Jean-Paul Marat
Faktaboks
- Uttale
-
mara
- Født
- 24. mai 1743
- Død
- 13. juli 1793
Jean-Paul Marat var en fransk lege, journalist og revolusjonær under den franske revolusjon.
Etter studier i Bordeaux og Paris åpnet han legepraksis i London. Han utgav skrifter om naturvitenskapelige og filosofiske emner, blant annet A Philosophical Essay on Man (1773), hvor han hevdet at bare fysiologien kunne forklare forholdet mellom sjel og legeme. I 1777 ble han livlege hos hertugen av Artois, den senere Karl 10.
I 1789–1792 utgav Marat avisen L'Ami du peuple, hvor han i en voldsomt agitatorisk form angrep aristokrater, kontrarevolusjonære og moderate. Ved sin agitasjon bærer han medansvar for septembermordene i 1792. Samme år ble Marat valgt inn i Nasjonalkonventet. Da republikken ble proklamert, døpte han sin avis om til Journal de la République française. Marat kom i strid med girondinerne, som fikk ham stilt for retten i 1793, men Marat ble frikjent.
På grunn av en hudsykdom måtte Marat tilbringe mye tid i sitt badekar. Her ble han 13. juli 1793 myrdet av Charlotte Corday. Etter sin død ble han gjenstand for heltedyrkelse.
Les mer i Store norske leksikon
-
Oljemaleri av Jean-Paul Marat, cirka 1793.Av Joseph Boze/Musée Carnavalet, Histoire de Paris.Lisens: Falt i det fri (Public domain)
-
Maleriet viser den myrdede sans-culotte-lederen Jean-Paul Marat. Maleren var venn av Marat og bildet regnes som et av de mest kjente fra den tiden.
-
Girondinernes fall og jakobinernes terror gjorde et sterkt inntrykk på Charlotte Corday, og da hun i Jean-Paul Marat så den hovedansvarlige for denne utviklingen, oppsøkte hun ham og drepte ham med kniv 13. juli 1793 mens han lå i badekaret. Mordet på Marat var opptakten til skrekkveldet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.