Norsk
[rediger]
Substantiv
[rediger]fyrstikkm eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- trestikke med tupp av brennbart kjemikalium som brukes til å lage ild
Andre former
[rediger]Etymologi
[rediger]Uttale
[rediger]
Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett substantiv hokjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ei fyrstikk | fyrstikka | fyrstikker | fyrstikkene | (bokmål/nynorsk) |
| en fyrstikk | fyrstikken | fyrstikker | fyrstikkene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||