1962 og uavhengighet i 1966. I 2021 ble Barbados republikk, og innførte president istedenfor den engelske monarken. De er fortsatt medlem av the Commonwealth.

• Les mer om Barbados’ historie.

I perioden 2013–2023 økte BNP med rundt 25 prosent og Barbados' bruttonasjonalprodukt (BNP) var i 2023 på 6,72 milliarder amerikanske dollar (USD).

Jordbruk var tidligere viktigste næringsvei, men står i dag for under 2 prosent av BNP. De viktigste jordbruksproduktene er sukkerrør, grønnsaker, søtpoteter, tropiske frukter, kokosnøtter og noe bomull.

Industrien omfatter fremstilling av rom og melasse, samt produksjon av elektrisk utstyr, næringsmidler, tobakk, tekstiler og plast- og gummivarer. Industriens bidrag til BNP er om lag 13 prosent. Begrenset råolje og gass utvinnes offshore. Siden 1990-tallet er det omfattende byggevirksomhet.

De tjenesteytende næringene er den dominerende økonomiske sektoren med omtrent 85 prosent av BNP (2023).

Turisme er viktig, årlig besøkes Barbados av 240 000 turister (2021). Det er mange cruiseskipsanløp. Barbados er et lavskattområde, og blir noen ganger regnet som et skatteparadis.

Barbados har vanligvis handelsunderskudd. USA er det største marked for både eksport og import.

• Les mer om Økonomi og næringsliv på Barbados.

Skolesystemet på Barbados består av seks års grunnskole og fem års videregående skole. Videregående utdanning med både akademiske og yrkesrettede programmer tilbys ved ulike typer offentlige og private skoler. Nesten alle elever fortsetter i videregående skole. Tre offentlige institusjoner tilbyr høyere utdanning, som også er sterkt subsidiert. Det finnes også privatskoler på alle trinn.

Det er én statlig radio- og fjernsynskanal, Caribbean Broadcasting Corporation (CBC), og en rekke radiokanaler. Barbados har tre dagsaviser.

De mest kjente forfatterne er poeten, skuespilleren og maleren Frank Appleton Collymore (1893–1980) og poeten Edward Kamau Brathwaite (1930–2020). Viktig er også romanforfatteren Andrea Stuart (1962–) samt romanforfatteren, essayisten og poeten George William Lamming (1927–2022).

Populære musikksjangere er calypso, jazz, reggae, soca og tuk. Barbados Jazz Festival arrangeres årlig i februar. Sangerinnen Rihanna (1988–) er født på Barbados.

Cricket, golf og basketball er populære sportsgrener.

Den norske ambassaden i Havanna på Cuba er sideakkreditert til Bridgetown, hvor det er et honorært norsk generalkonsulat. Barbados’ ambassade i Brussel er sideakkreditert til Oslo.

Samhandelen mellom Barbados og Norge er meget begrenset. I 2024 var eksporten til Barbados 23 million norske kroner (NOK), mens importen fra Barbados var på to millioner NOK.

• Vestindia
• Det karibiske hav
• Karibia

• Barbados' offentlige nettsider
• UDs reiseinformasjon om Barbados
• World Bank Data: Barbados
• CIA World Factbok: Barbados
• Utenriksdepartementet: Norge i Barbados