gråt
Gråt er et universelt emosjonelt uttrykk for tristhet, fortvilelse og sorg. Gråt kan utløses av mange ulike følelser og situasjoner, som sorg, frustrasjon, sinne, skyldfølelse og frykt. Gråt kan også utløses av positive følelser, som glede, stolthet eller der man blir rørt eller beveget. Gråt kan også ha fysiologiske årsaker, som smerte eller utmattelse.
Når man gråter, utskilles tårer fra tårekanalene. Ved kraftig gråt kan tårevæsken renne ned i nesehulen og øke produksjonen av neseslim (snørr). Dette kan føre til en rennende nese, samt gi økt spyttproduksjon i munnhulen.
Biologisk funksjon
Før gråten kommer, har det trolig bygget seg opp en indre spenningstilstand i kroppen som er knyttet til en økt aktivering av det sympatiske nervesystemet. Det kan kjennes som et ubehag i mellomgulvet, et økt trykk i brystet og en klump i halsen.
Når gråten kommer, aktiveres det parasympatiske nervesystemet, som gir en spenningsreduksjon blant annet ved at pustefrekvens og puls senkes, og stresshormoner (endorfiner og kortisol) skilles ut fra kroppen. På denne måten kan gråt og tåreproduksjon ha en beroligende effekt, og gi en følelse av lettelse, eller «renselse», etter at gråten opphører.
Hos personer som gråter på grunn dypt negative følelser, som eksempelvis av sinne eller utmattelse, vil det sympatiske nervesystemet være aktivert over en lengre periode. Som følge forblir kroppen anspent og hjerte- og pustefrekvensen forblir forhøyet. Dette kan slite ut personen og tappe kroppen for krefter.
Sosial funksjon
Gråt som uttrykk for tristhet og sorg utløser ofte støtte, omtanke og trøst fra andre. Ved at speilnevroner aktiveres i hjernen, kan gråt ha en smitteeffekt på samme måte som latter har.
Gråt hos barn
Gråt er spedbarnets første og viktigste kommunikasjonsmiddel før språket utvikles. Når spedbarnet gråter, trekkes omsorgsgiverens oppmerksomhet mot barnet, slik at hens grunnleggende behov kan dekkes. Studier har vist at spedbarnets gråt har ulike uttrykk ved sult, smerte og sinne. Omsorgsgiveren kan som regel skille mellom disse. Selv om det kan oppleves som at spebarn gråter hyppig, gråter de bare 3–10 prosent av tiden.
Kjønnsforskjeller
Å gråte for uttrykke følelser er mest utbredt blant små barn, og avtar gradvis frem mot 20-års alderen, med et lite oppsving i puberteten, særlig hos jenter. Det er klare kjønnsforskjeller mellom gutter og jenter gjennom tenårene, og studier viser at kvinner i vestlige land gråter to til fire ganger hyppigere enn menn.
Dette kan skyldes både genetiske og kulturelle forhold, som forskjeller i hormoner, ulike sosialiseringspraksiser, normative kjønnsroller og kulturelle føringer. Eksempelvis er det ikke uvanlig at gråting er mindre sosialt akseptert hos gutter enn det er hos jenter.
Gråt og personlighet
Studier viser at mennesker som gråter i passende doser blir oppfattet som mer sympatiske, vennlige og mindre aggressive enn andre. I moetsetning forbindes overdreven og hyppig gråt med emosjonell ustabilitet.
Noen studier har vist at personer som enten er høy på personlighetstrekket nevrotisisme eller som har mye empati, gråter mer enn andre. I motsetning til dette vil mennesker som sliter med å sette ord på egne følelser (aleksitymi) gråte mindre. De opplever også mindre positiv effekt av å vise tristhet utad.
Andre kilder til gråt
Gråt kan være et uttrykk for fysisk smerte eller andre ubehagelige, emosjonelle tilstander, som stress, skyldfølelse, frykt, frustrasjon eller sinne. Gråting kan også være et resultat av emosjonelt nedstemthet, depressive tilstander eller kompliserte sorgreaksjoner.
Gråt kan også utløses av å bli sterkt beveget, rørt, stolt eller takknemlig. Eksempelvis kan dette være å motta anerkjennelse eller applaus, oppleve noe vakkert og stemningsfullt, holde et nyfødt barn i armene eller kjenne på nasjonal stolthet over et idrettsprestasjon.
Intensjonell gråt
Instrumentell gråt er en form for gråt som uttrykkes for å oppnå noe fra omgivelsene. Barn kan eksemlevis gråte såkalte krokodilletårer, som kan være et forsøk på å få viljen sin eller utløse sympati. Dette utløser imidlertid ikke den samme empatien hos omsorgspersoner som annen gråt, fordi det oppfattes som mindre genuint.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Ekman, P. & Friesen, W. V. (2003). Unmasking the face. A guide to recognizing emotions from facial clues. Cambridge: Malor books.
- Nelson, K. J. (2005). Seeing through tears: crying and attachment. New York: NY: Routledge.
- Hasson, O. (2009). Emotional tears as biological signals. Evolutionary Psychology, 7, 363-370.
- Normann-Eide, T. (2020). Følelser – kjennetegn, funksjon og vrangsider: Oslo: Gyldendal
- Provine, R. R., Kronsnowski, K. A., & Brocato, N. W. (2009). Tearing: Breaktrough in human emotional signaling. Evolutionary Psychology, 7, 52-56.
- Vingerhoets, A. J. J. M. (2013). Why only human weep. Unraveling the mysteries of tears. Oxford: UK: Oxford University Press.
- Rottenberg, J., Bylsma, L. M. & Vingerhoets, A. J. J. M. (2008). Is Crying beneficial? Current Directions in Psychological Science, 17, 400-404.
- Vingerhoets, A. J. J. M., van der Ven, N. & van der Velden, Y. (2016). The social impact of emotional tears. Motivation and Emotion, 40, 455–463.
- Walter, C. (2006). Why do we cry? Scientific American Mind, 17(6), 44-51.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.