Vestfold er et norsk fylke på Østlandet, beliggende vest for Oslofjorden, og grenser til fylkene Buskerud og Telemark, og midtfjords til Østfold. Befolkningen utgjør 4,7% av landets samlede innbyggertall og har som fylke tredje største folketetthet i Norge med 108 mennesker per kvadratkilometer; kun slått av Akershus og Oslo. Det er, etter Oslo kommune, Norges minste fylke i areal.

Fylkesadministrasjonen ligger i Tønsberg, som er fylkets største by (tettsted), mens Sandefjord etter folketall er den største kommunen i fylket. Byregionen Stor-Tønsberg består av de fire kommunene Tønsberg, Færder, Horten og Holmestrand og er Vestfolds største byregion.

Vestfold var fram til 2020 det eneste fylket i landet hvor alle kommunene hadde erklært bokmål som målform, og var som fylkeskommune én av få som hadde erklært bokmål som målform. Etter at Vestfold gjenoppstod som et eget fylke fra 1. januar 2024, er det kun kommunene Sandefjord, Horten og Holmestrand som har bokmål som målform. De resterende kommunene Tønsberg, Færder og Larvik er i dag språknøytrale. Vestfold er i dag landets eneste fylke og fylkeskommune som har bokmål som offisiell målform.^[3]

Vestfold ble reetablert som fylke 1. januar 2024 etter at Vestfold og Telemark fylke opphørte fra samme dato. Vestfold fylke ble i 2020 sammenslått med Telemark til Vestfold og Telemark fylke, men Stortinget vedtok i 2022 å oppløse det sammenslåtte fylket og gjenopprette Telemark og Vestfold som selvstendige fylker.^[4] Vestfold er valgdistrikt ved stortingsvalg.

Vestfolds historie strekker seg tilbake til det første årtusen, og Vestfold var i gammel tid en av de tre sentrale provinsene i den historiske regionen Viken. I vikingtiden var Viken styrt av danske konger og kan forstås som den nordligste provinsen i Danmark. Norske konger begynte å gjøre krav på området på 1000-tallet.

Historisk er Vestfold særlig kjent for en stor mengde gravrøyser fra bronsealderen, betydningsfulle vikingskipfunn og for Kaupangen i Tjølling. Vestfolds hovedstad, Tønsberg, skal være Norges eldste by. I nyere historie har særlig skipsfarten og hvalfangsten i Sørishavet vært viktig.

Langs Vestfoldkysten ligger fem større byer, og to mindre. De fem største er sentra i hver sin kommune. Byer defineres i dag som tettsteder; alle kommuner i Norge er i prinsippet like, selv om de er mer eller mindre urbanisert. Alle kommunene i Vestfold er svært urbaniserte; det betyr at en stor andel av befolkningen bor i tettsteder; dvs steder der det er mindre enn 200 meter mellom husene.

Nordligst av de fem største byene er Holmestrand som er kjent for sin aluminiumsindustri. Litt lenger sørøst finner vi Horten, i dag mest kjent som fergested og tidligere marinebase. Midt i fylket ligger tettstedet Tønsberg fylkeshovedstad og handelssentrum og et tettsted som ligger i kommunene Tønberg og Færder. Sandefjord var hvalfangerbyen med stor malingfabrikk og ferge til Strømstad. Larvik er kjent for sin bøkeskog, Farris og ferge til Danmark. Stavern og Åsgårdstrand er de to mindre byene som begge er kjent som feriebyer i sommerparadiset Vestfold. Stavern ligger i Larvik kommune og Åsgårdstrand litt i Tønsberg, men mest i Horten kommune.

Tettstedenes sentrum har alle en historisk bakgrunn som kjøpsteder. Tønsberg regnes som Norges eldste by; den antas å være grunnlagt som kjøpstad på 900-tallet. Larvik ble ladested i 1665, og oppgradert til kjøpstad i 1671. Holmestrand ble ladested i 1744 og kjøpstad i 1752. Åsgårdstrand ble ladested i 1752, men mistet bystatusen i 1965 og fikk bystatus på ny gjennom kommunestyrevedtak i 2009. Sandefjord ble kjøpstad i 1845. Horten ble ladested i 1857 og kjøpstad i 1906. Stavern ble kjøpstad i 1942, men mistet bystatusen i 1988 og fikk bystatus på ny gjennom kommunestyrevedtak i 2010. Bystatus er i dag ute annen betydning enn nettopp status.

Av Vestfolds totalareal er tyve prosent jordbruksareal. Det er høyest i Norge. Landbruket i Vestfold skaper hvert år verdier for over en milliard kroner.

Nesten samtlige erter som blir dyrket i Norge kommer fra Vestfold, mens femten prosent av de norske jordbærene blir dyrket i dette fylket. Ti prosent av Norges moreller blir modnet i Vestfold.

23 prosent av alt norsk matkorn blir produsert i Vestfold, mens 23 prosent av Norges grønnsaker og tredve prosent av landets økologiske grønnsaker blir produsert i samme fylke.

Poteter, grønnsaker, frukt og bær dekker bare 8 prosent av fylkets areal, men utgjør mer enn halvparten av samlet førstehåndsverdi av planteproduksjonen.^{[trenger referanse]}

På grunn av de klimatiske forholdene nær Oslofjorden, har Vestfold et rikt dyre- og planteliv. I Vestfold er det 110 områder og objekter som er vernet etter naturvernloven. Områdene utgjør til sammen cirka 1,5 prosent av fylkets totale areal.^{[trenger referanse]} Over halvparten av Vestfold er dekket av skog. Vestfold har en skjærgård med over 500 store og små øyer, med Færder nasjonalpark.

Tvers over Vestfold, fra Horten til Brunlanes, går Raet; som er en rygg av grus og rundslipte steiner – et ra – som isen la igjen etter istiden. Ved Mølen ligger Raet åpent, og her er det også 14 store gravrøyser fra bronsealder eller tidlig jernalder. Området er fredet, og det er ikke lov å ta med seg steiner derfra.

Klimaet i Vestfold er mildt, og her trives treslag som vil ha mye varme. I Larvik finner man Norges største bøkeskog.

Fra 1. januar 2024 er Vestfold inndelt i 6 kommuner:

Største tettsteder i Vestfold, rangert etter innbyggertall per 1. januar 2025^[12] (kommune i parentes):

• Tønsberg – 56 533 (Tønsberg 38 157 og Færder 18 376)
• Sandefjord – 48 835 (Sandefjord)
• Larvik – 27 661 (Larvik)
• Horten – 21 208 (Horten)
• Holmestrand – 8 621 (Holmestrand)
• Stavern – 6 076 (Larvik)
• Stokke – 4 287 (Sandefjord)
• Vear – 3 811 (Tønsberg)
• Selvik – 3 570 (Holmestrand)
• Åsgårdstrand – 3 046 (Horten 2 993 og Tønsberg 53)
• Tjøme – 2 896 (Færder)
• Sem – 2 776 (Tønsberg 2 734 og Sandefjord 42)
• Gullhaug – 2 666 (Holmestrand)
• Andebu – 2 549 (Sandefjord)
• Revetal/Bergsåsen – 2 537 (Tønsberg)
• Sande – 2 317 (Holmestrand)
• Melsomvik – 2 091 (Sandefjord)

For en komplett oversikt over alle tettstedene i fylket, se artikkelen Tettsteder i Vestfold.

Vestfold mottar massiv sommerturisme i sommerhalvåret. Slottsfjelltårnet og Verdens ende regnes ofte som de to mest besøkte turistattraksjonene i fylket. I tillegg er også skjærgårdene og strendene store trekkplastre. Tønsberg sentrum, Tjøme, Stavern, Nevlunghavn, Ula og Åsgårdstrand regnes ofte som «de 6 store» feriestedene i Vestfold fylke. Det er her de fleste sommerturistene bosetter seg når de er på ferie i Vestfold. Blant byene i fylket er Tønsberg og Stavern de to mest populære feriebyene, og de konkurrerer ofte årlig om hvem av dem som er størst på turisme dette året. Sandefjord og Åsgårdstrand ligger ofte på 3. og 4. plass, de mottar også svært mange sommerturister, men noe mindre enn Tønsberg og Stavern. Hytter og fritidsboliger er også svært dominerende i Vestfold fylke, og de områdene i fylket med mest konsentrasjon av hytter og fritidsboliger er bl.a. hele Færder kommune, Husøy i Tønsberg kommune, Melsomvik i Sandefjord kommune, og Ula og Brunlanes i Larvik kommune.

• Liste over fylkesordførere i Vestfold
• Viken
• Distrikter i Norge

• (no) Reiseguide for Vestfold
• (no) Vestregionsamarbeidet – et samarbeidsorgan for 15 kommuner vest for Oslo. Nettstedet ble sist oppdatert 2. oktober 2018