Norsk
[rediger]Substantiv
[rediger]klangfargem eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- (musikk) den subjektive opplevelsen av lyden til individuelle instrument uavhengig av volum og tonehøyde
Etymologi
[rediger]Uttale
[rediger]
Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ei klangfarge | klangfarga | klangfarger | klangfargene | (bokmål/nynorsk) |
| klangfarge | klangfargen | klangfarger | klangfargene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser
[rediger]musikkuttrykk
Referanser
[rediger]- «klangfarge» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «klangfarge»i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).