Nordland

Berggrunnen i Nordland er i stor grad preget av den kaledonske fjellkjedefoldingen som fant sted for mellom 400 og 500 millioner år siden. Lagdelte kambrosilurbergarter, vesentlig skifer og kalkstein og opprinnelig avsatt i havet, ble da presset sammen og omdannet til glimmerskifer, marmor og ulike typer gneis. I foldesonen trengte samtidig flytende smeltemasse fra Jordens indre opp og størknet til harde granitter og gabbrobergarter. Den kaledonske fjellkjededannelsen ble avsluttet i løpet av devon for rundt 350 millioner år siden. Senere erosjon førte til at landmassen i Nordland ved begynnelsen av tertiær for rundt 65 millioner år siden sannsynligvis dannet et lavtliggende og nokså flatt landskap.

I tertiær skjedde en betydelig landhevning i Norge, også i Nordland, og dette ga støtet til en fornyet erosjon, ikke minst i istidene som startet for mellom én og to millioner år siden. Dette har gitt størstedelen av Nordland et kupert og berglendt landskap, mange steder preget av alpine fjellformasjoner ved at de meget harde bergartene både i den kaledonske fjellkjeden og i de enda eldre grunnfjellsområdene er blitt blottlagt. Mange steder strekker fjellområdene seg helt ut til de ytre øyene, som for eksempel i Lofoten og Vesterålen.

Mange av dalene og fjordene i det indre av Helgeland bærer preg av hovedstrøkretningen sørvest–nordøst i den kaledonske foldesonen. Sentralt i foldesonen, særlig i Rana og Salten, finner en betydelige kalksteinsforekomster med de fleste og største kalksteinsgrottene i landet.

Lofoten har noen av verdens eldste bergarter, opptil 3,5 milliarder år gamle. De er opprinnelig av vulkansk opprinnelse, men er senere noe omdannet. I den nordøstlige delen av fylket er det grunnfjellsområder, vesentlig granitt og granodioritt, blant annet i Narvikfjellene. Samme berggrunn finner en i et bredt belte nordover fra grenseområdene mot Sverige i Sørfold, over ytre del av Ofotfjorden og til Hinnøya.

På østsiden av Andøya lengst nord i Vesterålen finnes et lite område med de yngste bergartene som er påvist i Norge (hovedlandet), sedimentære avsetninger fra perioden jura-kritt.

Kontinentalsokkelen utenfor Helgeland er særlig bred, og det er påvist at de tykke, sedimentære berglagene her, som er betydelig yngre enn berggrunnen på land innenfor, inneholder både olje og gass.

I store deler av Nordland reiser fjellene seg rett opp fra strandflaten som utgjør en brem av lavland langs kysten. Strandflaten er særlig velutviklet på Helgeland og i sørlige del av Salten.

De høyeste fjellene i Nordland ligger sentralt i den kaledonske fjellkjeden, nær svenskegrensen i øst. Dette gjelder for eksempel Oksskolten, som er høyeste topp ikke bare i Okstindane på Helgeland (1916 meter over havet), men også i hele Nord-Norge. Av andre høytliggende fjellområder langs svenskegrensen merkes Suliskongen i Salten (1908 meter over havet) og Storsteinsfjellet i Ofoten (1894 meter over havet), også disse høyere enn noe fjell i både Troms og Finnmark.

Fastlandet i Nordland er sterkt oppskåret av fjorder, dels i foldekjedens hovedretning, det vil si parallelt med kysten, dels på tvers. Smalest er Nordland ved Hellmobotn i Tysfjord, der avstanden i luftlinje mellom fjordbotnen og svenskegrensen bare er 6,3 kilometer. Fra det indre av fjordene i fylket fortsetter dalfører som for det meste følger strøkretningen i foldesonen.

Jordbunnen på strandflaten og i dalene består ofte av leire, sand eller grus, avsatt i sjøen på slutten av siste istid. Senere har landet hevet seg, mest i indre strøk der isen var tykkest, og her finnes havavsetninger opptil cirka 160 meter over havet.

Befolkningsutviklingen viser store forskjeller mellom de ulike delene av Nordland. For etterkrigstiden sett under ett hadde Helgeland og Salten en økt andel av fylkets folkemengde, fra i alt 58 prosent i 1950 til 66 prosent i 2025. Helgeland hadde størst vekst i første del av denne perioden, først og fremst som følge av utbyggingen av den kraftkrevende industrien i Rana og Vefsn. Etter 1960-årene hadde også Salten adskillig befolkningsvekst, både som følge av industrivekst og ikke minst i kjølvannet av Bodøs vekst. På Helgeland er det de indre strøkene som har fått storparten av befolkningsveksten i etterkrigstiden, i Salten de ytre strøkene.

De tre andre hovedregionene i Nordland, Ofoten, Lofoten og Vesterålen, har som helhet hatt en tilbakegang i folkemengden etter 1950, både i absolutte tall og som andelen av fylkets folkemengde. Befolkningsutviklingen i fylkets tre nordlige regioner preges av store geografiske ulikheter. Av kommunene i dette området hadde bare Sortland og Narvik et høyere folketall i 2024 enn de hadde i 1950; alle de andre kommunene hadde tilbakegang i denne perioden sett under ett.

Generelt for Nordland har særlig kystkommuner med en sysselsetting preget av primærnæringene og uten vesentlig etablering av alternative arbeidsplasser fått redusert folketall i perioden 1950–2024. Her hadde mange kommuner en befolkningsnedgang på 25–50 prosent i denne perioden, samtidig som sentrene i mange av de samme kommunene/regionene hadde en klar vekst i folketallet. Dette avspeiler en klar «lokal sentralisering» av bosetningen både på område- og kommunenivå i fylket.

Det er 41 kommuner i Nordland. Bodø kommune har høyest folketall (22 % av innbyggerne i fylket), Rana har størst landareal (12 % av arealet i fylket).

Nordland har i etterkrigstiden hatt en relativ vekst i andelen av befolkningen bosatt i tettsteder (urbaniseringsgrad) som stort sett har vært sterkere enn i de øvrige fylkene, men fortsatt har Nordland en noe lavere tettstedsandel enn landet som helhet.

Etter SSBs definisjon er 72 tettsteder i Nordland. 73 prosent av innbyggerne i fylket bor i et av disse tettstedene.

Dei ti største tettstedene (2025) er:

Nordland har 543 713 dekar jordbruksareal i drift (2024). De små, tungdrevne og avsidesliggende brukene i fylket er i flere tiår blitt nedlagt i atskillig utstrekning, noe som har bidratt til en økning i gjennomsnittlig bruksstørrelse og i tallet på store bruk. Nordland har på denne bakgrunn i dag en større gjennomsnittlig bruksstørrelse enn landet som helhet, og i 2024 var jordbruksarealet i drift per bruk 315 dekar i Nordland mot 268 dekar i landet som helhet.

Noen av de beste jordbruksområdene finnes på Sør-Helgeland. Her kan det så vidt dyrkes korn, men dette har liten økonomisk betydning. Lave sommertemperaturer begrenser jordbruket i Nordland til hovedsakelig gressproduksjon og beitemark. Husdyrhold er viktigste driftsform; først og fremst holdes det storfe og sau. Grønnsaksproduksjonen er liten, men på de fleste bruk dyrkes det litt poteter. Mens fylket har 5,5 prosent av landets jordbruksareal i drift, har det 6,6 prosent av storfeholdet og 8,3 prosent av saueholdet (2024). Det holdes også noe geit i Salten og Lofoten.

Av den produktive skogen i Nordland på 4478 kvadratkilometer i 2023 var snaut halvparten barskog og noe over dette løvskog, hovedsakelig bjørk. Gran har sin naturlige utbredelse nordover til Saltfjellet, lenger nord består barskogen stort sett av furu. Dagens skogbruk er særlig konsentrert til skogbygdene på Indre Helgeland og i Salten og er av spesiell betydning i kommunene Grane og Hattfjelldal. I Nordland utgjorde avvirkningen for salg 223 000 kubikkmeter i 2024, det aller meste gran.

Det er ikke treforedlingsindustri i Nordland, men det finnes en del sagbruk og trebearbeidende industri, først og fremst i de indre bygdene sør i fylket, blant annet Nesbruket ved Mosjøen og trevareindustri i Grane og Hattfjelldal.

Tidligere var yrkeskombinasjonen jordbruk/hjemmefiske med deltakelse i lofotfisket om vinteren den viktigste næringen i kystbygdene. Etter hvert har antall fiskere blitt betydelig redusert, samtidig som fiske er blitt ene-/hovedyrke for en stadig større del av fiskerne, og dette gjaldt i alt 84 prosent av de i alt 2144 fiskerne registrert i Nordland i 2024. Til sammenligning var det registrert i alt 13 600 fiskere i fylket tilbake i 1960.

Nordland har etter Møre og Romsdal flest registrerte fiskere her i landet, og i 2024 utgjorde fiskerne i Nordland 20,3 prosent av de registrerte fiskerne i landet. Fiske er av særlig betydning i Lofoten, Vesterålen og stedvis på Helgeland. Fiskeflåten i Nordland består som ellers på kysten av vesentlig små fartøyer; i 2024 var 25 prosent av båtene mindre enn 11 meter lange; for øvrig var åtte prosent over 21 meter.

Norsk-arktisk torsk er det viktigste fiskeslag, og i 2023 utgjorde fangsten av torsk og lignende arter 61 prosent av den samlede førstehåndsverdien av den ilandbrakte fangsten i fylket på i alt 4871 millioner kroner. Viktigst i denne sammenheng er lofotfisket i februar–april. Kystfiske etter sild samt sei og lignende arter er også viktig og utgjorde 27 prosent av førstehåndsverdien av den ilandbrakte fangsten i Nordland (2023), mens ringnotflåten og ferskfisktrålerne særlig fisker utenfor Finnmark og i Barentshavet. Fisket skaper en rekke arbeidsplasser på land, blant annet ved produksjon av tørrfisk, frossenfisk, fiskefilet og fiskemat, likeledes sildolje og sildemel.

Nordland er landets viktigste fylke etter verdien av fisk slaktet ved fiskeoppdrettsanleggene. I 2023 ble det slaktet fisk til en verdi av 25,3 milliarder kroner ved anleggene i fylket, noe som dette året utgjorde 22,3 prosent av verdien av slaktet fisk ved slike anlegg i hele landet. Det aller meste av oppdrettsfisken ved anleggene i Nordland er laks.

Industri og bergverk domineres av tre bransjer: produksjon av nærings- og nytelsesmidler, særlig fiskeforedling, verkstedindustri og produksjon av metaller. Disse tre bransjene hadde i 2023 henholdsvis 29, 23 og 12 prosent av de sysselsatte i industrien i Nordland. Viktigst innen verkstedindustrien er maskin- og metallvareindustrien med henholdsvis 13 og 7 prosent av industriens sysselsetting i 2023.

Fiskeforedlingen, som har store sesongvariasjoner, finnes særlig i Lofoten, Vesterålen og deler av Salten. Viktigste bedrifter innen metallindustrien, som er basert på tilgangen på elektrisk kraft, er Mosjøen Aluminiumverk og Elkem ASA Salten Verk i Sørfold (ferrosilisium), samt jern- og stålindustrien i Mo i Rana basert på skrapmetall. Norsk Jernverk i Mo i Rana ble nedlagt i 1996.

Den største av de øvrige industribransjene i Nordland målt etter sysselsetting er bergverk som har ni prosent av fylkets industrisysselsetting; dette er den høyeste andelen i denne bransjen blant fylkene i Norge. Av bergverkene merkes Rana Gruber i Dunderlandsdalen som utvinner jernmalm. Det utvinnes for øvrig en rekke ikke-metalliske mineraler ved flere bergverk; det er blant annet en talkgruve i Rana, kvartsittbrudd i Gildeskål, dolomittbrudd i Sørfold og Ballangen og kalksteinsbrudd i Tysfjord som leverer råstoff til sementindustrien der. To av de mest kjente, tradisjonelle bergverkene i Nordland ble nedlagt på 1990-tallet; Sulitjelma Gruber i Fauske (1991) og Bleikvassli Gruber i Hemnes (1998). Andre viktige industribransjer i fylket er gummi-, plast- og mineralsk industri med sju prosent og trelast-/trevareindustri og kjemisk/farmasøytisk industri som begge har seks prosent av de industrisysselsatte (2023).

Etter sysselsetting er Rana den største industrikommunen selv etter nedleggelsen av koksverket og den malmbaserte driften i jernverket. Også Vefsn er en betydelig industrikommune, likeledes Bodø. Narvik står i en spesiell stilling som lagringssted og utskipningshavn for jernmalm fra malmgruvene i Nord-Sverige.

Industrien for øvrig er preget av små bedrifter i en rekke bransjer, alt etter lokalt råstoff og lokale tradisjoner. Som erstatning for tapte industriarbeidsplasser har fylket de senere tiårene fått en del statlige arbeidsplasser, blant annet Brønnøy (Brønnøysundregistrene) og Rana (avdeling av Nasjonalbiblioteket og Statens innkrevingssentral).

Elektrisitetsforsyning formidles gjennom distribusjonsnett som eies av blant annet Helgeland Kraft A/L, Bodø Energi AS, Lofotkraft I/S og Nordkraft. Overføringsnettet og hovedfordelingsnettet i fylket eies av Statnett SF og noen større kraftforetak.

Det er ved årsskiftet 2024/2025 utbygd i alt 180 større og mindre vannkraftverk i Nordland. Disse har en samlet maskininstallasjon på 4047 MW og en beregnet midlere årsproduksjon på 17 475 GWh; dette utgjør henholdsvis 11,9 og 12,7 prosent av landets vannkraftproduksjon. Nordlands midlere årsproduksjon (GWh) fordeler seg i dominerende grad på Helgeland og Salten. Til sammen har de to områdene noe under 90 prosent av den midlere årsproduksjonen i fylket mens Ofoten har noe under 10 prosent og Lofoten/Vesterålen mellom en og to prosent. Største enkeltverk i fylket etter midlere årsproduksjon er (GWh 2024/2025): Svartisen (2424), Rana (2224), Nedre Røssåga (2050) og Skjomen (1341).

Den utbygde vindkraften i Nordland begrenser seg til fire vindmølleparker med en samlet beregnet midlere årsproduksjon på 1855 GWh hvorav 71 prosent på Øyfjellet vindmøllepark i Vefsn (2024).

Turismen spiller en betydelig rolle i mange områder av Nordland, og det er særlig den vakre og svært varierte naturen i fylket som trekker turister. Langs kysten finner en ville og til dels bredekte fjell og dypt innskårne fjorder, og mange steder på kysten har en omfattende strandflate med en skjærgård bestående av et utall øyer, holmer og skjær utenfor. I innlandet er det vakre dal- og skogtrakter og omfattende fjellområder med flere av Norges største breer og Nord-Norges høyeste fjell (Oksskolten på Helgeland, Suliskongen i Salten og Storsteinfjellet i Ofoten, alle nær grensen mot Sverige og en høyde over havet på henholdsvis 1916, 1908 og 1894 meter over havet).

Blant de mange og svært varierte attraksjonene som trekker turister til fylket, kan nevnes: Saltstraumen ved Bodø som er verdens sterkeste tidevannsstrøm, Moskstraumen (Moskenesstraumen) sør for Moskenesøya i Lofoten, midnattsolen som kan ses fra Nesna og nordover, nordlyset, de mange fuglefjellene og polarsirkelen som krysser Nordland over øya Hestmona på kysten og Saltfjellet i innlandet. I tillegg finner vi Norges største kalksteinsgrotte i Rana nordøst for Mo, samt en rekke idylliske fiskevær. Mange av disse har rorbuutleie (blant annet i Lofoten og Vesterålen) og tilbud om fisketurer på havet og hvalsafarier. Og blant attraksjonene i Nordland bør også nevnes fjellformasjoner som De sju søstre og Torghatten med hullet på Sør-Helgeland og ikke minst Vegaøyenes kulturlandskap som er innskrevet i UNESCO’s verdensarvliste.

Nordland har i alt ni nasjonalparker fordelt med to på Helgeland, fem i Salten og to i Lofoten. Disse er (regnet fra sør):

• Børgefjell omfatter et fjellområde på begge sider av grensen mot Trøndelag og strekker seg østover til svenskegrensen
• Lomsdal-Visten omfatter et nokså uberørt fjord- og fjellområde på Sør-Helgeland, mellom fjordene Visten og Velfjord i vest og Eiterådalen i øst
• Saltfjellet-Svartisen mellom Beiardalen i vest og E6 og Nordlandsbanen på Saltfjellet i øst. I sør strekker nasjonalparken seg lenger mot vest og inkluderer hele Svartisen
• Junkerdal er en sidedal mot øst fra Saltdalen, og nasjonalparken av samme navn omfatter fjellområdet fra dalen nordover nesten til Sulitjelma og har østgrense mot Sverige
• Rago ligger øst for Sørfolda, mellom Løytadalen i sør og Langvatnet i nord og med østgrense mot Sverige med fjellet Rago som grensefjell
• Sjunkhatten ligger nordøst for Bodø og avgrenses i nord og øst av Nevelsfjorden/Sørfolda, i sør av tinderekken Kvalhornet-Kistrandstindan-Mjønestindan
• Láhko ligger nordøst for Glomfjorden, mellom Sokumvatnet i nord og Storglomvatnet i sør, og med grense mot Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark i øst
• Lofotodden omfatter yttersiden (vestsiden) av Moskenesøya, fra nordspissen av øya til Lofotodden i sør

• Møysalen ligger på sørvestre del av Hinnøya og omfatter fjelltraktene rundt innerste del av Innerfjorden/Øksfjorden

Hotellene og andre lignende overnattingsbedrifter (blant annet pensjonater, campingplasser, hyttegrender og vandrerhjem) hadde til sammen 1,62 millioner gjestedøgn i 2024 eller 6,1 prosent av gjestedøgnene innenfor disse virksomhetene i hele landet. Nordland har mange, men gjennomgående små overnattingsbedrifter. Fylkets andel av landets gjestedøgn er økende.

Sjøtransporten har tradisjonelt vært ryggraden i samferdselen i Nordland. Hurtigruten er viktigste transportmiddel på kysten og anløper daglig ti større steder i fylket (regnet fra sør): Brønnøysund, Sandnessjøen, Nesna, Ørnes, Bodø, Stamsund, Svolvær, Stokmarknes, Sortland og Risøyhamn. Det er en rekke lokalbåtruter i fylket; disse er siden 1970-årene i stor grad blitt drevet med hurtigbåter.

Likeledes har fylket en rekke bilferger som sammen med lokalbåtrutene og noen regionale ekspressbåtruter, også kystgodsruter, sørger for den øvrige kysttransporten. Blant de regionale ekspressbåtrutene merkes Nordlandsekspressen med rutene rutene Bodø–Svolvær og Sandnessjøen–Bodø og Lofotekspressen Narvik–Svolvær.

E6 passerer gjennom indre del av fylket fra sør til nord, med én fergestrekning, Bognes–Skarberget over Tysfjorden. I søndre del av fylket går fylkesvei 17 (Kystriksveien i Nordland) parallelt med E6 mellom Steinkjer i Trøndelag og Bodø. Fylkesvei 17 har status som Nasjonal turistvei og har siden slutten av 1970-årene blitt betydelig utbygd med kortere og færre fergestrekninger, og per 2025 har veien seks fergestrekninger mellom Steinkjer i Trøndelag og Bodø mot ti, til dels svært lange, i 1975.

Kong Olavs vei E10 fører fra E6 i Bjerkvik i Narvik vestover til Å i Moskenes; fra 2007 er den fergefri (Lofast). Fra Trældal like nord for Narvik fører E10 østover til Kiruna og Luleå; mellom Bjerkvik og Trældal følger E6 og E10 samme trasé. E10 har vest for Fiskebøl på Austvågøya status som Nasjonal turistvei. Samme status har fylkesvei 7698/7702 langs vestsiden av Andøya mellom Risøyhamn og Andenes.

Nordland har i tillegg til E10 tre andre mellomriksveier til Sverige: en fra Trofors på E6 i Grane via Hattfjelldal (riksvei 73) til Tärnaby, en fra E6 i Mo i Rana over Umbukta til Umeå (E12) og en fra E6 i Storjord i Saltdal via Graddis i Junkerdalen (riksvei 77; Graddisveien) til Arjeplog.

Over Vestfjorden går forbindelser til fastlandet med ferge fra Lødingen til Bognes (riksvei 85) og fra Svolvær til Skutvik (fylkesvei 81) og Moskenes/Værøy/Røst–Bodø. Fra E6 i søndre og midtre del av Nordland fører viktige veier til byene ved kysten: fylkesvei 78 fra Vasselv i Grane til Brønnøysund, fylkesvei 78 fra Mosjøen til Leirosen i Leirfjord hvorfra fylkesvei 17 til Sandnessjøen, samt riksvei 80 fra Fauske til Bodø.

Med unntak av strekningen Mosjøen–Bjerka i Hemnes følger Nordlandsbanen og E6 i store trekk samme trasé nordover til Fauske; herfra følger jernbanen nordsiden av Skjerstadfjorden vestover til endestasjonen Bodø. I motsetning til Nordlandsbanen har Ofotbanen elektrisk drift. Den står i forbindelse med det svenske jernbanenettet og er særlig viktig for malmtransporten fra Kiruna over Narvik. Ofotbanen har daglige persontrafikkforbindelser til Stockholm og Göteborg og godstransport fra/til Oslo-området via Sverige.

Nordland har gode flyforbindelser. Det er stamruteflyplasser i Bodø (Bodø lufthavn, Bodø) og Evenes (Harstad/Narvik lufthavn, Evenes). Dessuten har Nordland en rekke kortbaneflyplasser (regnet fra sør):

• Brønnøysund lufthavn, Brønnøy
• Sandnessjøen lufthavn, Stokka
• Mosjøen lufthavn, Kjærstad
• Mo i Rana lufthavn, Røssvoll
• Røst lufthavn, Røst
• Leknes lufthavn, Leknes
• Svolvær lufthavn, Helle
• Stokmarknes lufthavn, Skagen
• Andøya lufthavn, Andenes

Det er 19 fylkeskommunale videregående skoler i fylket, inkludert en fagskole, en skole knyttet til ulike helseinstitusjoner i fylket og en nettskole; noen av skolene har filialer på mindre steder. Det er fire folkehøyskoler i fylket hvorav en kristen skole og en pensjonistskole.

Nord universitet med hovedsete i Bodø ble etablert i 2016. Universitetet bygger på virksomheten ved Universitetet i Nordland, Høgskolen i Nesna og Høgskolen i Nord-Trøndelag og har fem fakulteter inkludert handelshøyskole. Undervisningen gis per 2025 på åtte ulike steder fra Stjørdalshalsen i sør til Stokmarknes i nord, samt som digitalundervisning.

Nordland har tre konsoliderte museumsenheter som har avtaler med 37 av fylkets 41 kommuner: Museum Nord (dekker Lofoten, Vesterålen og Ofoten), Nordlandsmuseet (dekker Salten) og Helgeland museum (dekker området sør for Saltfjellet). Fylkeskommunen og Nordlandsmuseet har avtale om drift av Hamsunsenteret i Hamarøy.

Nordland fylkes 41 kommuner svarer til Sør-Hålogaland bispedømme i Den norske kirke og består av 8 prostier med i alt 86 sogn.

Basert på tall fra 2025 er fylkets åtte største aviser (inkludert nettaviser):

• Avisa Nordland (Bodø)
• Rana Blad (Mo i Rana)
• Bladet Vesterålen (Sortland)
• Fremover (Narvik)
• Lofotposten (Svolvær)
• Helgelendingen (Mosjøen)
• Vesterålen Online (Sortland)
• Brønnøysunds Avis (Brønnøysund)

Fylket har to sykehusforetak med sju somatiske avdelinger, i henholdsvis Bodø, Sandnessjøen, Mosjøen, Mo i Rana, Sandnessjøen, Narvik, Gravdal i Lofoten og Stokmarknes i Vesterålen. Det er distriktsmedisinsk senter i Brønnøysund, psykiatriske avdelinger i Bodø og Narvik, samt Senter for psykisk helse og rus Ytre Helgeland i Brønnøysund.