emosjon

De ulike emosjonene setter i gang bestemte reaksjonsmønstre i situasjoner der individet fortolker ulike stimuli på bestemte måter. Eksempelvis kan frykt aktiveres i situasjoner der personen oppfatter en ytre fare eller trussel, mens glede kan oppstå i sosialt og lystbetont samvær med andre.

Emosjoner kan også motivere individet til å igangsette handlinger og gi retning for atferd, for eksempel å oppsøke en person som man er forelsket i, trekke seg unna en person som man ikke liker, eller flykte eller gjemme seg hvis frykt er aktivert.

Emosjoner er også sentrale i hvordan mennesker kommuniserer med hverandre. Ulike emosjoner har ulike ansiktsuttrykk og kroppslige uttrykk som igjen vekker ulike reaksjoner i omgivelsene. For eksempel vil et trist ansikt og gråt vekke medfølelse og ønske om å gi trøst, mens smil og latter har en smittende effekt og utløser gjerne smil og latter hos andre.

Aktivering av grunnleggende emosjoner er knyttet til bestemte områder i hjernen som hjernestammen og særlig det limbiske systemet med hippocampus og amygdala. Disse hjerneområdene er involvert i integrering av sanseinntrykk (for eksempel andres ansiktsuttrykk) og i regulering av det autonome nervesystemet, inkludert hjerte- og karsystemet. I tillegg er disse systemene tett forbundet med det endokrine systemet som regulerer utskillelsen av hormoner i kroppen.

Til sammen bidrar en emosjonell aktivering i disse hjerneområdene til ulike indre opplevelser knyttet til behag/ubehag og lyst/ulyst, samt kroppslige forandringer som et økt spenningsnivå eller energinivå, endringer i pust, puls og kroppstemperatur og ulike fornemmelser i bryst- og mage-tarmsystemet som er forbundet med spesifikke emosjoner.

For eksempel vil sinne gi økt puls og økt kroppstemperatur som øker energiomsetningen i kroppen, noe som igjen gir styrke og kraft til handling. Engstelse og nervøsitet kan derimot kjennes som et sterkt ubehag i bryst- og mageregionen, med en påfølgende overaktivering av blæren og generelt et ønske om å komme vekk fra situasjonen.

Selv om moderne hjerneforskning har koblet aktivering av emosjoner til bestemte deler av hjernen, vil de fleste emosjoner aktivere flere hjerneområder og sette i gang en rekke kroppslige prosesser samtidig. Emosjoner kan også oppstå samtidig eller stå i konflikt med hverandre, som for eksempel sinne og fortvilelse eller glede og frykt (skrekkblandet fryd).

Mennesker har ulike terskler for aktivering av emosjoner og vil oppleve disse med ulik intensitet og hyppighet. Noen kjenner ofte på sterke emosjoner og kan føle seg veldig drevet av sine emosjonelle tilstander, mens andre kjenner lite på følelser eller lar seg i mindre grad påvirke av en emosjonell aktivering.

Dette kan skyldes både genetiske faktorer, tidligere erfaringer og miljøpåvirkning, samt subjektive fortolkninger av bestemte situasjoner. For eksempel vil en person med et engstelig temperament være mer utsatt for å reagere med en betydelig større fryktrespons i nye, sosiale situasjoner enn en person med en annen genetisk utrustning og andre tidligere erfaringer.

Til forskjell fra dyr kan mennesker påvirke opplevelsen og uttrykket av emosjoner gjennom emosjonsregulering. Mennesker kan både forsterke, dempe, holde tilbake eller undertrykke emosjoner, noe som innebærer at det ikke alltid er samsvar mellom hva et individ kjenner på innsiden og hva som uttrykkes på utsiden.

Mennesker som har et gjentagende mønster med manglende emosjonsregulering kan være mer utsatt for å utvikle psykiske lidelser som angst, depresjon og psykosomatiske lidelser, eller, i mer ekstreme tilfeller, utvikle ulike former for personlighetsforstyrrelser. Eksempler på manglende emosjonsregulering kan eksempelvis være å handle impulsivt, få stadige raserianfallå eller å konsekvent undertrykke emosjoner.

I motsetning til dette er emosjonsregulering evnen til å kjenne på, tolerere og uttrykke emosjoner på en tilpasset måte. God emosjonsregulering er i tillegg forbundet med selvkontroll, evne til behovsutsettelse, god psykisk helse, god sosial fungering og en evne til å nå langsiktige mål.

• se følelsesmessige forstyrrelser

Ett av Charles Darwins hovedverker, The expressions of the emotions in man and animals (1872), har vært toneangivende i forståelsen av hvordan emosjoner har utviklet seg gjennom evolusjonshistorien både hos dyr og mennesker. Emosjoner har i et evolusjonsperspektiv vært sentrale for menneskets overlevelse og tilpasning til omgivelsene, det vil si at de har en adaptiv funksjon for enkeltindivider og for mennesket som art. Evnen til å uttrykke emosjoner ligger med andre ord nedfelt i det menneskelige arvematerialet. Darwin viste blant annet at emosjonelle ansiktsuttrykk er påfallende like og gjenkjennbare på tvers av kulturer.

Gjennom emosjonelle uttrykk som frykt og sinne har dyr og mennesker kunnet kommunisere med hverandre, for eksempel ved å signalisere fare eller ønske om kontakt. Tradisjonen fra Darwin har blitt videreført til moderne evolusjonspsykologi, inkludert studier av universelle ansiktsuttrykk, teorier innenfor affektiv nevrovitenskap, samt til nyere psykologiske teorier omkring karakteristiske kjennetegn ved ulike grunnfølelser (basic emotions) og hvilke funksjoner de har.

Innenfor psykoterapifeltet har det også blitt utviklet flere terapiretninger og klinisk orienterte teorier som ser på hvordan psykiske plager henger sammen med emosjonell skjevutvikling og manglende håndtering av emosjoner.

Eksempler på dette er emosjonsfokusert terapi (EFT) eller affektbevissthetsmodellen. En sentral del av emosjonsorientert terapi er å hjelpe klienter til å komme mer i kontakt med sine grunnleggende og adaptive emosjoner, få bearbeidet indre emosjonelle konflikter og sår og dermed, gjennom dette, få et sunnere forhold til seg selv og andre.

• følelse
• affekt
• humør
• frykt
• glede
• gråt

• Darwin, C. (1872/1979). The expressions of the emotions in man and animals. Reprint. New York: St. Martin's Press.
• Greenberg, L.S. (2022). Emotion-focused therapy: Coaching clients to work through their feelings (2.utg). Washington, DC: American Psychological Association.
• Izard, C. E. (1977). Human Emotions. New York: Plenum Press
• Normann-Eide, T. (2020). Følelser – kjennetegn, funksjon og vrangsider. Oslo: Cappelen Damm.
• Panksepp, J. (1998a). Affective Neuroscience: The Foundations of Human and Animal Emotions. New York: Oxford University Press.