gråspurv

Gråspurven er cirka 15 cm stor og veier cirka 25–35 gram. Den har brun- og svartstripet overside og grå underside. Hannen har svart strupeflekk og grå kalott, mens hunnen har brun kalott. Arten ligner pilfink, men denne har kastanjebrun isse og svarte kinnflekker.

Sangen er en enkel, kort og gjentakende strofe. Såkalte sjirpekor, «sjirp, sjirp», høres spesielt om våren. En rekke pludrende og kvitrende lokkerop høres hele året.

Gråspurven lever av korn, frø og insekter, men spiser også matrester, knopper, blomster og bær. Oppsøker gjerne fuglebrett om vinteren.

Gråspurvhannen kurtiserer hunnen ved å slepe med vingene og løfte stjerten. Gråspurvens reir legges i hulrom av mange slag på bygninger, samt i fuglekasser og hule trær. En sjelden gang bygges kulerunde reir fritt i trær eller busker. To til tre kull hvert år er vanlig i Norge. De 4–5 eggene ruges i 13–14 dager, og ungene blir i reiret i cirka 17 døgn.

Gråspurven er sterkt knyttet til menneskelig bebyggelse og er utbredt (delvis innført til) alle verdensdeler unntatt Antarktis. Den hekker på hus og gårder i hele Norge, men mer sjelden i høyereliggende strøk. Den er vanlig, men bestanden er langt mindre enn tidligere og er rødlistet som nær truet på grunn av en reduksjon i bestanden på over 15 prosent de siste årene (2021). Moderne hus gir færre reirplasser, landbruket er mer strømlinjeformet, og hestemøkk i gatene er ikke vanlig lenger. I hestemøkka fant gråspurvene mye mat.

Den norske bestanden teller i følge Norsk Ornitologisk Forening 60 000-120 000 par.

Gråspurven er vår mest typiske standfugl, og er en av få arter som kan holde seg i Finnmarks kyststrøk hele vinteren. Det eldste norske ringmerkede individet ble sju år gammelt.

• spurver

• BirdID: Faktaside om gråspurv