Norsk
[rediger]Substantiv
[rediger]fartm eller f (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- (fysikk) hastighet; hvor lang strekning man tilbakelegger per tidsenhet, symbol v
- (mer dagligdags, allment) Hvor fort noe skjer; il, fei
- Var det noe fart på festen i går, da?
- Det var ikke akkurat mye fart i Askeladden!
- (trafikk) (mest i sammensatte ord) ferdsel
- Den norske skipsfarten fikk et stort oppsving etter krigen.
Uttale
[rediger]Lyd (Oslouttale)Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).
Avledede termer
[rediger]Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| (ei) fart | farta | Telles ikke | (bokmål/nynorsk) | |
| ei fart | farta | farter | fartene | (bokmål/nynorsk) |
| (en) fart | farten | Telles ikke | (bokmål/riksmål) | |
| en fart | farten | farter | fartene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser
[rediger]tilbakelagt strekning per tidsenhet
dagligdags om tempo
kommersiell ferdsel
Verb
[rediger]fart (bokmål/riksmål/nynorsk)
Referanser
[rediger]- «fart» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «fart»i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
Engelsk
[rediger]Substantiv
[rediger]fart (flertall: farts)
Verb
[rediger]fart (tredje person entall presensfarts, presens partisippfarting, preteritum og perfektum partisippfarted)