Agder er et norsk fylke i landsdelen Sørlandet, som ble opprettet da Aust-Agder og Vest-Agder ble slått sammen 1. januar 2020 etter vedtak i Stortinget 8. juni 2017.^[3] Agder grenser mot Rogaland i vest og mot Telemark i nord og øst. Agder fylke har et areal på 16 434km² med 322 188  innbyggere per 1. januar 2025.^[4][5]

Ordet «Agder» er historisk brukt om kyststrekningen mellom munningen av elva Sira i vest og Gjernestangen i øst. Navnet er minst 1.500 år gammelt, men det hersker usikkerhet om den opprinnelige betydningen av ordet. Det kan tilsvare det engelske ordet edge («kant»), altså «kanten på landet mot sjøen» (jfr navn som Karmøy og Jæren med samme betydning). «Agder» kan også være avledet av norrønt ǫgd («spiss», «landet som stikker spisst ut i havet», jfr Agde og Cap d'Agde på Frankrikes middelhavskyst). Det kan også være avledet av norrønt agi («sjøgang», «landet ved urolig sjø»).^[6]

Jordanes skriver i sitt verk De origine actibusque Getarum («Om goternes opprinnelse og gjerninger») om et folk han navngir augandzi. Disse har trolig gitt området navnet. Augandzi kan være avledet av urgermansk agwjō («øy») – altså «øyboere» – ettersom Jordanes mente at «Scandza» (Skandinavia) var en øy.^[7]

En annen teori er at augandzi har med vekst og høyde å gjøre, og er av samme betydning som norrønt auka («øke», «vokse»). Kan hende navnet passet til et folk med kroppshøyde over gjennomsnittet, slik det fortsatt er tilfelle.^[8]

Personer fra Agder fylke kalles «egder» (entall: «egd» eller «egde»), og det kan skilles mellom aust- og vestegder. Bruk av preposisjonen «på» (på Agder) har tradisjonelt stort sett vært brukt om Agders historiske utstrekning langs kysten, mens «i» Agder brukes om fylket (regionen).^[9]

Området var opprinnelig et småkongedømme (Agðir) og senere et fylke (Egða fylki) under Gulatingsloven.

Administrativt ble Egdafylki til Agdesiden len, og var ett av ni hovedlen i Norge på 1600-tallet. Agdesiden bestod av smålenene: Lister, Mandal (også kalt Midtsyssel len), Nedenes og Råbyggelaget.

Inntil 1400-tallet var det ingen byer mellom Skien og Stavanger. Agder var et rent landdistrikt. Det tidligste urbane samfunn en kjenner på Agder var Arendal, som trolig var ladested under Tønsberg fra omkring år 1500.

Frem til rundt 1902 tilhørte Agder landsdelen Vestlandet. Avisen Vestlandske Tidende kom ut i Arendal. Det var tidligere vanlig å dele inn Agder i kystområdet, Agdesiden og Raabyggelaget (innlandet). Raabyggelaget omfattet indre Aust-Agder fylke, samt Åseral i daværende Vest-Agder fylke.

Fra 1902 fikk Agder konkurranse med et rivaliserende navn, Sørlandet. Dette navnet ble i utgangspunktet brukt om kystområdene i Agder, men ble senere utvidet til å omfatte hele Agder.^[10]

Agder kan i dag deles inn i følgende områder (distrikter): Lister, Kristiansandregionen, Setesdal og Østre Agder.

Agder har varierte landskap, med en glidende overgang mellom landskapstypene på Vestlandet og Østlandet. Fylket har jevnt over skrint jordsmonn, særlig i indre strøk. Områder egnet for jordbruk finnes først og fremst langs kysten og i dalførene, men et kupert terreng med lite sammenhengende dyrkbare områder begrenser jordbruket også her. Et mildt klima har skapt områder med eik og andre varmekjære løvtrær rundt fjordene og i moreneavsetningene helt ute ved kysten, og har også skapt gunstige forhold for hagebruk med grønnsaker og bær, særlig i områdene rundt Grimstad. Utover dette er fylket preget av surt jordsmonn med mye barskog dominert av furu og einer, og mange steder når barskogen helt ut mot havet. Fruktbare, kalkrike jordbruksområder er sjeldne.

En utløper av Golfstrømmen går inn i Skagerrak langs Jylland før den avbøyes ved å blande seg med strømmer fra Østersjøen for å gå vestover langs kysten av Agder. Dette gir en havtemperatur som er en medvirkende årsak til at fylket har landets varmeste og mest solrike klima.

Høyeste punkt i fylket er Sæbyggjenuten (1 507 moh.) på grensen mot Telemark. Den største innsjøen er den oppdemmede Blåsjø på 80,53km². Den lengste elva i Agder er Otra på 246 kilometer. Andre store elver er Tovdalselva,Mandalselva, Audna (Audnedalselva), Lygna, Nidelva, Kvina, Fedaelva og Sira.

Det er 25 kommuner i Agder fylke fra 1. januar 2020:^[11]

Kommunene Kristiansand, Arendal, Farsund, Flekkefjord, Grimstad, Lillesand, Lindesnes, Lyngdal, Risør og Tvedestrand har bystatus, enten ved en historisk status som kjøpstad, eller ved at kommunene har vedtatt at kommunesenteret skal kalles by.

Hovedartikkel: Tettsteder i Agder. De største tettstedene i Agder, rangert etter innbyggertall per 1. januar 2025^[14]. Totalt var det i 2025 55 tettsteder i fylket, og de tjue største var:

• Kristiansand – 67 920 (Kristiansand)
• Arendal – 45 601 (Arendal 39 225, Grimstad 6 376)
• Korsvik – 19 794 (Kristiansand)
• Grimstad – 15 196 (Grimstad)
• Vennesla – 14 158 (Vennesla 11 654, Kristiansand 2 504)
• Mandal – 11 471 (Lindesnes)
• Søgne – 11 442 (Kristiansand)
• Lillesand – 8 538 (Lillesand)
• Flekkefjord – 6 262 (Flekkefjord)
• Lyngdal – 5 631 (Lyngdal)
• Nodeland og Brennåsen – 4 751 (Kristiansand)
• Risør – 4 586 (Risør)
• Skålevik – 3 735 (Kristiansand)
• Farsund – 3 531 (Farsund)
• Blakstad – 3 448 (Froland)
• Birkeland – 3 015 (Birkenes)
• Evje – 2 696 (Evje og Hornnes)
• Tvedestrand – 2 891 (Tvedestrand)
• Liknes – 2 613 (Kvinesdal)
• Vanse – 2 075 (Farsund)

• Tettsteder i Agder

Kristiansand Dyrepark er blant landets største fornøyelsesparker. Agderparken er en større næringspark i Arendal. Sørlandsparken er et betydelig næringsområde, som inkluderer Sørlandssenteret, i Kristiansand.

Agder bispedømme er et tidligere navn på Agder og Telemark bispedømme.

Agder tingrett er en domstol som behandler saker med verneting i Agder rettskrets.

Agder lagmannsrett er ankeinstans for saker fra Agder tingrett, Telemark tingrett og Vestfold tingrett.

• Sørlandet
• Aust-Agder
• Vest-Agder

• (no) Offisielt nettsted 👁 Rediger på Wikidata
  
• (en) Agder – kategori av bilder, video eller lyd på Commons 👁 Rediger på Wikidata