rødliste
Ærfuglbestandene sank før revisjonen av den norske rødlista, og regnes i dag som Sårbar (VU). Hann til venstre, hunn til høyre.
Rødliste er en liste over arter eller naturtyper med vurderinger av deres risiko for å dø ut (utryddelse) eller forsvinne fra et område.
Faktaboks
- Også kjent som
-
Rødlista, Nasjonal rødliste, Norsk rødliste, raudliste, raudlista
Artene og naturtypene blir klassifisert i ulike kategorier etter hvor truet de er. Kategoriene antyder risikoen for utryddelse dersom situasjonen ikke endrer seg.
En global rødliste for arter utgis av The International Union for Conservation of Nature. En tilsvarende norsk rødliste utarbeides og publiseres av Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter kom sist ut i 2021. En oppdatert rødliste for naturtyper ble publisert i 2025.
Global rødliste for arter
Den globale rødlista for arter ble utviklet av den internasjonale naturvernunionen (the International Union for Conservation of Nature, IUCN). Arbeidet startet i 1964 og IUCN sine lister oppdateres jevnlig.
138 374 arter er blitt kartlagt, og det gjenstår å evaluere 21 626 kjente arter. Mer enn 35 000 arter er truede, noe som utgjør 28 prosent av de artene som er blitt vurdert. Mellom en og to millioner arter er beskrevet, og det antas også at det finnes mange ganger det antallet arter i verden.
For noen artsgrupper finnes en helhetlig vurdering av trusselen mot fremtidig overlevelse. Hele 41 prosent av verdens amfibiearter er regnet som truet. Av haier og skater er 37 prosent truet, pattedyr 26 prosent, fugler 14 prosent, bartrær 34 prosent og av revdannende koraller er 33 prosent truet.
IUCNs kategorier er:
- EX – Utryddet (EXtinct)
- EW – Utdødd i naturen (Extinct in the Wild)
- RE – Regionalt utdødd (Regionally Extinct)
- CR – Kritisk truet (CRitically Endangered)
- EN – Sterkt truet (Endangered)
- VU – Sårbar (VUlnerable)
- LR – Lav risiko: avhengig av tiltak (Lower Risk: Conservation Dependent)
- NT – Nær truet (Near Threatened)
- LC – Livskraftig (Least Concern)
- DD – Datamangel (Data Deficient)
- NE – Ikke vurdert (Not Evaluated) og derfor ikke på rødlista
En art regnes som truet dersom den er plassert i én av de tre kategoriene kritisk truet, sterkt truet eller sårbar.
Rødlista inkluderer informasjon blant annet om geografisk utbredelse, leveområde (habitat), bestandsstørrelse og bestandsutvikling, levevis, trusler og bevaringstiltak. For mange arter er den tilgjengelige kunnskapen mangelfull, usikker og utdatert, men IUCNs rødlister utgjør likevel verdens største informasjonskilde om arters status. Den er derfor et viktig arbeidsverktøy for biologer og andre som driver med naturforvaltning.
IUCN benytter et sett av objektive kriterier for å avgjøre kategorien til en art. Arter som er sjeldne og med begrenset utbredelsesområde i et område utsatt for habitatreduksjon og habitatødeleggelse vil oftere finnes blant de 6,1 prosentene som er kritisk truet.
De mest vanlige truslene mot arters overlevelse er bebyggelse, urbanisering og landbruk. Det største antallet av de vurderte artene finnes i subtropisk og tropisk skog, samt på våtmarker. Bare 15 prosent av de vurderte artene lever i havet. Til tross for at sopp er en av de mest mangfoldige artsgruppene er hittil færre enn 600 arter blitt vurdert. Ferskvann er regnet som det mest truede blant økosystemer.
Norsk rødliste for arter
En oppdatert norsk rødliste for arter ble publisert 24. november 2021.
Norsk rødliste for arter 2021 ble utarbeidet av Artsdatabanken i samarbeid med fageksperter og er den fjerde i rekken. De tre første er fra 2006, 2010 og 2015.
Vurderingene for de fleste artsgrupper omfatter fastlandet og norske havområder på den nordlige halvkule. For flere grupper inneholder lista egne vurderinger for Svalbard.
For rødlista 2021 er 23 405 arter vurdert, av disse er 4957 tatt inn i lista. Blant de 2752 truede artene er 289 kritisk truet, 959 sterkt truet og 1504 sårbare.
Antall truete arter er høyest i de sør-østlige delene av Norge, og det er også her vi finner størst mangfold av sjeldne leveområder. Skog er den naturtypen som er hjem til både flest arter generelt, og flest truede arter.
Endringer fra tidligere norske rødlister
Siden forrige liste (fra 2015) er 1839 arter vurdert for første gang, mens 1523 har endret kategori. Flere av disse har fått en høyere enn en lavere kategori. Det reelle antallet truede arter har økt.
Av de 700 artene som har fått høyere kategori er det flest karplanter og moser, men også en del pattedyr, fugler, lav og sommerfugler. Av de 513 artene som har havnet i en lavere kategori er det flest biller, sopp og tovinger.
Andelen av truede pattedyr i Norge har økt fra 23 til 38 prosent i løpet av de seks årene mellom oppdateringene av rødlista. For fugler har andelen truede arter doblet seg fra 20 til 40 prosent. For sommerfugler har andelen truede arter økt fra 15 til 22 prosent.
Artene på lista kjennetegnes oftest av minkende bestander. 11 prosent av artene på lista har ikke hatt nedgang i bestand, men er fåtallige. Ofte er tilgang på egnede leveområder en begrensende faktor. Arealendringer er den klart viktigste negative faktoren og påvirker 9 av 10 truede arter. Klimaendringer påvirker et økende antall arter og forklarer en god del av oppgangen fra 2015-2021.
Noen arter ble satt på rødlista i 2015 fordi bestandene hadde gått betydelig tilbake de siste 10–15 årene. Dette gjelder blant andre de fire jaktbare artene hare, lirype, fjellrype og ærfugl. I 2021 er lirype og fjellrype igjen tatt ut av lista da de bestandene regnes som livskraftige. Ærfugl har derimot blitt flyttet fra kategorien nær truet til sårbar.
Laks er inne på lista i kategorien nær truet for første gang grunnet markant nedgang i voksen laks som returnerer til kysten. Lakselus og rømt oppdrettslaks er vurdert som trusler mot bestanden av den ville laksen.
Forskjeller mellom global og lokal rødliste
Makrellterne regnes som sterkt truet i Norge, mens den globalt har et enormt utbredelsesområde og er vurdert til å være livskraftig.
Sterna hirundo, makrellterne. Foto fra: Eksta-kysten, Gotland, Sverige
Noen arter kan være truet lokalt uten at arten som helhet er truet. For eksempel er makrellterne (Sterna hirundo) regnet som sterkt truet i Norge, mens den globalt har et enormt utbredelsesområde og er vurdert til å være livskraftig. Truede arter kan også være tallrike og dermed vanlige å observere lokalt.
Norsk rødliste for naturtyper
På lignende måte som for arter lager Artsdatabanken også ei rødliste for ulike naturtyper. Den ble sist publisert som Rødliste for naturtyper 2025. Grunnlaget er et sett av kvantitative kriterier for vurdering av risikoen for at naturtyper forsvinner. Lista omfatter alle norske områder på den nordlige halvkule: både fastlandet, havområder og Svalbard.
Rødlista er utarbeidet av en ekspertgruppe under ledelse av Artsdatabanken.
Av alle de 876 vurderte naturtypene er 490 (56 prosent) oppført som uten risiko. De resterende 386 naturtypene (44 prosent) er er i ulike rødliste-kategorier, og 201 omtales som truede. 101 naturtyper er sårbare, 65 er sterkt truet, og 35 kritisk truet.
Eksempler på naturtyper som er kritisk truet, er slåttemyr, jordpyramider og kystlynghei. Andre truede naturtyper er den polare havisen, fjellhei, varme havkilder, tareskog, flere myrtyper og sanddyner.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.