sorg
Sorg er en indre, psykologisk tilstand som innebærer en sterk emosjonell smerte, tristhet eller fortvilelse som ofte er utløst av et tap i personens liv som for eksempel dødsfall av en nærstående person. Sorg kan også utløses ved samlivsbrudd og skilsmisser, ved adskillelse og separasjon fra familie og venner, tap av kjæledyr, når voksne barn flytter hjemmefra eller ved overganger i livet som avslutning på et langt yrkesliv.
Individuelle forskjeller
Å miste en partner, ektefelle eller egne barn i død er en av de mest stressende livshendelsene et menneske opplever, og innebærer ofte en svekket kognitiv, fysisk og mellommenneskelig fungering. Det er imidlertid stor variasjon i hvordan sorg oppleves og bearbeides, samt varigheten av en sorgprosess. Dette avhenger blant annet av personens tidligere erfaringer og mestringsstil, hva slags type relasjon man har hatt til den avdøde, omstendigheter rundt dødsfallet, samt opplevelsen av sosial støtte før, under og etter dødsfallet.
Varighet
Et tett og langvarig emosjonelt bånd vil ofte gi sterkere og mer langvarige sorgreaksjoner. Noen vil også starte en sorgprosess i tiden før et forventet dødsfall for eksempel knyttet til et langt sykdomsforløp, mens plutselige dødsfall av en nær person ofte er en svært stressende og traumatiserende opplevelse og kan utløse en mer komplisert sorgprosess (se nedenfor). En komplisert relasjon til den avdøde kan også gjøre sorgarbeidet vanskelig.
Studier har vist at mellom 50-75 prosent av sørgende etter et dødsfall av en nærstående person gjennomgår en sorgprosess opptil ½ år. Opp imot 50 prosent av mennesker i sorg har en svekket sosial funksjon etter 6 måneder. Symptomene på sorg vil for de fleste avta i løpet av det første året, men for enkelte vil denne type symptomer vedvare over flere år. Dette gjelder særlig ved tap av barn og/eller ved en brå og uventet død. Mange opplever at sorg kan gå i bølger over tid, med økt intensitet for eksempel rundt merkedager og høytider, eller ved aktivering av minner knyttet til den avdøde. Det er også vanlig for etterlatte og kjenne økende positive følelser ovenfor den avdøde over tid, særlig der tilknytningen har vært langvarig, stabil og trygg.
Kjennetegn
Sorg kjennetegnes av både kroppslige og mentale reaksjoner.
Kroppslige reaksjoner
Mange får søvnforstyrrelser med innsovningsvansker eller hyppig oppvåkninger. Apetittforstyrrelser er også vanlig, med manglende sultfølelse, endringer i smaksopplevelse eller at mat og drikke ikke lenger frister. Mange opplever en vedvarende indre uro eller rastløshet knyttet til en økt sympatisk aktivering i det autonome nervesystemet, som er et tegn på at organismen er i en stresstilstand knyttet til tapsopplevelsen. Mange opplever også tap av energi og tiltakslyst, og blir passive, apatiske eller likegyldige.
Mentale reaksjoner
Typiske kognitive svekkelser er en opplevelse av hjernetåke eller å være frakoblet seg selv eller virkeligheten, samt problemer med glemsomhet og konsentrasjonsvansker. Tomhetsfølelse og opplevelse av meningsløshet er også vanlig. Av mer psykologiske prosesser er tapsopplevelser forbundet med vantro og sjokk over at det døde er borte, samt problemer med å finne mening i eller akseptere tapet, særlig der dødsfallet kom brått på. I tillegg til den emosjonelle smerten og tristheten kan den sørgende også kjenne på en rekke andre følelser som lengsel og savn etter den døde, irritabilitet og sinne, usikkerhet og frykt for fremtiden eller fremtidspessimisme, skyldfølelse eller opplevelse av å være ensom og forlatt. Selvopplevelsen kan bli preget av identitetstap eller identitetsforvirring tap for eksempel der man går over fra å være gift til å bli enke. Noen kan også få parapsykologiske sanseinntrykk eller såkalte godartede hallusinasjoner der man hører eller ser den døde eller fornemmer den dødes nærvær, eksempelvis hos eldre der relasjonen til den døde har vært tett over mange år.
Tristhet, sorg og depresjon
Følelsen tristhet er tett forbundet med sorg, og utløses ved ulike former for separasjon og tap i utvidet forstand. Både tristhet, fortvilelse og sorg er knyttet til opplevd adskillelse eller lengsel etter noe eller noen man er eller har vært knyttet til. Tristhet kan til forskjell fra sorg også utløses av andre type erfaringer, som mangel på mestring, tap av anseelse, samt ved opplevd kritikk eller avvisning.
Til forskjell fra tristhet og sorg, er depresjon en psykisk lidelse som i mange tilfeller ikke har noen klar utløsende årsak. Imidlertid har sorg og depresjon mange overlappende symptomer (se ovenfor) og for mange kan en depressiv episode være knyttet til en ubearbeidet sorg eller andre undertrykte, kompliserte følelser som sinne, skam eller skyld.
En sorg etter et tap kan også gli over i en mer depressiv tilstand med mer apati, tomhet og manglende håp for fremtiden, eller en vedvarende emosjonell og eksistensiell smerte som ikke gir slipp. En sorgprosess som stagnerer, kan også handle om at personen utviklet en vedvarende, komplisert sorgreaksjon (se nedenfor).
Komplisert sorg
Mellom 7 og 10 prosent av alle voksne mennesker som mister en nærstående person har en forlenget sorgreaksjon etter 1-2 år som i stor grad går utover deres relasjonelle, sosiale og/eller yrkesmessige funksjon. Dette omtales ofte som en komplisert sorgreaksjon eller forlenget sorgforstyrrelse (prolonged grief disorder). Plutselige eller brutale dødsfall som ulykker, drap, selvmord eller tap av egne barn, gir en økt risiko for kompliserte sorgreaksjoner hos de etterlatte.
Forlenget sorgforstyrrelse (FSF) er tatt inn som en egen diagnose i den europeiske diagnosemanualen ICD-11 som kom i 2019, mens forlenget, kompleks sorgforstyrrelse (Persistent Complex Bereavement Disorder, PCBD) står foreløpig i seksjon III DSM-V (2013), som innebærer at det er behov for mer forskning før den klassifiseres som en egen diagnose.
En komplisert, forlenget sorgforstyrrelse har mange likhetstrekk som vanlig sorg, men er mer gjennomgripende og varer over flere år. Symptomene overlapper både med depresjon og angstlidelser, særlig PTSD, hvis dødsfallet har vært traumatiserende for den etterlatte. FSF er preget av en overopptatthet av dødsfallet og/eller vedvarende savn og lengsel etter den døde, samt problemer med å akseptere tapet. FSF innebærer også en intensitet i den emosjonelle smerten en betydelig funksjonssvikt på flere områder i dagliglivet. Mange med FSF blir gående med et vedvarende, økt indre stressnivå og kan utvikle ulike psykosomatiske symptomer eller fysiske helseplager over tid. Søvnforstyrrelser er vanlig. Det er også en økt risiko for å utvikle medikament- eller rusavhengighet. Noen vil oppleve flashbacks eller uønskede, påtrengende minner eller mareritt knyttet til dødsfallet, noen vil fortsette å jakte etter svar eller klandre helsevesen eller andre for å ha gjort feil eller ikke gjort nok. Andre blir gående med en overdreven skyldfølelse og selvbebreidelser, mens andre igjen utvikler en fobisk unngåelse av alt som kan minne om dødsfallet eller den døde. Sosial tilbaketrekning, isolasjon og tap av mening, glede og interesse er også vanlig.
Behandling
Sorg er en normalreaksjon på tap og adskillelse, og skal ikke behandles bort. De fleste sorgprosesser trenger tid, hvor sorgen gradvis slipper mer og mer taket og hvor støtte fra familien, venner og sosialt nettverk kan bidra til lindring. Å gi uttrykk for tristhet eksempelvis gjennom gråt, samt det å ta imot omsorg og trøst etter et tap regnes for å være adaptivt, og bidrar til at sorgprosessen for mange går lettere.
Hvis sorgen går over i en vedvarende, komplisert sorgforstyrrelse eller utvikler seg til en depressiv lidelse som går utover personens funksjonsnivå i betydelig grad, kan behandling være indisert. Noen finner også trøst i å gå i sorggrupper. Forlenget sorgforstyrrelse kan blant annet behandles gjennom Forlenget sorgterapi (FST) som er utviklet i USA av professor i psykiatri Katherine Shear.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Bonanno, G.A. & Kaltman, S. (2001). The varieties of grief experience. Clinical Psychology Review, 21 (5), 705-734.
- Bonanno, G.A., Goorin, L., & Coifman, K.G. (2008). Sadness and Grief. I M. Lewis, & J.M. Haviland-Jones (red). Handbook of Emotions, 3.utgave (s. 17-31). New York: Guilford Press.
- Jordan, A. H. & Litz, B. T. (2014). Prolonged grief disorder: diagnostic, assessment, and treatment considerations. Professional Psychology: Research and Practice, 45, 180-187.
- Lundorff, M., Holmgren, H., Zacharie, R, Farver-Vestergaard, I., & O´Connor, M. (2017). Prevalence of prolonged grief disorder in adult bereavement: A systematic review and meta-analysis. Journal of Affective Disorders, 212, 138-149.
- Shear, M. K. (2015). Complicated Grief. The New England Journal of Medicine, 372, (2), 153-160.
- Shear, K., Frank, E., Houck, P. R. & Reynolds, C. F. (2005). Treatment of complicated grief. Journal of the American Medical Association, 293, 2601–2608.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.